Sosialisering Flashcards
Hva er soisialisering?
Sosialisering er en prosess der medlemmer av et samfunn lærer sosiale og intellektuelle normer og verdier, gjennom innlemming i sine respektive sosiale roller og samhandling med andre individer
Vi kan definere sosialisering som en prosess der nye medlemmer i et sosialt system føres inn i rollene og lærer de grunnleggende pliktene og rettighetene som medlem av systemet.
Familien
Familien
Familien står for den innledende fasen i sosialiseringsprosessen. Et barn lærer språk, normer, verdier, oppførsel osv. av foreldre, eldre søsken og andre nære familiemedlemmer. Barnet ser og hører på de voksne og etterligner gjerne det som blir gjort. Sosialiseringen i familien skjer i stor grad ved at barnet mer eller mindre identifiserer seg med de voksne som det er nær knyttet til. Det møter forventninger om å spise maten sin, pusse tennene, kle på seg selv, være høflig, ikke slå eller sparke andre barn og mange andre sosialt aksepterte regler for atferd. Familien har tradisjonelt sett vært den viktigste sosialiseringsagenten og blir fremdeles vurdert som viktig når det gjelder å forberede barna til samfunnet.
Familiens rolle og funksjoner har endret seg mye i løpet av de siste hundre årene. Selve familieenheten har krympet, og familien har så godt som ingen produksjonsoppgaver lenger. Offentlige institusjoner har overtatt mange av de omsorgs- og sosialiseringsoppgavene som familien hadde før. Vi sier gjerne at det har skjedd en funksjonstapping av familien.
Primærsosialisering
er den grunnleggende fasen av sosialiseringsprosessen. Den er viktig i de første leveårene og skjer i hovedsak i familien. Her spiller, mor, far, søsken og andre nære familiemedlemmer en viktig rolle. Primærsosialisering går ut på å føre et barn inn i generelle samfunnsroller, først og fremst rollen som selvstendig menneske, men også kjønnsrollene, samfunnsborgerrollen og de typiske rollene i de forskjellige primærgruppene et individ vanligvis blir medlem av.
Sekundærsosialiseringen
Sekundærsosialiseringen fører samfunnsmedlemmene inn i de rollene de kommer til å få i sekundærgrupper. Denne sosialiseringen kan foregå hele livet. Med sekundærgruppe mener vi større grupper vi opptrer i med kortere varighet, eller der det er hyppig bytte av medlemmer og sjeldnere personlig kontakt. Eksempler på slike grupper er arbeidsplassen, ulike klubber og foreninger.
Sosialiseringsprosessen
Sosialiseringsprosessen gjør at vi tilpasser oss samfunnet. Det foregår ved at omverdenen behandler oss på en bestemt måte. Vi blir sosialisert til å fylle bestemte roller. Samfunnsmedlemmene må sosialiseres. Det vil si at de må oppdras og læres opp for å tilpasse seg de reglene og verdiene samfunnet bygger på. Men denne opplæringen kan også ha som mål å gjøre menneskene i stand til å tenke selv, være kritiske og oppfinnsomme og delta aktivt og kreativt for å forbedre samfunnet.
Kjønnssosialisering
Vi kan si det enkelt: Vi blir født som gutt eller jente, og dette er begynnelsen på en prosess der kjønn får stor betydning for hvem vi er. Litt etter litt lærer de fleste barn at ikke alle blir møtt med like forventninger og krav fra omverdenen. Bevisst eller ubevisst er det ulike forventninger til atferden hos gutter og jenter. Barn lærer forskjellige måter å være på avhengig av om de er gutt eller jente. Gutter og jenter står overfor litt ulike normer. Når det blir knyttet spesielle normer til en person på grunn av kjønnet han eller hun har, snakker vi om en kjønnsrolle. I samfunnet er det slik at barn vokser inn i en kjønnsrolle, og atferden blir formet ut fra det.
Sosialisering i et moderne samfunn
Samfunnsendringer fører også til at sosialiseringsprosessen er i endring. En rekke av de tidligere familiefunksjonene er i dag overtatt av det offentlige, og de erfaringene foreldregenerasjonen selv har gjort gjennom årene, er ikke alltid viktige i forhold til det samfunnet barna møter. Barn og unge forstår de elektroniske mediene og vet hvordan de kan utnyttes, mens de voksne må forholde seg til en ny virkelighet med en kunnskap som er avleggs. Et perspektiv er at de nye mediene har ført til at generasjonskløften er blitt større.
Sosialiseringsprosessen handler i stor grad om overføring av kunnskap, verdier, normer og holdninger. Det tradisjonelle perspektivet er at det skjer en kulturoverføring fra voksne til unge. Sosialantropologen Margaret Mead fra USA bruker begrepet prefigurativ sosialisering om et foranderlig samfunn der barn og unge ikke på samme måte kan lære av tradisjonene og de eldre generasjonene. Her er det barn og ungdom som setter grenser for atferd og kunnskap. Ungdom lærer mer av hverandre enn av foreldre og lærere.
Identitet i et moderne samfunn
Sosiologen Thomas Ziehe (født 1935) sier at dagens samfunn er preget av kulturell frisetting. Han mener at sosialiseringen i stor grad er blitt preget av medier og annen teknologi, altså sekundærsosialisering. Tidligere var det en selvfølge at foreldrene skulle overføre sine verdier og kunnskaper til barna. Denne formen for sosialisering mener han har endret seg. Nå trenger ikke barna foreldrenes kunnskaper og erfaringer lenger, de er for «gammeldagse».
Identiteten hos ungdom er ikke i like stor grad som før avhengig av foreldres holdninger og erfaringer. I dag er det gjerne slik at jakten på egen identitet er noe som foregår gjennom hele livet, med stadige endringer av selvoppfatning og livsstil. Han mener derfor at dagens ungdom er kulturelt fristilt, i den betydningen at de former sine liv selv og i mindre grad er avhengige av den stillingen i samfunnet foreldrene deres har, og av hva de mener. I større grad har vi et samfunn som gir oss mulighet til å velge ulike og alternative livsformer. Den kulturelle frisettingen gjør at vi går fra et skjebnesamfunn inn i et valgsamfunn. Identitet er noe vi skaper oss selv i stedet for at vi arver den.
Venner og referansegrupper
En annen viktig sosialiseringsagent er venner, først og fremst jevnaldrende barn. Det står temmelig klart hvor sentral familien er i sosialiseringsprosessen, siden barn nesten uten unntak kontinuerlig blir formet av foreldrene sine fra fødselen av. Likevel er påvirkningen fra jevnaldrende venner svært viktig. Når barna er fra åtte til ti år, ja, kanskje enda tidligere, får venner mye å si for dem. I familien og på skolen spiller voksne autoritetspersoner en viktig rolle, men mange forskere legger vekt på at i vennegjengen foregår sosialiseringen som et samspill mellom likestilte. Her er friheten større til å prøve ulike roller og eksperimentere.
De jevnaldrende fungerer også som en referansegruppe. Det vil si en gruppe av mennesker vi har som ideal eller forbilde, og som vi identifiserer oss med og sammenligner oppfatningene våre og atferden vår med. Det er også vanlig å ta som referansegruppe grupper som blir vurdert som mer høyverdige enn oss selv, og dette kan være forfattere, popstjerner, fotballspillere eller finanskjendiser. Det er grupper som ofte utgjør positive referansegrupper. Det betyr at det er grupper som vi sammenligner oss med og ønsker å etterligne. En negativ referansegruppe er også grupper vi sammenligner oss med, men poenget er at vi anstrenger oss for ikke å etterligne dem, men heller å være det motsatte av disse gruppene.
samspill
viktig med samspill mellom mellom alle de sosialiseringsinstasene.
bronfenbrenner
Urie Bronfenbrenner var en psykolog som var opptatt av barns utvikling. Han laget en modell for å beskrive ulike miljøfaktorer og hvordan disse påvirker barnet.
Makronivået
På makronivået er barnet aldri til stede. Men det som skjer på dette nivået har likevel stor påvirkning på barnet. Eksempler kan være ulike politiske beslutninger som er viktige for det tilbudet barnet får i barnehager, på skolen, i helsevesenet og andre steder. Dette kan for eksempel være endringer i antallet lærere i skolen, eller antallet barn i en klasse.
På dette nivået finner vi blant annet forhold som kultur, religion og medier. Dette er faktorer som er langt unna barnet, men som likevel kan gripe direkte inn i barnets liv.
Eksonivået
På eksonivået finner vi arenaer der barnet som regel ikke er til stede selv, men som likevel påvirker det. Eksempler på slike arenaer er PPT, BUP og barnevernstjenesten. Barnet kan påvirkes direkte ved at det utredes og gjennomføres tiltak sammen med barnet. Barnet kan også påvirkes indirekte ved at lærere og foreldre får råd og veiledning.
ka være foreldre som er borte. bytte av lærer osv
Mesonivået
I mesonivået ser vi på hvordan de ulike arenaene i mikronivået spiller sammen, og hvordan det påvirker barnet. Mikrosystemene påvirker hverandre på forskjellige måter og barnet tar derfor med seg erfaringer fra en arena til en annen. For eksempel tar barnet med seg erfaringer hjemmefra til skolen og tilbake igjen. Det er viktig å ha kunnskap om dette for å kunne møte ulike barn på gode måter.
De ulike arenaene kan være atskilt fra hverandre. Barnet kan da oppleve ulike forventninger og signaler, og det utsettes for krysspress. For eksempel kan verdier i kameratgjengen, i hjemmet og i skolen komme i konflikt med hverandre.
Mikronivået
Mikronivået er der barnet er til stede og gjør noe selv. Her møter barnet andre mennesker ansikt til ansikt. Den viktigste arenaen er familien. Men barnehagen, skoleklassen, kameratgruppa, nabolaget og ulike fritidsaktiviteter er også en del av mikronivået.
Følelsene som barnet får overfor familiemedlemmmer er viktige for barnets utvikling. Familieforhold som er preget av kjærlighet, aksept, språklig stimulering, lek og lesing, er viktig når barnet møter andre barn og voksne på skolen og i barnehagen.
Barn har ulike behov og egenskaper. Et barn vil ha best utviklingsmuligheter om disse behovene og egenskapene samsvarer med de utfordringene barnet møter på ulike arenaer.
