Den profesjonelle læreren i samarbeid med andre Flashcards
Fra emneplan forM1GPE1200 Pedagogikk og elevkunnskap 1, emne 2
kan kommunisere og samarbeide med elever og foresatte i en mangfoldig og pluralistisk skole
har kunnskap om skolens samarbeidspartnere og hvordan disse bidrar til å sikre barn en god oppvekst
Lærerens samarbeidsrelasjoner
Kollagasamarbeid
Skole – hjem samarbeid
Tverrprofesjonelt samarbeid
PP-tjenesten
Skolehelsetjenesten
Barnevernet
Statped
BUP
Andre former for tverrprofesjonelt samarbeid
(f.eks. bibliotekarer, kunstnere, næringsliv, institusjoner)
PP- tjensten
PP-tjenesten skal hjelpe barn, ungdom og voksne med særlige behov gjennom utdanningsløpet.
PP-tjenestens mandat er regulert i opplæringsloven § 5-6 og barnehageloven § 19 c.
PP-tjenesten har både system- og individrettede arbeidsoppgaver. Det er viktig at oppgavene ses i sammenheng, og barn og elever med særlige behov skal ivaretas før tjenesten utfører andre oppgaver som for eksempel å bistå i skolemiljøsaker etter kapittel 9 A
Dersom det gjelder henvisning til PP- tjenesten for vurdering av barnet/elevens behov for spesialpedagogisk hjelp eller spesialundervisning er det kommunen eller fylkeskommunen, i et samarbeid med foreldrene/eleven, som sender henvisning til PP- tjenesten. Det skal foreligge et samtykke fra foreldrene/eleven før kommunen/fylkeskommunen sender en henvisning for sakkyndig vurdering.
PP-tjenesten kan samarbeide tverrfaglig på lokalt nivå, for eksempel med helsetjenesten eller barneverntjenesten, og på statlig nivå med for eksempel Statped eller psykiatriske tjenester.
- språk- og talevansker
- konsentrasjonsvansker
- sosiale- og emosjonelle vansker
- atferdsvansker
- syn- og hørselsvansker
- generelle lærevansker eller fagvansker
- lese- og skrivevansker
- matematikkvansker
- nonverbale lærevansker
Barnehageloven og opplæringsloven definerer ikke hvilke særskilte behov som kvalifiserer til spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning. Det er ikke avgjørende med diagnose og det må vurderes i hvert enkelt tilfelle hva som er behovet.
Skolehelsetjenten
Både PP-tjeneste og skolehelsetjenesten har støttefunksjoner overfor skolen. Mens PP- tjenesten først og fremst er rettet mot elevers læring, er skolehelsetjenestens fokus elevenes helse. Imidlertid er begge tjenestene opptatt av elevenes psykiske helse og forhold knyttet til elevenes læringsmiljø. Fokus i prosjektet «Et lag rundt eleven», er samarbeidet mellom hel- sesøster og ansatte i skolen. Tiltaket er derfor avgrenset til støttefunksjoner der det er natur- lig å inkludere helsesøster.
I følge helseforskriften §2.3 skal helsesøster jobbe mot elevenes fysiske og psykososiale mil- jø. Vi vil i dette prosjektet legge vekt på det psykososiale, selv om det fysiske miljøet også vil påvirke det psykososiale ved at det for ek- sempel gir muligheter for samhandling og opp- levelse av trygghet.
Barnevernet
Om veilederen: Felles barn, felles utfordringer og felles mål
Alle barn skal ha en trygg og forutsigbar skolehverdag der de opplever mestring og når sitt læringspotensial.
For å sikre at barn med tiltak fra barnevernet får en god omsorgs- og skolesituasjon, er det avgjørende at skolen og barnevernet har et godt og gjensidig samarbeid preget av tillitt, åpenhet og respekt. Dette krever at de har kunnskap om hverandres oppgaver, lover, ansvar og roller.
Statped
Statlig spesialpedagogisk tjeneste
BUP
BUP er et spesialisthelsetjenestetilbud til barn mellom 0-18 år. De tilbyr utredning, diagnostisering og behandling av barnepsykiatriske symptomer og tilstander. Du må få henvisning til BUP fra lege eller barnevernleder, bortsett fra ved øyeblikkelig hjelp.
Samarbeid med foreldre
Prinsipper for godt samarbeid:
- Symmetriske samarbeidsrelasjoner (dialog og likeverd)
- Myndiggjøring (involvering og medbestemmelse)
- Ressursorientering
- Samarbeidslekser
- Felles møteplasser
- Tilpasset samarbeid
Foreldrenes sosioøkonomiske status har signifikant betydning for elevenes læringsutbytte, men kan utjevnes hvis læreren klarer å stimulere elevenes engasjement (her eksemplifisert ved leseengasjement
Figur 1 viser at sosioøkonomisk status (SES) spiller en langt mindre rolle for elevenes leseprestasjoner enn leseengasjement (read. eng). I figuren er elevene delt inn i tre grupper både når det gjelder sosioøkonomisk status og leselyst. Figuren viser at det er mye større forskjell i leseskår mellom elever med høy og lav grad av leselyst enn mellom elever med høy og lav sosioøkonomisk bakgrunn. Det mest interessante er kanskje at elever fra hjem med lav sosioøkonomisk bakgrunn, men med høy leselyst, gjennomsnittlig skårer bedre enn elever med middels og høy sosioøkonomisk bakgrunn, men med mindre leselyst. En positiv slutning som kan trekkes av dette er at selv om skolen ikke kan endre elevenes sosiale status, er det faktisk mulig å gjøre noe med deres holdninger og engasjement når det gjelder lesing.
Den positive sammenhengen mellom leseengasjement og prestasjoner i lesing er ganske sikkert uttrykk for en gjensidig positiv påvirkning. De som leser mye, får mer lesetrening og blir dermed flinkere til å lese. På samme måte har gode leseferdigheter en positiv effekt på motivasjonen, fordi det er morsommere å gjøre noe en er god til enn å gjøre noe en ikke mestrer. Mangel på inspirasjon eller lesestoff i hjemmet er neppe den eneste forklaringen på at elever ikke leser frivillig. En grunn kan selvsagt være at de sliter med store lesevansker og forbinder lesing med negative opplevelser og følelse av nederlag, men for svært mange handler det nok rett og slett om at det finnes en rekke andre aktiviteter som frister mer, for eksempel dataspill, tv og video. Den stadig økende forekomsten av slike tilbud har nok hatt en tendens til å utkonkurrere lesing som fritidsaktivitet, særlig blant gutter. Selv om forskning viser at de som leser mye i fritiden, er bedre lesere enn de som sjelden eller aldri gjør det, hjelper det ikke å tvinge noen til å lese. Elevene må enten ha en genuin interesse eller lyst til å lese, eller de må forstå at lesingen er nødvendig for å oppnå det de ønsker.
Eksempler på ‘tilpasset samarbeid’
I filmen får vi også være med på en foreldresamtale med et annet minoritetsspråklig foreldrepar som også er nye ved skolen. Teamlederen informerer blant annet om kartlegging av elevens ferdigheter i norsk og informerer om læreplan i grunnleggende norsk og tospråklig opplæring. Foreldrene på filmen gir tilbakemelding om hvor viktig det er at de får muligheten til å samtale med tolk. De opplever at de da unngår misforståelser og får muligheten til å delta aktivt i samtalen med lærerne.
Rektor presiserer at alle foreldre skal oppleve å få den hjelpen de har behov for og at tilpasset informasjon til foreldre er like viktig som tilpasset opplæring til elever.
Teamleder legger vekt på noen av rutinene de har for å nå alle foreldre:
- Benytte tolk eller tospråklig lærer i samtale med foreldre
- Ringe hjem for å informere om foreldremøte
- Formøte med språklige minoritetsforeldre og tospråklige lærere før det ordinære foreldremøtet. Ulik informasjon blir gjennomgått, forklart og diskutert
se barnevern
se barnevern
DIALOG OG SAMARBEID
Det skal være dialog mellom skolen/AKS og hjemmet om elevenes trivsel, og deres faglige og sosiale utvikling.
• Skolen har hovedansvaret for å tilrettelegge for samarbeid. Skolen
skal gi deg nødvendig informasjon, møte deg med åpenhet og respekt og invitere til dialog for elevens beste.
- God og tillitsfull dialog er et gjensidig ansvar. I samarbeidet om elevens beste, bør skole/AKS og foresatte informere hverandre om forhold som kan påvirke elevens trivsel og skolehverdag.
- Informasjon om hva foresatte mener om skolen er viktig for å skape en god skole for alle. Du kan si din mening om skolen din i Osloskolens foreldreundersøkelser og i dialog med skolens medarbeidere.
LÆRING OG MESTRING
Du er barnets nærmeste omsorgsperson og skolens viktigste partner.
- Foresattes interesse for det som skjer på skolen har stor betydning for elevens motivasjon og mestring, uavhengig av hva du kan om skolen og i fagene.
- Skolen har hovedansvaret for undervisningen og aktiviteter i skolens regi.
• Elevene skal få opplæring tilpasset sine faglige forutsetninger og oppleve tilhørighet til fellesskapet.
Skolens medarbeidere samarbeider om elevens opplæring, følger
med på elevens faglige utvikling og er i dialog
med hjemmet om dette.
TRIVSEL OG TRYGGHET
Alle elever har rett til å ha det bra på skolen og AKS. Et trygt og godt skole- miljø fremmer helse, trivsel og læring.
• Alle medarbeidere har plikt til å følge opp at elevene har et trygt og godt skolemiljø.
Vi håper du som er foresatt vil bidra til å skape en inkluderende skole, hvor elevene lærer og trives sammen. Vis at du bryr deg, både om eget barn og om at de andre elevene har det bra på skolen. Delta på klassearrangement, og bli kjent med de andre barna i klassen og foreldrene deres.
Det kan av og til være vanskelig å oppdage at elever ikke har det godt på skolen. Si fra til læreren eller en annen på skolen hvis du
er bekymret for ditt barns eller andre barns
trivsel.
Slik kan du være med å påvirke
Foresatte er en del av det utvidede klassemiljøet. Dere inviteres til å delta og bidra, på både skolen og AKS. For eksempel kan foresatte støtte og oppmuntre elevene og skolen til å sette i gang med sosiale og inkluderende aktiviteter.
- Foreldremøtene er en n arena for å møte andre foresatte, lærerne, medarbeiderne i AKS og skoleledelsen. På foreldremøter gir skolen informasjon om undervisning og skolemiljø som gjelder hele elevgruppen, og dere kan stille spørsmål. Dere kan også be klassekontakten, FAU-kontakten eller læreren om å ta opp saker.
- I utviklingssamtalen gir læreren tilbakemelding om hva eleven mestrer faglig og sosialt. Eleven, foresatte og kontaktlæreren diskuterer hva det er spesielt viktig å arbeide med videre.
- Foreldrene på skolen velger et arbeidsutvalg, FAU, med representanter fra hver klasse som møtes jevnlig på skolen. FAU behandler saker på vegne av de foresatte og samarbeider med skolens ledelse om tiltak for skolemiljøet. FAU-representanter fra 1.–4. trinn samarbeider med AKS om lokale planer. FAU informerer foresatte om sakene som behandles.
- Driftsstyret er skolens øverste organ. Driftsstyret vedtar skolens budsjett, samt strategisk plan og årsplan. Driftsstyret har representanter fra elevene (ikke barnetrinn), foresatte, ansatte og eksterne. Rektor er sekretær for driftsstyret.
- Skolemiljøutvalget (SMU) har som oppgave å sikre at skolen arbeider systematisk for et godt skolemiljø. SMU skal spille en aktiv rolle i arbeidet blant annet med skolens handlingsplan og arbeidet med partnerskap mot mobbing.
