Klasseledelse og læringsmiljø Flashcards
1
Q
Klasseleiing?
A
Sosial leiing: Autentisitet Ledelsesstil Uro og bråk Motivasjon Konflikthåndtering
Fag eller didaktisk leiing:
DRM
Planlegging av tidsbruk, overganger
Fagleg motivasjon
Klasseledelse har både et sosial og et faglig perspektiv. Det er ingen motsetning mellom det å ha faglig ledelse i klassen og det å ha god relasjon til elevene
2
Q
Fagleg- eller didaktisk leiing
A
Fagkunnskap gir personleg sjølvtillit
Tillit til elevane sitt ønskje om å ville sitt eige beste
- Tillit er både fag og sosialt
DRM
- Strategisk klasseleiing
- Situasjonsbestemt klasseleiing
Tidsplanlegging
- Overgangar?
3
Q
Sosialleiing SE
A
🔷Individorientert leiing
- Autentisitet
- Samsvar mellom væremåte, gjeremåte og det du seier
Eks. Om du er sint på ein elev. Kva gjer du?
🎈Kommunikasjonsanalyse
🎈Transaksjonsanalyse
🎈Kven er ok i samtalen, og kven er ikkje ok?
🎈Viktige stikkord: Tillit, Tryggleik, Medverknad og eigarkjensle
Du kan ikkje implementere tryggleik og tillit i eit klasserom, men det kan utviklast i samspel mellom ulike menneske.
Leiarstil: Autoritær Autoritativ Ettergiven Forsømmande
4
Q
God kommunikasjon
A
- Observere andres ansikter
- Oppfatte andre personers ansikter
- Lytte til hva andre sier
- Oppfatte hva andre sier
- Kjenner etter på egne reaksjoner basert på erfaringene
- Eige ansiktsuttrykk
- Eige handlingsmønster, oppførsel
- Kva er det du seier og korleis seier du det
5
Q
Relasjonsorientert leiing
A
- Å arbeide med klassekulturen
- Regeler i klassen
🔷Eit spørsmål om etikk
🔷Når kan elevane være med å bestemme reglane (tillit og demokratisk tenking)
🔷Som lærer er du både regellagar, trenar, spelar, politietterforskar og dommar
Kva er din autoritet i dette klasserommet?
Regelautoritet Lærarautoritet Klassen (medelever) som autoritet Eigenautoritet Andre?
6
Q
Makt og autoritet
A
Å være leiar er å ha makt:
- Makt ut frå posisjon (profesjonell lærer)
- Makt som person (relasjonsorientering)
- Kjønn?
- Makt som ekspert (kunnskapsformidlar)
Makt kan brukast positivt eller negativt
Makt er å ha ansvar
Makt kan føre til at andre føler seg mindreverdig
7
Q
Uro og motivasjon
Kva er det som gjer at det er bråk i ein time?
A
🔷Systemforklaring
- Elevens bakgrunn
- Manglande motivasjon
🔷Individforklaring
- Eksternalisert forklaring
- Internalisert forklaring
- Er det læraren som ikkje er god nok?
Sjølvtillit, førebygging og etterarbeid (jamf. Strategisk og situasjonsbestemt klasseleiing)
8
Q
Læringsmiljø
A
Det som har innverknad på den enkelte elevs høve til å utvikle seg (lære):
- Elev-elevrelasjonen
- Lærar-elevrelasjonen
- Skulen og friminutt
- Leiing og skulekultur
- Heimesituasjon
9
Q
Elev-elevrelasjonen
A
Kor mange relasjonar er det i en klasse på 21 elever?
- kommunikasjonsmønster, språkbruk, makt og kulturelle verdier
- Kven snakker med kven?
- Korleis snakker dei med kvarandre?
Kva er makt mellom elevane?
- Mindreverdig og ønskje om å framheve seg sjølv
Ulike klassekulturar:
- Konkurransekultur
- Mestringskultur
- Omsorgskultur
Kva kjenneteiknar ein positiv læringskultur?
Korleis skape ein kultur der det er lov å prøve, lov å gjere feil, lov å le, lov å
10
Q
Lærer-elevrelasjonen
A
Individorientering
Relasjonsorientering
Arbeid med tabellen side 455 Imsen, 2016 Lærerens verden
Forklar tabellen
Kvifor er tabellen så dualistisk?
Kunne vi tenke oss tabellen på ein mindre dualistisk måte?
11
Q
Heim-skulesamarbeid
A
Informasjonsplikt
Dialog og drøfting av eleven
- Sosial eller faglig
- Forsette sin oppleving av son eller dotter
- Læraren si oppleving av enkeltsituasjonar
Pedagogisk medvirkning
12
Q
Om skuleleiinga
A
- Skuleleiinga skal vere din leiar og skal gje deg tillit, tryggleik og medverknad (myndiggjering)
- Myndiggjering av den tilsette er viktig for at dei skal gjere ein god jobb
- Du skal føle at du kan gå til leiinga med dine problem og få støtte der
- Ein lærar skal ikkje stå aleine med sine utfordringer
- Kjenn dine rettar ovanfor leiinga, slik du skal lære elevane å kjenne sine rettar som elevar i Norsk skule.
13
Q
Klasseledelse – defineres som
A
Lærerens ferdigheter til å: • ..skape et positivt klima eller læringsmiljø • ..etablere og bevare arbeidsro • ..motivere elevene til arbeidsinnsats • ..planlegge, tilrettelegge og gjennomføre
14
Q
Effektiv klasseledelse handler om
A
hvordan læreren forutser og forebygger uro og andre problemer i klassesituasjonen, for eksempel ved å si hva som var følgene eller konsekvensene av uønsket atferd.
15
Q
Ripple effekten
A
kan brukes i positiv retning – gi ros, så sprer det seg gode vibrasjoner i klassen.
16
Q
acob Kounin – fant dyktige lærere, som ledet gjennom
A
Nærvær (withitness)
• Kontakt med hele klassen, skanner klasserommet, har øynene på hele
klassen
• Samtidighet/oppmerksomhet
- Gjør flere ting samtidig, fanger klassen og enkeltelevers oppmerksomhet
- Kontinuitet og tempo
- Fortløpende læringsaktiviteter i passe tempo
- Årvåkenhet og troverdighet
- Holde elevene engasjert – involvere elevene
- Utfordrende arbeidsoppgaver og variasjon i undervisningen
- Skifte mellom aktiviteter: Smidige overganger, også her god kontakt med
klassen
17
Q
Andre forskningsrapporter viser
A
- Et omsorgsfullt læringsmiljø fremmer elevenes læring
- Vennlig, omsorgsfull lærer – warm demanders (Van der Grift 2007)
- Lærer må se læring og undervisning fra elevenes perspektiv:
- Feedback er viktig (Hattie 2009) – fra lærer til elev og fra elev til lærer • Elever viser hva de forstår, hvordan de lærer,
- at de lærer
18
Q
Tre lærerkompetanser - knyttes til elevers læring
A
- Læreren skal ha evne til å inngå i og opprettholde en sosial relasjon til den enkelte elev.
- Læreren skal ha kompetanse i å lede klasser og undervisningsforløp samt i å utvikle og overholde regler.
- Læreren skal ha den faglige og fagdidaktiske kompetansen som er nødvendig i undervisningen.
19
Q
Relasjoner til elevene
A
- Relasjon til elevene: en lærer som er støttende, tar med elevenes initiativer, motiverer – bidrar til å øke elevers læring, både faglig og sosialt. Åpen kommunikasjon.
- At elever er i aktivitet og kan ta initiativ og regulere aktiviteter i klassen, bidrar også til godt utbytte.
- Hvis lærer er dominerende og ikke innstilt på samarbeid, vil elever få lav motivasjon og selvtillit.
20
Q
Relasjonsbygging -kontinuerlig
A
- Handler om elevstøttende ledelse og at lærer har elevsentrert praksis – særlig på barnetrinnet,
- Relasjonen til elever – se og anerkjenne, skape kontakt, trygghet for alle, nå fram til alle
- Relasjoner mellom elever – bli kjent med hverandre, få venner, like hverandre
- forventninger til elevene, faglig og sosialt.
21
Q
Å etablere struktur, regler og rutiner
A
- Oppstart av timer
- Klargjøring av mål, innhold og forventninger
- Overganger i timer
- Avslutning av et undervisningsløp
- Dette handler om mer enn å ha ro og orden i timen
22
Q
God strukturering
A
- Planlegging av undervisning, at materiell er klart og minimal tid brukes på å komme i gang.
- Klare læringsmål - detaljert plan for timen.
• Tydelig og styrt oppstart, overganger og avslutning av
undervisningsforløp.
- Forutsigbarhet og gjenkjennelighet er av stor betydning for elevene.
- Kollektive instruksjoner og beskjeder.
- Håndheving av regler og håndtering av konflikter.
23
Q
Proaktiv, sammenheng til et positivt læringsmiljø
A
- Ledelse er først og fremst en proaktiv virksomhet, at en har klar struktur, tydelige ideer om hva elever skal lære, at nytt stoff knyttes til det kjente og at det er høye forventninger til elevene
- Læringsmiljøet er viktig for motivasjon og resultat
24
Q
Strategisk og situasjonsbestemt ledelse
A
- Strategisk ledelse – er lærerens planlegging og forberedelser ut fra læreplan, forskning, egne erfaringer og kjennskap til elevene
- Er grunnleggende viktig for å kunne utøve god ledelse
- Situasjonsbestemt ledelse – spontant i møte med elevene. Umiddelbare situasjoner som krever handling
25
Et eksempel
* Mål: Mest mulig læring ved at elever støtter hverandre faglig og sosialt og gir hverandre gode og trygge dager.
* Tiltak: Jobbe gjennom den gode relasjonen du har til klassen. Elevsamtaler. Finne ut, være detektiv...
* Samtaler med klassen – hva kan vi gjøre for at alle skal ha det bra, også når de vil gjøre lekser?
* Være godt forberedt, vise sammenhengen mellom de ulike delene av fagstoffet. Bruke innarbeidet struktur. Bruke og repetere reglene.
* Kontakte foreldre.
• Vurdering: I løpet av to til tre uker, se om dette endrer seg. Ha daglig
oppfølging med elever, starte med den som har det vanskelig.
• F eks dagbok, små samtaler, skrive e-post til lærer. Gi oppmerksomhet
26
Gi tydelige forventninger til elevene og motivere
* Høye og realistiske forventninger
* Gi utfordringer
* Ha høyt driv i læringsaktivitetene
* Ikke bare enkle veier – må anstrenge seg for å lære
* Aksept for å gjøre feil – og prøve på nytt
* Utholdenhet
27
Etablere en god læringskultur
* Utvikle en positiv holdning til læring
* Sosialt og kulturelt fellesskap som støtter opp under læringsprosesser
* Elevene i mellom – og lærer-elever
* Inkluderende fellesskap
* God klasseledelse gjør at lærer får elevenes tillit
28
Klasseledelse 2
Klasseledelse handler om læreres kunnskaper, ferdigheter, holdninger og atferd i forebygging og reduksjon av bråk og uro i timene,
Retningslinjer for å holde kontroll og skape produktiv arbeidsro etter prinsippet om laveste inngrepsnivå,
Klasseledelse bygger på positive relasjoner, men også på god undervisning, klassens læringsmiljø og rammefaktorer,
Læreren må kunne ”lese” klassen for å kunne holde elevene oppmerksomme og fokuserte på undervisning og læringsoppgaver,
Gode klasseledere er proaktive lærere som arbeider pågående og utholdende for å skape et positivt læringsmiljø og sosialt kompetente elever.
29
Klasseledelse – hva sier forskningen?
Miljøets atferdsregulerende funksjon, bygningsmessige muligheter og begrensninger, innrede klasserommet funksjonelt, plassere elevene strategisk, og modifisere det fysiske læringsmiljøet.
Gode elev-lærerrelasjoner er en forutsetning for et godt læringsmiljø og handler om et godt forhold til elever enkeltvis og i forhold til klassen.
Hensiktsmessige regler og rutiner er få og korte, de drøftes med elevene og formidler hva de forventes å gjøre.
Konsekvenser som er positive og slik at alle elever får oppleve ros, anerkjennelse og oppmuntring, men også negative for regelbrudd , og helst på lavest virksomme tiltaksnivå,
Oppmerksomhet slik at læreren til enhver tid har overblikk over hva som foregår i klassen og som reagerer proaktivt,
Balanserte og objektive lærere som kan forebygge og mestrer vanskelige situasjoner og konflikter, med god emosjonsregulering og konstruktive tilbakemeldinger.
30
Å etablere positive lærer elev relasjon
Gode relasjoner skapes gjennom gode felles erfaringer,
Bli kjent med alle elevene
Finn ut noe om elevens interesser og snakk om disse,
Oppmuntre eleven til å bidra i diskusjoner og felles aktiviteter,
Snakk med elever om framtidsplaner og muligheter,
Snakk med elever om konsekvenser av problematferd,
Vis elevene at du bryr deg om dem og at du er opptatt av at
han/hun skal lykkes i skolen,
Kommenter viktige hendelser i elevens liv,
Bruk humor,
Vær raus med oppmuntring og anerkjennelse,
Sett grenser og marker din egen integritet.
31
Elevsentrert klasseldelse
Klassemiljøet som læringsfellesskap bygger på positive relasjoner, samarbeid, deltakelse og støtte,
Målet for en elevsentrert tilnærming er et inkluderende fellesskap hvor alle elever deltar og samarbeider med hverandre og læreren
God klasseledelse forutsetter at elevene samarbeider og er villige til å bidra, at de integrerer normer og verdier og motiveres for prososial atferd
Men elevene må bevisstgjøres på hvordan de kan gjøre skoledagen tryggere, triveligere og mer lærerik og bekreftede for hverandre
32
1. Atferdsregulering:
Oppmuntrer elevene til å bidra til et godt lærings- og psykososialt miljø gjennom sosialt kompetent atferd,
Tydelig klasseledelse innebærer atferdsregulering i klasserommet,
Positive læringssituasjoner ved at lærere viser «omsorgsfull kontroll»: dvs kombinasjonen av omsorg og kontroll,
Virksomme tiltak for atferds- regulering i friminutt er styrking og spesialisering av inspeksjon.
33
2. Relasjonsarbeid lærer- elev og skole - hjem
er læreres arbeid for å skape gode relasjoner til elevene, men også om skolens relasjoner til foreldre
34
3. Miljøbygging
er tiltak som fremmer tilhørighet, inkludering, fellesskap og samhold mellom elevene i klassen eller på skolen
De fire vanligste aktivitetene er:
• introduksjonsopplegg ved skolestart,
• aktivitetstilbud i friminutt og
• tilrettelegging for vennskap for elever som strever sosialt.
35
”Miljøets atferdsregulerende
| funksjon
”Miljøets
Det fysiske miljøet påvirker elevenes atferd og oppmerksomhet og dermed deres læringsutbytte,
En kritisk analyse av hvordan uteområder, garderober, ganger, trapper, innredning, og plassering påvirker elevenes atferd,
Vurdere om undervisningen kan foregå andre steder,
Undervisningsrommet bør innredes slik at det fleksibelt kan tilpasses undervisningens mål og aktiviteter
– – – – –
Strategisk innredning og inndeling av klasserommet, Bevisst plassering av elever,
Unngå trengsel og køer - de skaper friksjon og konflikter,
Læreren kan se og raskt nå fram til alle elever Materiell og utstyr er lett tilgjengelig.
36
«Hva er en god lærer
De to viktigste kriteriene:
– Hva lærere kan skape av engasjement og innsats hos elever heller enn
hva lærere selv gjør,
– Undervisningskvalitet og læringsmiljø slik elevene oppfatter det,
Lærerforventninger (),
Pedagogikksyn, bl.a. et statisk eller dynamisk læringssyn, Åpenhet i forhold til elevenes tilbakemeldinger,
Trygt klasseromsklima der det er lov å gjøre feil,
Klare mål kriterier for gode prestasjoner
«Dyktige lærere kan kompensere for dårlige skoler»
37
Positive forventninger
Konkrete og tydelige forventninger til elevenes arbeidsinnsats, produktivitet og atferd og som er felles for alle skolens ansatte
Alle elever møtes med positive forventninger om at de kan lære noe på skolen – «alle kan ikke lære like mye, men alle kan lære noe»,
elever lever opp og ned til lærerenes forventinger til innsats, prestasjoner og oppførsel
Forventninger må formidles til elevene, både formelt og uformelt,
Like viktig som gode avgangskarakterer er det å avslutte grunnskolen med motivasjon for å lære mer.
38
«Proaktiv klasseledelse»
Forebygging er lettere enn å gripe inn når konflikter og utagering har tatt av,
Fokusert oppmerksomhet og overblikk - når elevene er bevisste på at læreren følger med på det som skjer i hele klasserommet
–
Simultankapasitet - å ta seg av flere hendelser samtidig som å korrigere elevene uten å avbryte undervisningen
God framdrift - i timene og godt organiserte situasjonsskifter
Korte og umiddelbare tilbakemeldinger som ikke innbyr til videre diskusjon,
Kollektive tiltak prioriteres foran individuelle i timer med sammen holdt undervisning ( gruppefokus, startsignal, bevegelse).
39
Ros og oppmuntrig til alle
Oppmuntring: ”du klarer dette”, ”jeg ser at du har jobbet hardt med dette”, ”husk at du har fått til dette før”, ”jeg tror at du kan klare det”, ”dette går litt bedre for hver gang»,
Formidler at eleven selv og hans eller hennes innsats og anstrengelser blir lagt merke til, og blir verdsatt,
Alle elever bør roses minst én gang per dag og lærere kan gjerne loggføre virksomheten,
Rose at elever fullfører oppgaver, følger med og følger lærerens beskjeder.
