Det mangfoldige klasserommet Flashcards
mål:
Dagens samfunn er preget av mangfold og pluralisme. Til skolen kommer barn og unge som har del i ulike kulturer, religioner, livssyn og levemåter. I tillegg er det stor variasjon i elevenes sosiale bakgrunn og språklige tilhørighet. Skolen trenger lærere som kontinuerlig arbeider med å skape et inkluderende klasserom. Temaer som berører mangfold, pluralisme, demokrati og etikk er basert på et flerfaglig samarbeid mellom pedagogikk, RLE og samfunnsfag.
Pluralisme
Betyr mangfold og i et moderne samfunn innebærer det at man inkluderer og fordeler maktbalansen mellom ulike kulturer, livssyn, levesett og politiske ståsted.
Den kompetente lærer
- kan kritisk analysere og anvende skolens verdigrunnlag
- har kunnskap om barn og unges identitetsutvikling og livsverden
- har kunnskap om forholdet mellom identitet, livssyn og verdier hos elever
- kan kommunisere og samarbeide med elever og foresatte med ulike livssyn, ulike sosiale bakgrunner, og ulike språklige tilhørigheter
Livssyn
- Et livssyn er et menneskes helhetsforståelse av egen tilværelse ut fra visse grunnleggende verdier
- Et menneske er seg mer eller mindre bevisst sitt eget livssyn
- Religion, filosofi og sekulære tanketradisjoner leverer alle viktige bidrag til utformingen av et livssyn
- Et livssyn dannes på bakgrunn av kulturen og fellesskapet rundt et menneske, og på bakgrunn av individuelle valg og preferanser
Religion
- Det har vist seg svært vanskelig å bli enig om en enkel og grei definisjon på hva religion er
- Dette skyldes den store variasjonen mellom religioner, men også innad i religioner
- Vi finner religioner med og uten guder – så vel som med og uten hellige skrifter
- Felles for religion er at den ser og setter menneskelivet inn i en mer omfattende fortolkningsramme enn det umiddelbare
Undersøkelse blant ungdomsskoleelever i 2010
Elever opplever det som viktig å ha kunnskap om religioner, livssyn, religiøsitet og religiøs praksis
- for å forstå nyhetsbildet - for å kunne utvikle bedre kommunikasjon og samhandling i klasserommet, og for å utvikle sosiale relasjoner og nettverk - for å etablere toleranse og mellommenneskelig forståelse - for å kunne arbeide med egen meningsdanning og identitet
Elevene opplever at de lever i en global verden og etterspør kunnskaper som ruster dem for mobilitet og forståelse
Østberg er opptatt av at læreren søker å utvikle et verdifellesskap med foreldre
- å ta utgangspunkt i skolens og foreldrenes felles ønske om barnas ve og vel
- å utvikle og uttrykke respekt for islam, både i kommunikasjon med foreldre og barn, og i skolens innholdsmessige og organisatoriske opplegg
Opplæringslovens § 2-3 a. Fritak frå aktivitetar m.m. i opplæringa
Elevar skal etter skriftleg melding frå foreldra få fritak
frå dei delar av undervisninga ved den enkelte skolen som dei ut frå eigen religion eller eige livssyn opplever som utøving av ein annan religion eller tilslutning til eit anna livssyn,
eller som dei på same grunnlag opplever som støytande eller krenkjande.
Det er ikkje nødvendig å grunngi melding om fritak etter første punktum.
Det kan ikkje krevjast fritak frå opplæring om kunnskapsinnhaldet i dei ulike emna i læreplanen.
Fritak, til opplæringslovens kapittel 2, par. 2-3 a
Opplæringsloven åpner altså for fritak fra deler av opplæringen. Elevene kan bli fritatt fra følgende:
- De deler av et fag som kan oppleves som religionsutøvelse eller tilslutning til annen religion eller livssyn. Eksempel: salmesang i KRLE
- Deler av fag og undervisning som kan oppleves som krenkende eller støtende ut fra religions- og livssynsbakgrunn. Eksempel: tegning i klasserommet vs. billedforbudet i islam
Merk:
Paragrafen er ikke knyttet til den lovparagrafen som omhandler KRLE (§ 2-4)
KRLE-faget nevnes ikke i fritaksbestemmelsen, fordi denne gjelder opplæringen i sin helhet. KRLE er altså ikke noe spesielt fag med hensyn til fritak, fag som musikk og kroppsøving er like aktuelle
Fritak
Ikke spesielt knyttet til KRLE
Skolen skal informere om fritak hvert år
Foreldre og elever over 15 år kan melde unntak uten begrunnelse
Melding om fritak kan leveres på mange måter
Skolen skal skriftliggjøre alle fritaksmeldinger
Skolen skal være smidig og samarbeidsvillig
Skolens ledelse skal innvilge fritak og begrunne eventuelle avslag
Det er ikke fritak fra kunnskapsstoffet, men fra arbeidsmåtene
Opplæringslovens § 2-3 a i sin helhet
Skolen skal vise respekt for elevane og foreldra sine religiøse og filosofiske overtydingar og sikre retten til likeverdig opplæring.
Elevar skal etter skriftleg melding frå foreldra få fritak frå dei delar av undervisninga ved den enkelte skolen som dei ut frå eigen religion eller eige livssyn opplever som utøving av ein annan religion eller tilslutning til eit anna livssyn, eller som dei på same grunnlag opplever som støytande eller krenkjande. Det er ikkje nødvendig å grunngi melding om fritak etter første punktum.
Det kan ikkje krevjast fritak frå opplæring om kunnskapsinnhaldet i dei ulike emna i læreplanen. Dersom skolen på eit slikt grunnlag ikkje godtek ei melding om fritak, må skolen behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova.
Skolen skal ved melding om fritak sjå til at fritaket blir gjennomført, og leggje til rette for tilpassa opplæring innanfor læreplanen.
Skoleeigaren skal årleg informere elevane og foreldra til elevar under 15 år om reglane for fritak og om innhaldet i opplæringa.
Elevar som har fylt 15 år, gir sjølv skriftleg melding som nemnt i første ledd.
Hva kan elever i KRLE få fritak fra?
lese høyt eller dramatisere hellige tekster
besøke hellige hus og hellige steder (kirkegård for eksempel)
se på kunst
tegne og forme hellige personer og gjenstander
håndtere hellige gjenstander
lage og spise «religiøs mat»
synge musikk
gjøre «hellige bevegelser» – dans, bønnestillinger osv.
Hva kan man få avslag for?
lytte til musikk
høre en tekst
filosofisk samtale
drøfting, diskusjon
foredrag, framlegg
finne fram på internett
