Profesjonsetikk Flashcards
Nærhetsetikk/ omsorgsetikk:
Det tar lang tid fra et menneske blir født til det kan klare seg selv. I mange år er barnet avhengig av den tette, nære relasjonen til sine foreldre for å overleve. Senere i livet utvikler vi relasjoner til skolekamerater, kjærester, venner og etter hvert jobbkollegaer. Disse menneskene betyr noe spesielt for oss, og vi føler et spesielt moralsk ansvar for å ta vare på dem. Det er dette perspektivet som omsorgsetikken ønsker å ta vare på.
I motsetning til pliktetikken skifter derfor nærhets- og omsorgsetikken fokus fra rettigheter og lovverk/plikter til omsorg og empati. Profesjonslitteraturen viser at omsorgs- og nærhetsetikken i stor grad finnes igjen i omsrogs- eller menneskebehandlende ytker (sykepleie, helsefag, læreryrker osv.) fordi det er en type etikk som vektlegger relasjoner, og der hensikten er å ha omsorg for den andres liv. Når lærere vektlegger omsorgsetikk, vektlegger de altså relasjoner og nære forbindelser i den etiske vurderingsprosessen heller enn strategier og regler.
Regeletikk/ pliktetikk:
Pliktetikk (deontologi) hevder at en eller annen autoritet har bestemt hva som er rett og galt. Denne autoriteten kan være et moralsk prinsipp, naturrett, stammens høvding, kongen, de politiske myndigheter, loven, eller Gud.
Pliktetikken fokuserer på selve handlingen. Pliktetikeren må ta utgangspunkt i forhåndsbestemte moralske normer og prinsipper for å bedømme en handling og finne den rett eller gal. I pliktetikken går altså de moralske normene, reglene, foran, og konsekvensene av en handling har ikke noe å si for hvorvidt et valg er moralsk eller ikke.
Pliktetikk har som utgangspunkt at folk ikke selv er i stand til å kunne foreta moralske vurderinger. For å unngå kaos må en eller annen gi regler og normer, og disse reglene må folk følge, uansett hva de selv synes. Pliktetikk gir lite rom for å vurdere enkeltsituasjoner. Pliktetikken er enkel og skjematisk, men også idealistisk og kompromissløs.
Konsekvensetikk:
Konsekvensetikken, eller konsekvensialismen fokuserer på konsekvensene av en handling. Strategier og handlingsvalg må vurderes ut fra de konsekvenser de respektive valg gir. Subjektiv konsekvensialisme vurderer antatt konsekvens. Objektiv konsekvensialisme vurderer antatt konsekvens og faktiske hendelser. En konsekvensetiker kan derfor mene at å lyve kan være riktig fordi konsekvensene av den konkrete handlingen må vurderes ut ifra hver enkelt situasjon.
Sinnelagsetikk
Sinnelagsetikk, moralfilosofisk betegnelse for standpunkter som hevder at en handlings moralske kvalitet må bedømmes etter sinnelaget og intensjonen hos den handlende og ikke etter hvor vidt handlingen er i tråd med normer og regler, eller etter handlingens konsekvenser.
Sinnelagsetikk (eller holdningsetikk) fokuserer på sinnelaget eller motivet som ligger bak handlingen. En handling er etisk god hvis den springer ut av et godt sinnelag, hvis den har et godt motiv. Det er den handlende personen som, ut ifra egne tanker, vilje, og følelser, må vurdere motivet. Normen i sinnelagsetikken hentes fra den handlende person og de kvaliteter han/hun besitter. Hele personen må inn i synsfeltet, med tanke, vilje og følelser. Vet hva som er rett eller galt intensjonen du har bak en handling
Dydsetikk:
Dydsetikk er en moralteori som baserer seg på begrepet om dyd. Det finnes ulike varianter av dydsetikk, men de har alle sammen til felles at begrepet om dyd spiller en sentral eller uavhengig rolle i å besvare moralske spørsmål. Dydsetikken er en av de tre ledende teoriene innen normativ etikk.
Vektlegger at personen må tilegne seg dydene for å kunne handle rett i etisk vanskelige situasjoner.
Er også en typesituasjonsetikk. Man argumenterer med at man i virkeligheten er svært sammensatt, men at hver situasjon samtidig er unik. Vi må ta hver situasjon for seg. I den unike situasjonen gjør dydsetikeren ved hjelp av sin frihet og sitt ansvar, de rette og gode avgjørelsene.
For å få inntrykk av en person moralske. Dyd må vi se etter personens evne til moralsk innlevelse og forestillingsevne, i dette ligger også personens interesse for å gjøre det som er riktig. Moralsk forestillingsevne er evnen til å utdype og vurdere ulike handlingsalternativer. Disse kan bare skjematisk bestemmes av moralske regler og prinsipper. Hensikten er å finne ut hva som er moralsk best å gjøre i en spesiell situasjon. Moralsk forestillingsevne utrykker dermed en langt mer aktiv og gjennomtenkte interesse for moralske spørsmål enn det personer som fullstendig er innstilt på å følge regler, har.
Ein kvar situasjon kan erkjennast ut frå desse tre prinsippa
- Kva er sant og galt i situasjonen (logisk)
- Kva er rett og galt i situasjonen (etisk)
- Kva er skjønt og stygt i situasjonen (estetisk)
Kva gjer lærar-elev-relasjonen etisk spesiell?
Læraren har fått i oppgåve å påverke (manipulere) eleven sin oppvekst
Læraren står i ein leiarposisjon ovanfor elevane (asymmetrisk relasjon) (makt) (hierarki)
Har ikkje betenkningstid
Offentlege handlingar
Situasjonar der verdiar, plikter og interesser støtar saman
Skal vurdere (dømme/sortere) elevane.
Dygdsetikk (dydsetikk)
Å duge til det, å vere god (dugleik) Karaktertrekk ved personen (holdninger og verdier) - Mot - Visdom - Måtehold - Praktisk klokskap
Etikk er den praktiske gjennomføringa av handlinga
Dygdene viser seg i handling
Kan koplast til sosial (kognitiv) læringsteori
- Å lære karaktertrekk ved å sjå på andre
- Å tenke etter (praktisk klokskap) i tillegg til å la dygda utføre handlinga
- Praktisk klokskap er taus allmenn kunnskap
Kritikk: Personleghetstrekk framfor adferdsfokus
Kritikk: Blikket er retta mot, om personen duger eller ikkje
Sinnelagsetikk
- Etikk er å følgje si indre morallov som ligger medfødt i menneske
- Morallova gir oss fridom til å velge rett og gale
- Morallova seier at det er vår plikt å gjere godt
- Sinnelagsetikk legg meir vekt på intensjonen enn sjølve handlinga
- Kan koplast til kognitiv læringsteori (å utvikle skjema i hode for kva som er bra (intensjonalt, teoretisk) å gjere)
Sinnelagsetikk,moralfilosofiskbetegnelse for standpunkter som hevder at en handlings moralske kvalitet må bedømmes etter sinnelaget ogintensjonenhos den handlende og ikke etter hvor vidt handlingen er i tråd mednormerog regler, eller etter handlingens konsekvenser.
Konsekvens etikk
- Det er konsekvensen av handlinga som avgjer om handlinga er god eller ikkje
- Målestokken er om handlinga har positive konsekvensar
- -Egenverdi eller instrumentell verdi
- -Nyttekonsekvens for flest mogleg (lykke)
- –Fare for at enkelte kan bli ofra for fellesskapet
Beregne kva som gjev mest nytte
Nærhetsetikk-omsorgsetikk
Å kjenne kjærleik for den andre
Det umiddelbare og ureflekterte
Kjærleikens tre grunnelementer
- Tillit
- Ærlighet
- Barmhjertighet (omsorg)
Det etiske er handlinga i seg sjøl
-Taus kunnskap
Å kjenne den Andre (augene)
Empati er både forståing og kjensler
Etikk og moral blir det samme
Kan koplast til modellæring og sosial (kognitiv) læringsteori
Verdispørsmål - Orienteringskunnskap
Typiske verdiar som er i konflikt: - Tryggleik vs. Fridom - Uro vs. Harmoni - Eksponering vs skjerming - Toleranse vs. eigenverd - Lydighet vs. Ansvar vs. Kjærlighet - Utvikling vs. Stabilitet - Å akseptere menneske for det det er vs. å vurdere menneske for det det gjer samarbeid, adferd, omsorg, arbeidsro, selvstendighet, respekt, tålmodighet og arbeidsvilje
Eksempel på dilemma i anna litteratur
Alle elever kommer inn i skolen med like rettigheter til tilpasset opplæring og trygge (mobbefrie) omgivelser. Men som den franske filosofen Jacques Derrida (2002) påpeker, er det en uopphevbar konflikt mellom å yte individet (eleven) rettferdighet som abstrakt rettsperson, lik alle andre individer, og å yte den rettferdighet som konkret person, forskjellig fra alle andre (Skarpenes, 2012 s. 71).
Innsikt i dilemma kan hjelpe læraren til å leve i og med splittingar (Skarpenes, 2012 s. 80)
«Å finne balansen mellom omsorg for elevenes læring og utvikling og det å holde en viss profesjonell avstand er en utfordring for alle lærere» (Lillejord og Manger, 2011 s. 14).
På den ene siden krever det en fasthet, evne, vilje og mulighet til å følge opp og praktisere den innsikten som finnes om hvordan drive opplæring på en god måte, på den andre siden at alle lærere må være fleksible og tilpasse virksomheten til de realiteter som foreligger der og da og innenfor gitte rammer (Haug, 2011 s. 234).
Dilemma handlar om rettferdig behandling, foreldresamarbeid, læreplantolking, tilpassa opplæring, lærarkompetanse, karaktersetting, kollegial lojalitet og maktforholdet mellom lærar og elev (Ohnstad, 2012 s. 236).
