Brainscape's Knowledge GenomeTM

Browse over 1 million classes created by top students, professors, publishers, and experts.


See full index

Pedagogikk emne 2 > Motivajson og identitet > Flashcards

Motivajson og identitet Flashcards

1
Q

Hovedområde i eit sjølvbilete:

A 
Det sosiale sjølvbiletet
Det emosjonelle sjølvbiletet
Det kognitive sjølvbiletet
Det moralske sjølvbiletet
Det fysiske sjølvbiletet
Det motoriske sjølvbiletet
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Personlig identitet:

A

Det som gjer meg unik og skil meg fra andre.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Sosial identitet:

A

Identifisering meg med andre som eg kjenner vi med.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Meads speilingsteori

A

Mennesket opplev ikkje seg sjølv direkte, men som ei speiling av andre sine oppfatning av seg selv.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

identitet

A

« ..en konsekvent og uavbrutt erfaring av en selv og hva en er…»
Verdiar, notid
Forestillingar, historie, fortellingar, førtid
Forhåpningar, framtidstru
Generaliserande og diskriminerande

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Signifikante andre

A

Menneske er del av fleire sosiale fellesskap
- Kan føre til krysspress når verdier og interesser er ulike

Personar i miljøet som vi bryr oss om, som foreldre, søsken, lærarar og vener.
- Deira reaksjonar (responser) er viktige i utvikling og justering av sjølvbilete

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Mead og Individets sjølvbilete

A

Mead delar individets sjølvbilete opp i tre deler:
- Eg
(”I”): Det umedvitne i meg som handler.

  • Meg
    (”Me”): Det medvitne meg som reflekterer over ”eg” og handlingane.
  • Den generaliserte andre
    «Den generaliserte andre er således et element som påvirker og kontrollerer både Jeg og Meg ved å sette føringer for våre sosiale handlinger og vår selvanskuelse»
Joharis-vindu
Det opplyste meg
Det andres meg
Det hemmelige meg
Det skjulte meg
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Psykologisk sentralitet

A

Erfaring og sjølvakting

Fastinger sin dissonanseteori

  • Avstand mellom sjølvforståing og handling
  • Konsonant: samsvar mellom sjølvforståing og handling

Ego-orientering og oppgave-orientering

Vekstinnstilling eller statisk innstilling
- Individuell eller relasjonell forståelse av seg sjølv

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Eriksons 8 aldre

A

Spedbarnsalder –> Grunnleggende tillit eller Grunnleggende mistillit

Tidlig barndom–> Selvstendighet, autonomi eller Uselvstendighet, skam/tvil

Småbarnsalder –> Initiativ eller Passivitet, skyld

Skolealder–> Dyktighet, flid eller Underlegenhet

Pubertet–> Identitet eller Identitetsforvirring

Ungdomsalder– Vennskap, intimitet eller Isolasjon

Tidlig voksenalder– Produktivitet eller Unyttighet, stagnasjon

Modenhet– Personlig integritet eller Fortvilelse, selvoppgivelse

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Motivasjon

A

Vår motivasjon er knytta til opplevelser eller kjensler og drivkrefter som vi kjenner i situasjonene.
Vi er alltid motivert i samanheng med noko….

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Kjensler, tankar og vilje (motivasjon)

A

Kva har du lyst til?
kjensler

Kva vil du?
viljestyrke

Kva tenker du er bra for deg?
Kognitiv rasjonelle vurderinger

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Stephen Tetzchner 7 aspekter

A

Følelsesuttrykket
- Sjølve kjensla

Forståelse
- Smil smitter

Opplevelse
- Egen opplevelse av følelsane

Kroppslig reaksjon
- Korleis reagerer kroppen når du blir redd, urettferdig behandla osv.

Retning/mål i livet
- Kjensle av å bli krenka eller anerkjent ut frå ideal, prinsipper, rettferdighet (moral), kulturelle verdier

Handling
- Eks: Når du blir utrygg, korleis reagerer du? (aksjon)

Regulering
- Korleis kontrollerer du eller avverger kjenslene?

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Motivasjon og læringsteori

A

Behaviorisme

  • Forsterkning og straff
  • Ytre målstyrt motivasjon (sosial ovetalelse)

Kognitivisme

  • Uro og akkomodering
  • Induktiv læring
  • Motivasjon er å ha manglende likevekt = nysgjerrig

Sosial Læringsteori

  • Å framstå som ein modell
  • Vise at det går ann

Sosiokulturell læringsteori

  • Å legge til rette for og støtte eleven
  • Å endre kulturen (systemet)
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Behaviorisme og motivasjon

A

Belønning

Hedonisme
- Eit menneske vil søke glede og det behaglege framfor smerte og ubehag
Adferdsanalyse

Rasjonell eller økonomisk valgteori

Karakterer i skolen

Instrumentell holdning til læring og mennesker

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Sosiokulturell læringsteori og motivasjon

A

Den proksimale sona utvidast ved at andre motiverer eleven

Å legge til rette for og støtte eleven

Å endre kulturen (systemet) for at individet skal blomstre

Vektlegg det sosiale i mennesket

Men alt i menneske er eit uttrykk for den sosialiseringa som menneske har gått igjennom

Mennesket har inga kjerne?

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Humanistisk motivasjonsteori - indre

A

Frihetssøkende

Sjølvstendig

Ansvarsvilje (Kant)

Meiningssøkande (Piaget)

Naturlige eller essensielle behov (biologi) (Mazlow)

Kva for behov er det grunnleggande i mennesket?

  • Behovet for å kjenne oss nyttige (utilitarisme)
  • Behovet for å meistre/prestere (Atkinson)
  • Å like og bli likt av andre (Kjærleik, Levinas, Løgstrup)
  • Behovet for å høyre til (sosio kulturell læringsteori?)
  • føle anerkjenning eller verdsatt (Hegel, Honneth)
  • Trygghet og tillit (Kierkegaard)
  • Indre harmoni, kjenne seg sjølv, likevekt (Sokrates, Piaget)

Korleis kan bruken av ros forklare dei ulike teoriane?

Kan behov endrast av kulturen?
- Prestasjonsbehov, konkurransekultur

17
Q

Motivasjon som motiv

A

Albert Bandura (1997) har tre ulike innganger til menneskets motiver

  • Eksterne motiv (symbolsk modellering, og bruk av belønning)
  • Vikarierende motiv (modellering)
  • Selv-genererte motiv (s. 39).
  • -Sjølv-genererte motiv er todelte mellom følelser og forventninger

Eks: Det å ta ein baklengs salto på trampoline.

18
Q

Skille mestringsfølelse og mestringsforventning

A

Motivasjonen som mestringsfølelsen (s. 107)

  • kan knyttast til autentiske mestringsopplevelser.
  • Om å gjøre noe uten å tenke at du ønsker å lære det
  • Det er handlinga i seg selv som er målet, ikke konsekvensen

Motivasjon som mestringsforventning
- Det handler om at eleven for eksempel har tidligere erfaringer med et bestemt fag eller tema, og hvis eleven har erfaringer som er positive fra dette og tolket disse erfaringene som vellykket, så øker forventningene om mestring til neste gang (Manger, Kapitel: 8 Læring og forventning om mestring, 2013).

19
Q

Mellom indre og ytre motivasjon

A

Bandura viser til Deci forskning
- Han referer til Deci sine studier om hvordan bruk av ytre belønning fører til svekkelse av egen mestringsfølelse og vilje til å egen besluttsomhet (s. 107). Flere langstidstudier viser lignende resultat, der det å ikke få belønning har bedre langsiktig effekt enn det å få belønning. Basert på hva aktiviteten er og hva og måten belønningen er brukt på så kan belønning ha positiv effekt, negativ effekt eller ingen effekt (s.107)

  • Når vi får belønning for noe, kan selve arbeidet oppfattes som noe negativt
20
Q

Vekstinnstilling

A

John Nicholls har i sin forsking funnet ut at barn har en vekstinnstilling til de er 5-6 år og noen beholder denne helt til de er 12 år.

Bandura refererer til forskning som viser at det å tørre selv har mye med hva vi ser andre våge. Modellen som utfører farlige handlinger uten skadelige konsekvenser, vil redusere frykt og endre holdninger i observatør og modell til selv å våge å lære di ulike kunststykkene (s. 49).

21
Q

Flytmodellen

A

Csikszentmihaly (1975) gjorde en studie på mennesker som bedrev indre motiverte aktiviteter, hans studie omtaler den totale involvering som flow/ flyt. «Denne prosessen kan beskrives når vi er fullstendig oppslukt i noe på en slik måte at vi glemmer tid, tretthet og alt annet, bortsett fra selve aktiviteten» (gjengitt i Manger, Kapitel 5: Motivasjon og læring, 2013, s. 136).

Fysiologiske reaksjoner handler om å være i mental balanse og ha et moderat aktiveringsnivå for å øke forventningen om mestring, for hvis kropp og sjel er urolig og preget av dårlig humør, angst, høyt spenningsnivå og høy emosjonell aktivering synker forventningene om mestring (Manger, Kapitel: 8 Læring og forventning om mestring, 2013)

Kva har egentlig skjedd når barn ikkje lenger prøver å lære?

22
Q

Skille mellom indre og ytre motivasjon

A

Indre motivasjon er sakmotivasjon eller naturlig motivasjon eller direkte motivasjon, autentisk læring
- Mykje initiativ i eleven

Ytre motivasjon er målmotivert eller indirekte motivasjon. Behavioristisk og sosiokulturell læring

  • Læreren er stimuli eller mediernande faktor
  • Ytre mål er oppfatta som stimulerande
  • Lite initiativ i mennesket

Læreren som ytre motivator stimulerer til indre motivasjon

23
Q

Kritikk av ytre motivasjon

A
  • Belønning underminerer indre motivasjon
  • Mennesker med stor grad av indre motivasjon, kan bli demotivert av ytre målsetningar
  • Skiller ikkje mellom kortsiktig nytte og langsiktig indre motivering
  • Eks: Å lese for å få belønning kontra leselyst
24
Q

Indre motivasjon – å vere i flyt

A

Csikszentmihaly (1975) gjorde en studie på mennesker som bedrev indre motiverte aktiviteter, hans studie omtaler den totale involvering som flow/ flyt. «Denne prosessen kan beskrives når vi er fullstendig oppslukt i noe på en slik måte at vi glemmer tid, tretthet og alt annet, bortsett fra selve aktiviteten» (gjengitt i Manger, Kapitel 5: Motivasjon og læring, 2013, s. 136).

25
Q

Atkinson sin prestasjonsmotivasjonsmodell

A

To komponenter

Angsten for å misslykkes

Lysten til å lykkes

Mester Skifu: Å lære er å gjere noko ein ikkje kan

Bandura og meistringsmotiv

Lette eller vanskelege oppgåver?

Er skulen ein institusjon som utvikler evna til å mislykkes?

Korleis barn prøver å unngå nederlag?

  • Gjemme seg
  • Kjedelig, veit ikkje, spør ein annan
  • Å gi eit falsk inntrykk av flid og mestring
  • Å sette urealistiske mål
  • Å ikkje gjere sitt beste
  • Underyter

Å lære er ilt, å mislykkes er ilt

26
Q

Korleis redusere angsten

A
  • Godt læringsmiljø
  • Tiltak for enkeltelever som sliter i pressa situasjoner
  • Faste sturkturer

Finnes det eit alternativ til ein slik prestasjon eller meistringskultur.

  • Skal menneske alltid strebe etter å gjere sitt beste?
  • Den protestantiske etikken?
  • Feministisk teori har kritisert konkurranse for å vere mandig?
27
Q

Meir om kognitiv teori om motivasjon

A

Om å endre tankemønster for å ha det betre

Selvoppfatning

Andre sine forventninger til deg

  • Pygmalioneffekten
    • Når lærerens forventninger viser seg i elevens evner
  • Matteus-effekten
  • -Matteusevangeliet 25,29: «For den som har, skal få, og det i overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har»
  • Husk, vår oppførsel er ikkje berre influert av våre erfaringer, men av våre forventninger.»

Attribusjonsteori
- Husk vår oppførsel er ikkje berre influert av våre erfaringer og forventninger, men av våre fortolkninger av det som skjer

Pedagogikk emne 2 (8 decks)

Brainscape helps you reach your goals faster, through stronger study habits.
© 2024 Bold Learning Solutions. Terms and Conditions