Motivajson og identitet Flashcards
Hovedområde i eit sjølvbilete:
Det sosiale sjølvbiletet Det emosjonelle sjølvbiletet Det kognitive sjølvbiletet Det moralske sjølvbiletet Det fysiske sjølvbiletet Det motoriske sjølvbiletet
Personlig identitet:
Det som gjer meg unik og skil meg fra andre.
Sosial identitet:
Identifisering meg med andre som eg kjenner vi med.
Meads speilingsteori
Mennesket opplev ikkje seg sjølv direkte, men som ei speiling av andre sine oppfatning av seg selv.
identitet
« ..en konsekvent og uavbrutt erfaring av en selv og hva en er…»
Verdiar, notid
Forestillingar, historie, fortellingar, førtid
Forhåpningar, framtidstru
Generaliserande og diskriminerande
Signifikante andre
Menneske er del av fleire sosiale fellesskap
- Kan føre til krysspress når verdier og interesser er ulike
Personar i miljøet som vi bryr oss om, som foreldre, søsken, lærarar og vener.
- Deira reaksjonar (responser) er viktige i utvikling og justering av sjølvbilete
Mead og Individets sjølvbilete
Mead delar individets sjølvbilete opp i tre deler:
- Eg
(”I”): Det umedvitne i meg som handler.
- Meg
(”Me”): Det medvitne meg som reflekterer over ”eg” og handlingane. - Den generaliserte andre
«Den generaliserte andre er således et element som påvirker og kontrollerer både Jeg og Meg ved å sette føringer for våre sosiale handlinger og vår selvanskuelse»
Joharis-vindu Det opplyste meg Det andres meg Det hemmelige meg Det skjulte meg
Psykologisk sentralitet
Erfaring og sjølvakting
Fastinger sin dissonanseteori
- Avstand mellom sjølvforståing og handling
- Konsonant: samsvar mellom sjølvforståing og handling
Ego-orientering og oppgave-orientering
Vekstinnstilling eller statisk innstilling
- Individuell eller relasjonell forståelse av seg sjølv
Eriksons 8 aldre
Spedbarnsalder –> Grunnleggende tillit eller Grunnleggende mistillit
Tidlig barndom–> Selvstendighet, autonomi eller Uselvstendighet, skam/tvil
Småbarnsalder –> Initiativ eller Passivitet, skyld
Skolealder–> Dyktighet, flid eller Underlegenhet
Pubertet–> Identitet eller Identitetsforvirring
Ungdomsalder– Vennskap, intimitet eller Isolasjon
Tidlig voksenalder– Produktivitet eller Unyttighet, stagnasjon
Modenhet– Personlig integritet eller Fortvilelse, selvoppgivelse
Motivasjon
Vår motivasjon er knytta til opplevelser eller kjensler og drivkrefter som vi kjenner i situasjonene.
Vi er alltid motivert i samanheng med noko….
Kjensler, tankar og vilje (motivasjon)
Kva har du lyst til?
kjensler
Kva vil du?
viljestyrke
Kva tenker du er bra for deg?
Kognitiv rasjonelle vurderinger
Stephen Tetzchner 7 aspekter
Følelsesuttrykket
- Sjølve kjensla
Forståelse
- Smil smitter
Opplevelse
- Egen opplevelse av følelsane
Kroppslig reaksjon
- Korleis reagerer kroppen når du blir redd, urettferdig behandla osv.
Retning/mål i livet
- Kjensle av å bli krenka eller anerkjent ut frå ideal, prinsipper, rettferdighet (moral), kulturelle verdier
Handling
- Eks: Når du blir utrygg, korleis reagerer du? (aksjon)
Regulering
- Korleis kontrollerer du eller avverger kjenslene?
Motivasjon og læringsteori
Behaviorisme
- Forsterkning og straff
- Ytre målstyrt motivasjon (sosial ovetalelse)
Kognitivisme
- Uro og akkomodering
- Induktiv læring
- Motivasjon er å ha manglende likevekt = nysgjerrig
Sosial Læringsteori
- Å framstå som ein modell
- Vise at det går ann
Sosiokulturell læringsteori
- Å legge til rette for og støtte eleven
- Å endre kulturen (systemet)
Behaviorisme og motivasjon
Belønning
Hedonisme
- Eit menneske vil søke glede og det behaglege framfor smerte og ubehag
Adferdsanalyse
Rasjonell eller økonomisk valgteori
Karakterer i skolen
Instrumentell holdning til læring og mennesker
Sosiokulturell læringsteori og motivasjon
Den proksimale sona utvidast ved at andre motiverer eleven
Å legge til rette for og støtte eleven
Å endre kulturen (systemet) for at individet skal blomstre
Vektlegg det sosiale i mennesket
Men alt i menneske er eit uttrykk for den sosialiseringa som menneske har gått igjennom
Mennesket har inga kjerne?
Humanistisk motivasjonsteori - indre
Frihetssøkende
Sjølvstendig
Ansvarsvilje (Kant)
Meiningssøkande (Piaget)
Naturlige eller essensielle behov (biologi) (Mazlow)
Kva for behov er det grunnleggande i mennesket?
- Behovet for å kjenne oss nyttige (utilitarisme)
- Behovet for å meistre/prestere (Atkinson)
- Å like og bli likt av andre (Kjærleik, Levinas, Løgstrup)
- Behovet for å høyre til (sosio kulturell læringsteori?)
- føle anerkjenning eller verdsatt (Hegel, Honneth)
- Trygghet og tillit (Kierkegaard)
- Indre harmoni, kjenne seg sjølv, likevekt (Sokrates, Piaget)
Korleis kan bruken av ros forklare dei ulike teoriane?
Kan behov endrast av kulturen?
- Prestasjonsbehov, konkurransekultur
Motivasjon som motiv
Albert Bandura (1997) har tre ulike innganger til menneskets motiver
- Eksterne motiv (symbolsk modellering, og bruk av belønning)
- Vikarierende motiv (modellering)
- Selv-genererte motiv (s. 39).
- -Sjølv-genererte motiv er todelte mellom følelser og forventninger
Eks: Det å ta ein baklengs salto på trampoline.
Skille mestringsfølelse og mestringsforventning
Motivasjonen som mestringsfølelsen (s. 107)
- kan knyttast til autentiske mestringsopplevelser.
- Om å gjøre noe uten å tenke at du ønsker å lære det
- Det er handlinga i seg selv som er målet, ikke konsekvensen
Motivasjon som mestringsforventning
- Det handler om at eleven for eksempel har tidligere erfaringer med et bestemt fag eller tema, og hvis eleven har erfaringer som er positive fra dette og tolket disse erfaringene som vellykket, så øker forventningene om mestring til neste gang (Manger, Kapitel: 8 Læring og forventning om mestring, 2013).
Mellom indre og ytre motivasjon
Bandura viser til Deci forskning
- Han referer til Deci sine studier om hvordan bruk av ytre belønning fører til svekkelse av egen mestringsfølelse og vilje til å egen besluttsomhet (s. 107). Flere langstidstudier viser lignende resultat, der det å ikke få belønning har bedre langsiktig effekt enn det å få belønning. Basert på hva aktiviteten er og hva og måten belønningen er brukt på så kan belønning ha positiv effekt, negativ effekt eller ingen effekt (s.107)
- Når vi får belønning for noe, kan selve arbeidet oppfattes som noe negativt
Vekstinnstilling
John Nicholls har i sin forsking funnet ut at barn har en vekstinnstilling til de er 5-6 år og noen beholder denne helt til de er 12 år.
Bandura refererer til forskning som viser at det å tørre selv har mye med hva vi ser andre våge. Modellen som utfører farlige handlinger uten skadelige konsekvenser, vil redusere frykt og endre holdninger i observatør og modell til selv å våge å lære di ulike kunststykkene (s. 49).
Flytmodellen
Csikszentmihaly (1975) gjorde en studie på mennesker som bedrev indre motiverte aktiviteter, hans studie omtaler den totale involvering som flow/ flyt. «Denne prosessen kan beskrives når vi er fullstendig oppslukt i noe på en slik måte at vi glemmer tid, tretthet og alt annet, bortsett fra selve aktiviteten» (gjengitt i Manger, Kapitel 5: Motivasjon og læring, 2013, s. 136).
Fysiologiske reaksjoner handler om å være i mental balanse og ha et moderat aktiveringsnivå for å øke forventningen om mestring, for hvis kropp og sjel er urolig og preget av dårlig humør, angst, høyt spenningsnivå og høy emosjonell aktivering synker forventningene om mestring (Manger, Kapitel: 8 Læring og forventning om mestring, 2013)
Kva har egentlig skjedd når barn ikkje lenger prøver å lære?
Skille mellom indre og ytre motivasjon
Indre motivasjon er sakmotivasjon eller naturlig motivasjon eller direkte motivasjon, autentisk læring
- Mykje initiativ i eleven
Ytre motivasjon er målmotivert eller indirekte motivasjon. Behavioristisk og sosiokulturell læring
- Læreren er stimuli eller mediernande faktor
- Ytre mål er oppfatta som stimulerande
- Lite initiativ i mennesket
Læreren som ytre motivator stimulerer til indre motivasjon
Kritikk av ytre motivasjon
- Belønning underminerer indre motivasjon
- Mennesker med stor grad av indre motivasjon, kan bli demotivert av ytre målsetningar
- Skiller ikkje mellom kortsiktig nytte og langsiktig indre motivering
- Eks: Å lese for å få belønning kontra leselyst
Indre motivasjon – å vere i flyt
Csikszentmihaly (1975) gjorde en studie på mennesker som bedrev indre motiverte aktiviteter, hans studie omtaler den totale involvering som flow/ flyt. «Denne prosessen kan beskrives når vi er fullstendig oppslukt i noe på en slik måte at vi glemmer tid, tretthet og alt annet, bortsett fra selve aktiviteten» (gjengitt i Manger, Kapitel 5: Motivasjon og læring, 2013, s. 136).
