Brainscape's Knowledge GenomeTM

Browse over 1 million classes created by top students, professors, publishers, and experts.


See full index

Generell Psykologi > Sosiale Prosesser > Flashcards

Sosiale Prosesser Flashcards

0
Q

Andersons kognitive algebra:

Additiv

A

Legger sammen de forskjellige inntrykkene:

Snill (+2) + dum (-1) = +1

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
1
Q

Hvordan mente Anderson at inntrykksdannelse foregår?

A

Ved kognitiv algebra

Hvordan vi danner et helhetsinntrykk av en person på grunnlag av positive og negative sider ved vedkommende

1) Additiv
2) Gjenomsnitt
3) Vektet gjennomsnitt

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Andersons kognitive algebra:

Gjennomsnitt

A

Finner gjennomsnittet av positive og negative inntrykk:

Snill (+2) + dum (-1) + morsom (+2) = 3/3 = 1

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Andersons kognitive algebra:

Vektet gjennomsnitt

A

Legger vekt på ulike trekk ut ifra situsjonen

Eks: Forme inntrykk til en venn og en kollega - Om man er morsom kan det være aktuelt og bra for en venn, men om man er useriøs og tuller kan dette slå feil i en jobb sammenheng

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Sentrale trekk

Asch

A

Trekk som dominerer i inntrykksdannelse

Eks: Man tror at en lykkelig person også er vennlig, eller at rolige folk er sjenerte

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Selvdiskrepans teori

Higgins

A

1) Faktiske selv (den man egentlig er)
2) Ideelle selv (den man ønsker å være)
3) “Burde” selv (den man tror man burde være)

Forskjellen mellom 1 og 2/3 fører til diskrepans (konflikt) og ønske om å redusere denne diskrepansen

To separate selvregulerende systemer:
Forebyggende system - burde selvet
Promoterende system - ideelle selvet

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Selvoppfatning

A 
Enhver  vurdering
              viten
              oppfatning
              forventning
              tro
som en person har om seg selv

Higgins selvdiskrepans teori:

  • faktiske selv
  • ideelle selv
  • “burde” selv
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Sosial identitetsteori skiller mellom to varianter av “selvet”, hvilke?

A

Det private selvet:

  • Nære personlige forhold (vennskap, forhold)
  • Personlig karakter (humoristisk)

Det sosiale selvet:
- Tilhørlighet i sosiale grupper (etnisk bakgrunn, kjønn, profesjon, aldersgruppe)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Hva la Kelley i konsensus-informasjon i attribusjonsmodellen han utviklet?

A

Informasjon om hva er vanlig

  • Kovariasjonsmodellen
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Kovariasjonsmodellen

Kelley

A

Hva er det som bestemmer om vi attribuerer til noe ved personen (disposisjonelt) vs noe i situasjonen (situasjonelt)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Discounting

Kelley

A

Det at vi legger mindre vekt på en gitt årsak fordi også en annen årsak er tilstede i situasjonen

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Eksempel på kovariasjonsmodellens tre dimensjoner

Kelley

A

Per strøy på eksamen:

Konsensus/vanlig: Var det flere enn Per som strøyk på eksamen?

Konsistent: Stryker Per ofte på eksamen?

Spesifikk: Det er første gang Per stryker på eksamen

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Hauristikk

A

“Tommelfinger regel”. Enkel fremgangsmåte/strategi som en problemløser kan ta i bruk for å øke sjansen til å løse en oppgave

Eks: Arbeide baklengs
Det å velge det kjente fremfor det ukjente

Slike bedømmelser er effektive, men garanterer ikke riktig resultat
- fører til systematiske skjevheter, bias

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Dissonans

Festinger

A

En konflikt mellom to tanker, eller mellom tanke og atferd

Eks: Røykeren vet at det er helsefarlig å røyke. Denne konflikten mellom handling (jeg røyker) og kunnskap (det er helsefarlig å røyke) vil skape en dissonans tilstand. Da vil røykeren streve etter å redusere dissonansen ved å endre tanker/kunnskap (det er ikke SÅ farlig å røyke) eller ved å endre handling (slutte å røyke)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Bias

A

Valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som faktisk er korrekt

Eks: Optimismebias - tendens til ønsketenkning
Overkonfidens-bias - når selvsikkerheten er større en treffsikkerheten
“Jeg visste det hele tiden”-bias - etterpåklokskap

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Attribusjon

A

Beskrivelse av hvordan personer årsaksforklaringer sosiale hendelser

Slike forklaringer (attribusjoner) gjøres typisk til noe personlig (“Per fikk A på eksamen fordi han er så glup”) eller noe i situasjonen (“Per strøk på eksamen fordi oppgavene var så vanskelige”)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

Attribusjonsfeil:

Misattribusjon
Dutton & Aron

A

Feilattribuerer emosjonell aktivering til noe i situasjonen

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
18
Q

Attribusjonsfeil:

Illusion of controll
Langer

A

Antar overdreven grad av kontroll over utfall

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
19
Q

Attribusjonsfeil:

Aktørobservatørforskjeller
Jones & Nisbett

A

Aktør velger situasjonelle årsaker

Observatører velger disposisjonelle årsaker

20
Q

Attribusjonsfeil:

Den fundamentalte attribusjonsfeilen
Ross

A

At vi overdriver disposisjonselle forklaringer og undervurderer situsjonelle årsaker

21
Q

Attribusjonsfeil:

Falsk konsensus
Ross

A

Vi tror at andre gjør (og er) som oss selv

22
Q

Attribusjonsfeil:

Self-serving bias
Miller & Ross

A

Attribusjoner gjennomføres for å bevare/øke selvbildet

23
Q

Attribusjonsfeil:

Representativitet Heuristikk

A

Det at vi tar en sluttning om noe

Eks: Om en person er schizofren ut fra informasjon om hvor godt personen passer vårt bilde av schizofreni

24
Q

Attribusjonsfeil:

Baserate-feilen heuristikk

A

Det at vi ikke tar hensyn til hvor hyppig noe forekommer når vi trekker en slutnining

Selv om schizofrene bare utgjør en liten andel av befolkningen, ser vi bort fra dette og bruker hovedsakelig info om representativitet

25
Q

Attribusjonsfeil:

Tilgjengelighet hauristikk

A

Begreper og forestillinger som er lett tilgjengelige dominerer tenkningen mer enn ting som er vanskelig å forestille seg

26
Q

Hva sier forskningen om samsvaret mellom holdninger og atferd?

A

Noen studier viser svakt samsvar, andre viser bedre samsvar hvis vi fokuserer på spesifikke holdninger. Andre variabler er også diskutert, eks hvor sterk holdningen er

Eks: Noen mennesker sier de er imot røyking, men røyker selv

27
Q

Selvpersepsjonsteori

A

Teori om endring av holdninger

Alle våre holdninger er ikke like forpliktende. Skulle vi av en eller annen grunn handle i strid med en av dem, vil vi i etterkant justere holdningen slik at den samsvarer bedre med atferden vi har utøvd

28
Q

Overtalelse kan gå via den perifere eller sentrale rute: Hva menes med dette?

A

Perifere rute:
Påvirkning gjennom assosiasjon med noe positivt. Følelser.

Sentrale rute:
Tenker kritisk. Ser på fordelene og ulempene. Fokuserer på det som er relevant

29
Q

“Belief in a just world”

Lerner

A

Det at folk får som fortjent, spesielt i betydningen at hvis det går galt med en person, kan hun/han selv klandres, selv om personen ikke hadde kontroll over situasjonen

Eks: Voldtekt
Homofile fortjener AIDS

30
Q

Low-balling

A

At man først får personen til å bestemme seg, deretter kan premissene for bestemmelsen endres uten at personen dermed trekker seg

En person har bestemt seg for å kjøpe en bil til en lav pris. Bilselgeren beklager og sier at det står feil pris på bilen. Personen vil forsatt kjøpe bilen. Person vil fortsatt kjøpe bilen, men til en høyere pris

31
Q

Sosial fasilitering

A

Det at prestasjon bedrer ved andres nærvær, OG at prestasjon hemmes ved andres nærvær, de to effektene ses henholdvis ved lette og vanskelige oppgaver

32
Q

Social loafing

A

At innsats ofte (men ikke alltid) blir dårligere

33
Q

Gruppetenkning

A

Det at vurderinger og avgjørelser i grupper styres av et ønske om harmoni og enighet (konformitet) innad i gruppen, enn av realistiske vurderinger av alternativer, ofte med den konsekvens at besluttningene blir dårligere

34
Q

Frustrasjons-aggresjons hypotesen

A

All aggresjon har sin rot i frustrasjon

35
Q

Hva skyldes tilskuereffekten?

A

Ansvarsdiffusjon:

Hvorvidt en person føler at han/hun har ansvar for å handle slik og sånn, eller lar det være opp til andre mennesker å gjøre noe

36
Q

Lingvistisk relativitet

A

En teori om at folk tenker forskjellig på forskjellige språk

37
Q

Logisk gyldig sluttning

A

En konklusjon som må være sann hvis premissene er det

38
Q

Syllogisme

A

Et sett av premisser som fører til en konklusjon

39
Q

Mondus ponens

A

Latinsk benevnelse på et sett av påstander, hvor premiss nr 1 beskriver en betingelse (“hvis så”), hvis første del blir bekreftet i premiss nr 2, og fører til en bekreftende konklusjon av andre del

40
Q

Mondus tollens

A

Latinsk benevnelse på et sett av påstander, hvor premiss nr 1 beskriver en betingelse (“hvis så”), hvis andre del blir bekreftet i premiss nr 2, og fører til en bekreftende konklusjon av første del

41
Q

Spillerfeilen

A

Troen på at tilfeldige utfall har en iboende tendens til å veksle, slik at flere utfall av samme slag gjør mer sannsynlig at det snart kommer et annet utfall

42
Q

Funksjonsbinding

A

Opptrer når tenkningen bindes av den vanlige bruksmåten av gjenstander, slik at man ikke innser hvordan de kan brukes på en ny måte ved problemløsning

43
Q

Forankring

A

Bedømmelser som assimileres i retning av en på forhånd oppgitt ankerverdi, som bedømmeren oppfatter som for høy eller for lav, men som likevel viser seg å påvirke bedømmelsen (ved at den “justeres” for lite)

44
Q

Aktør-observatørfoskjell i attribusjon

A

Det at aktører heller mot situasjonelle forklaringer (jeg snublet fordi det var en ugjevnhet i veien), mens observatører gir disposisjonelle forklaringer (jeg så en person suble, han må være klomsete eller uoppmerksom)

45
Q

Implisitt holdning

A

En holdning personen selv ikke kan (eller vil) uttrykke, men som kommer til synes i indirekte mål

46
Q

Konformitet

A

Det at man følger sosiale normer

47
Q

Implisitte personlighetsteorier

A

Uuttalte forestillinger om mennesker basert på antagelser om hvilke egenskaper som hører sammen

Generell Psykologi (15 decks)

Brainscape helps you reach your goals faster, through stronger study habits.
© 2024 Bold Learning Solutions. Terms and Conditions