Sosiale Prosesser Flashcards
Andersons kognitive algebra:
Additiv
Legger sammen de forskjellige inntrykkene:
Snill (+2) + dum (-1) = +1
Hvordan mente Anderson at inntrykksdannelse foregår?
Ved kognitiv algebra
Hvordan vi danner et helhetsinntrykk av en person på grunnlag av positive og negative sider ved vedkommende
1) Additiv
2) Gjenomsnitt
3) Vektet gjennomsnitt
Andersons kognitive algebra:
Gjennomsnitt
Finner gjennomsnittet av positive og negative inntrykk:
Snill (+2) + dum (-1) + morsom (+2) = 3/3 = 1
Andersons kognitive algebra:
Vektet gjennomsnitt
Legger vekt på ulike trekk ut ifra situsjonen
Eks: Forme inntrykk til en venn og en kollega - Om man er morsom kan det være aktuelt og bra for en venn, men om man er useriøs og tuller kan dette slå feil i en jobb sammenheng
Sentrale trekk
Asch
Trekk som dominerer i inntrykksdannelse
Eks: Man tror at en lykkelig person også er vennlig, eller at rolige folk er sjenerte
Selvdiskrepans teori
Higgins
1) Faktiske selv (den man egentlig er)
2) Ideelle selv (den man ønsker å være)
3) “Burde” selv (den man tror man burde være)
Forskjellen mellom 1 og 2/3 fører til diskrepans (konflikt) og ønske om å redusere denne diskrepansen
To separate selvregulerende systemer:
Forebyggende system - burde selvet
Promoterende system - ideelle selvet
Selvoppfatning
Enhver vurdering
viten
oppfatning
forventning
tro
som en person har om seg selv
Higgins selvdiskrepans teori:
- faktiske selv
- ideelle selv
- “burde” selv
Sosial identitetsteori skiller mellom to varianter av “selvet”, hvilke?
Det private selvet:
- Nære personlige forhold (vennskap, forhold)
- Personlig karakter (humoristisk)
Det sosiale selvet:
- Tilhørlighet i sosiale grupper (etnisk bakgrunn, kjønn, profesjon, aldersgruppe)
Hva la Kelley i konsensus-informasjon i attribusjonsmodellen han utviklet?
Informasjon om hva er vanlig
- Kovariasjonsmodellen
Kovariasjonsmodellen
Kelley
Hva er det som bestemmer om vi attribuerer til noe ved personen (disposisjonelt) vs noe i situasjonen (situasjonelt)
Discounting
Kelley
Det at vi legger mindre vekt på en gitt årsak fordi også en annen årsak er tilstede i situasjonen
Eksempel på kovariasjonsmodellens tre dimensjoner
Kelley
Per strøy på eksamen:
Konsensus/vanlig: Var det flere enn Per som strøyk på eksamen?
Konsistent: Stryker Per ofte på eksamen?
Spesifikk: Det er første gang Per stryker på eksamen
Hauristikk
“Tommelfinger regel”. Enkel fremgangsmåte/strategi som en problemløser kan ta i bruk for å øke sjansen til å løse en oppgave
Eks: Arbeide baklengs
Det å velge det kjente fremfor det ukjente
Slike bedømmelser er effektive, men garanterer ikke riktig resultat
- fører til systematiske skjevheter, bias
Dissonans
Festinger
En konflikt mellom to tanker, eller mellom tanke og atferd
Eks: Røykeren vet at det er helsefarlig å røyke. Denne konflikten mellom handling (jeg røyker) og kunnskap (det er helsefarlig å røyke) vil skape en dissonans tilstand. Da vil røykeren streve etter å redusere dissonansen ved å endre tanker/kunnskap (det er ikke SÅ farlig å røyke) eller ved å endre handling (slutte å røyke)
Bias
Valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som faktisk er korrekt
Eks: Optimismebias - tendens til ønsketenkning
Overkonfidens-bias - når selvsikkerheten er større en treffsikkerheten
“Jeg visste det hele tiden”-bias - etterpåklokskap
Attribusjon
Beskrivelse av hvordan personer årsaksforklaringer sosiale hendelser
Slike forklaringer (attribusjoner) gjøres typisk til noe personlig (“Per fikk A på eksamen fordi han er så glup”) eller noe i situasjonen (“Per strøk på eksamen fordi oppgavene var så vanskelige”)
Attribusjonsfeil:
Misattribusjon
Dutton & Aron
Feilattribuerer emosjonell aktivering til noe i situasjonen
Attribusjonsfeil:
Illusion of controll
Langer
Antar overdreven grad av kontroll over utfall
Attribusjonsfeil:
Aktørobservatørforskjeller
Jones & Nisbett
Aktør velger situasjonelle årsaker
Observatører velger disposisjonelle årsaker
Attribusjonsfeil:
Den fundamentalte attribusjonsfeilen
Ross
At vi overdriver disposisjonselle forklaringer og undervurderer situsjonelle årsaker
Attribusjonsfeil:
Falsk konsensus
Ross
Vi tror at andre gjør (og er) som oss selv
Attribusjonsfeil:
Self-serving bias
Miller & Ross
Attribusjoner gjennomføres for å bevare/øke selvbildet
Attribusjonsfeil:
Representativitet Heuristikk
Det at vi tar en sluttning om noe
Eks: Om en person er schizofren ut fra informasjon om hvor godt personen passer vårt bilde av schizofreni
Attribusjonsfeil:
Baserate-feilen heuristikk
Det at vi ikke tar hensyn til hvor hyppig noe forekommer når vi trekker en slutnining
Selv om schizofrene bare utgjør en liten andel av befolkningen, ser vi bort fra dette og bruker hovedsakelig info om representativitet
Attribusjonsfeil:
Tilgjengelighet hauristikk
Begreper og forestillinger som er lett tilgjengelige dominerer tenkningen mer enn ting som er vanskelig å forestille seg
Hva sier forskningen om samsvaret mellom holdninger og atferd?
Noen studier viser svakt samsvar, andre viser bedre samsvar hvis vi fokuserer på spesifikke holdninger. Andre variabler er også diskutert, eks hvor sterk holdningen er
Eks: Noen mennesker sier de er imot røyking, men røyker selv
Selvpersepsjonsteori
Teori om endring av holdninger
Alle våre holdninger er ikke like forpliktende. Skulle vi av en eller annen grunn handle i strid med en av dem, vil vi i etterkant justere holdningen slik at den samsvarer bedre med atferden vi har utøvd
Overtalelse kan gå via den perifere eller sentrale rute: Hva menes med dette?
Perifere rute:
Påvirkning gjennom assosiasjon med noe positivt. Følelser.
Sentrale rute:
Tenker kritisk. Ser på fordelene og ulempene. Fokuserer på det som er relevant
“Belief in a just world”
Lerner
Det at folk får som fortjent, spesielt i betydningen at hvis det går galt med en person, kan hun/han selv klandres, selv om personen ikke hadde kontroll over situasjonen
Eks: Voldtekt
Homofile fortjener AIDS
Low-balling
At man først får personen til å bestemme seg, deretter kan premissene for bestemmelsen endres uten at personen dermed trekker seg
En person har bestemt seg for å kjøpe en bil til en lav pris. Bilselgeren beklager og sier at det står feil pris på bilen. Personen vil forsatt kjøpe bilen. Person vil fortsatt kjøpe bilen, men til en høyere pris
Sosial fasilitering
Det at prestasjon bedrer ved andres nærvær, OG at prestasjon hemmes ved andres nærvær, de to effektene ses henholdvis ved lette og vanskelige oppgaver
Social loafing
At innsats ofte (men ikke alltid) blir dårligere
Gruppetenkning
Det at vurderinger og avgjørelser i grupper styres av et ønske om harmoni og enighet (konformitet) innad i gruppen, enn av realistiske vurderinger av alternativer, ofte med den konsekvens at besluttningene blir dårligere
Frustrasjons-aggresjons hypotesen
All aggresjon har sin rot i frustrasjon
Hva skyldes tilskuereffekten?
Ansvarsdiffusjon:
Hvorvidt en person føler at han/hun har ansvar for å handle slik og sånn, eller lar det være opp til andre mennesker å gjøre noe
Lingvistisk relativitet
En teori om at folk tenker forskjellig på forskjellige språk
Logisk gyldig sluttning
En konklusjon som må være sann hvis premissene er det
Syllogisme
Et sett av premisser som fører til en konklusjon
Mondus ponens
Latinsk benevnelse på et sett av påstander, hvor premiss nr 1 beskriver en betingelse (“hvis så”), hvis første del blir bekreftet i premiss nr 2, og fører til en bekreftende konklusjon av andre del
Mondus tollens
Latinsk benevnelse på et sett av påstander, hvor premiss nr 1 beskriver en betingelse (“hvis så”), hvis andre del blir bekreftet i premiss nr 2, og fører til en bekreftende konklusjon av første del
Spillerfeilen
Troen på at tilfeldige utfall har en iboende tendens til å veksle, slik at flere utfall av samme slag gjør mer sannsynlig at det snart kommer et annet utfall
Funksjonsbinding
Opptrer når tenkningen bindes av den vanlige bruksmåten av gjenstander, slik at man ikke innser hvordan de kan brukes på en ny måte ved problemløsning
Forankring
Bedømmelser som assimileres i retning av en på forhånd oppgitt ankerverdi, som bedømmeren oppfatter som for høy eller for lav, men som likevel viser seg å påvirke bedømmelsen (ved at den “justeres” for lite)
Aktør-observatørfoskjell i attribusjon
Det at aktører heller mot situasjonelle forklaringer (jeg snublet fordi det var en ugjevnhet i veien), mens observatører gir disposisjonelle forklaringer (jeg så en person suble, han må være klomsete eller uoppmerksom)
Implisitt holdning
En holdning personen selv ikke kan (eller vil) uttrykke, men som kommer til synes i indirekte mål
Konformitet
Det at man følger sosiale normer
Implisitte personlighetsteorier
Uuttalte forestillinger om mennesker basert på antagelser om hvilke egenskaper som hører sammen
