Brainscape's Knowledge GenomeTM

Browse over 1 million classes created by top students, professors, publishers, and experts.


See full index

Generell Psykologi > Hukommelse og Glemsel > Flashcards

Hukommelse og Glemsel Flashcards

0
Q

Retensjon

A

Det at noe er bevart (lagret) i hukommelsen over tid, enten man kan komme på det eller ikke

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
1
Q

Insidentell minne

A

Hukommelse for stoff man ikke har gått inn for å huske

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Korttidsminne (KTM)

A

Registrerer midlertidig lagring av informasjon

Eks: Man leser en oppskrift, og trenger bare å vite i neste øyeblikk hvor mye mel det skal være i deigen

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Arbeidsminnet

A

Innebærer informasjonsbehandling, den brukes til å planlegge og gjennomføre atferd

Eks: Når man baker, unngår man feilen av å tilsette mel to ganger i deigen

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Gjenhenting (retrieval)

A

Gjenkalling eller gjenhenting av stoff man husker

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Eksplisitt minne

A

Informasjon vi er klar over at vi lærer

Eks: Navnet vårt, avtaler, vokabular, å gjenkjenne noen

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Implisitt minne

A

Informasjon som automatisk og ubevisst er blitt lært

Eks: Sykle, bruke datamakin, spille instrument

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Episodisk minne

A

Personlige minner

Opplevelser fra barndommen, ungdom og voksenlivet

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Semantisk minne

A

Generell kunnskap

Lærdom fra skole, studier og rene faktakunnskaper

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Prosedural minne

A

Hukommelse for hvordan noe gjøres

Fremgangsmåter og ferdigheter

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Flashbulb memories

A

Personlige minner med stor betydning for personen

Eks: Jeg husker hvor jeg var da 11. september inntraff

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Ekonisk minne

A

Form for sensorisk minne:

Det auditive systemet

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Ikonisk minne

A

Form for sensorisk minne:

Det visuelle systemet

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Eksempler på hvordan man påvirker hukommelse

A

Måten spørsmål stilles på:
Så du bilene kollidere?
Så du bilene traff hverandre?

Forventninger:
“Signal detection theory”

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Signal detection theory

A

Å fastlegge den absolutte terskel (threshold) ced å undersøke personens evne til å oppdage når en stimulus er tilstede vs ikke tilstede. Metoden tar hensyn til “response bias”

Eks: En person venter et viktig besøk. Etter som tiden går, begynner personen å “høre” den bedøkende, gå å åpne døra, for å finne at ingen er der

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Response bias

A

Tendens til gjensvar

Å svare på spørsmål på en måte som ikke er genuin eller ærlig, men i en irrelevant måte, ved f.eks å alltid svare “ja” på spørsmål

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

Diskriminasjoner av en stimulus i signal detection theory

A
  • Personen svarer ja eller nei i gjentatte perioder der stimulus kan være tilstede eller fraværende
  • Når stimulus presenteres, skjer dette med ulik styrkegrad
  • Man plotter svar (hits; korrekt bedømming av fravæt)
  • Respons bias betyr ikke noe for deskriminasjonsevner
  • Man lager en ROC-kurve
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
18
Q

ROC-kurve

A
  • Personen svarer ja eller nei i gjentatte perioder der stimulus kan være tilstede eller fraværende
  • Når stimulus presenteres, skjer dette med ulik styrkegrad
  • Man plotter svar (hits; korrekt bedømming av fravæt)
  • Respons bias betyr ikke noe for deskriminasjonsevner
  • Man lager en ROC-kurve
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
19
Q

Langtidsminne

A

Hukommelse for stoff eller minner som er lagret over lang tid (uten at man har behøvd å tenke på de hele tiden)

20
Q

Retroactive interference

A

Ny informasjon interferer med det vi har lært før

Eks: man har problemer med å huske sitt gamle telefonnummer fordi det nye nummeret har erstattet det

21
Q

Proaktiv interferens

A

Ny informasjon interferer med det vi har lært før

Eks: en student som har lært om uavhengihetskrigen, og deretter studerer borgerkrigen, vil ha problemer med å huske hendelser i borgerkrigen

22
Q

Anterograde amnesia

A

Klarer ikke å huske nye minner etter en hjerneskade

Men de kan huske alt som hendte før hjerneskaden

23
Q

Retrograd amnesi

A

Hukommelsestap for hendelser før en hjerneskade

24
Q

Mnemonic enhet

A

Er en læreteknikk som hjelpemiddel for å oppbevare informasjon

Eks: Å telle knokene for antall dager i mnd

25
Q

Husketeknikk:

Method of loci

A

Loci - lokaler

Reiseruten i Memo.
Å huske gjenstander/ord som mentalt er plassert på fysiske steder, f.eks huset ditt

Eks: Huske en handleliste med ost, egg og kål - en ost ligger i gsngen, et egg i korridoren og en kål i sofaen

26
Q

Husketeknikk:

Peg-word method

A

Kan brukes når nummerert eller ordnet informasjon må bli husket.
Peg-words er ord som rimer med tall
1-ben, 2-sko, 3-tre
Eks: Handleliste med ost, egg og kål - en mann balanserer en ost på benet, det ligger et egg i skoen og henger en kål i treet

27
Q

Husketeknikk:

Narrative stories

A

Ting blir husket gjennom en historie

Eks: Handleliste med ost, egg og kål - en ost triller ned en tråpp og lander på et egg som knuses og blir stoppet av en kål

30
Q

Glemsel:

Blitserindringer i flashbulbmemories

A

Spesielt sterke opplevelser som man kan forestille seg “sitter på netthinnen” for bestandig. Men også slike erindringer kan komme til å forvanskes over tid

31
Q

Falske minner

A

“Erindringer” av overgrep i barndommen og lignende som kanskje aldri har funnet sted, men som kan dukke opp i voksen alder ved at men aktivt fataserer dem frem og begynner å tro på dem

32
Q

Chunking

A

Gruppere hukommelsesstoff i større enheter, “blokker”

33
Q

Konsolidering

A

Antatt styrking av hukommelsesspor over tid uten st man går aktivt inn for å øve på stoffet

Forutsetter indre prosesser som tjener til at stoffet fester seg

34
Q

Decay

A

Passiv utvisking av minner (“forråtnelse”)

35
Q

Eidetisk bilde

A

Klart og detaljert visuelt hukommelsesbilde

Vanligst hos barn

36
Q

Prospective memory

A

Prospective = fremtidig

Minne for hva en har tenkt å gjøre, minnet for planer og rutiner

37
Q

Repression

A

Fortrenging
Glemsel av erfaringer det ville vær sterkt ubehagelig (truende) å gå rund og huske på.

Ifølge psykoanalytiskmteori er det fortrengte materiale ikke utvisket, men blokkert, og kan ha ubevisste virkninger

38
Q

Reminiscence

A

Betyr egentlig erindringer (barndomsminner), men brukes i hukommelsespsykologien om tilfeller hvor man husker MER (istedet for mindre) over tid

39
Q

State dependent memory

A

Tilstandsavhengig hukommelse

Når det man husker og hvor mye man husker, er avhengig av at tilstanden ved gjenkalling svarer til tilstanden under innlæringen

40
Q

Glemsel:

Forstyrrelse (interferense)

A

Vanskeligheter med å huske fordi annet hukommelsesstoff er i veien og blander seg inn. Både det man har lært og erfart tidligere (proaktiv interferens) og det man har opplevd og arbeidet med i ettertid (retrograd interferens) kan virke forstyrrende

41
Q

Konstruktiv glemsel

A

At endringer endres over tid og kan føre til feilhukommelse, hvor man f.eks blander inn senere informasjon i beretningen om hva som opprinnelig skjedde

42
Q

Meta-hukommelse

A

Selvbevisste minne

Hukommelse om de å vite og huske

Tidligere læringshistorie er det som avgjør for hva vi gjør når vi prøve å huske noe

43
Q

Hvordan testes hukommelse hos barn som ikke har språk?

A
  • Preferanse for en av to stimuli
  • Habituering
  • Operant betinging
  • Imitasjon
44
Q

Hukommelsestest hos barn:

Preferanse av to stimuli

A

En kjent og en ukjent stimulus presenteres samtidig

eller

En kjent og en ukjent stimulus presenteres etter hverandre

45
Q

Hukommelsestest hos barn:

Habituering

A

Gjentatt stimulering resulterer i bortfall av orienteringsresponsen

Eks: Barnet blir vist en leke flere ganger fram til barnet mister interessen

46
Q

Hukommelsestest hos barn:

Operant betinging

A

Bevegelse hos barnet fører til en bestemt konsekvens

Eks: Barnet lærer at hvis den beveger foten, hvor det er festet en bjelle, vil bjellen ringe

47
Q

Hukommelsestest hos barn:

Imitasjon

A

Modell viser atferd; senere testes barnet for imitasjon

Eks: En voksen ruller en lekebil på gulvet og bilen begynner å blinke. Etter en stund gir man bilen til barnet og ser om det gjøres en imitasjon

Generell Psykologi (15 decks)

Brainscape helps you reach your goals faster, through stronger study habits.
© 2024 Bold Learning Solutions. Terms and Conditions