Hukommelse og Glemsel Flashcards
Retensjon
Det at noe er bevart (lagret) i hukommelsen over tid, enten man kan komme på det eller ikke
Insidentell minne
Hukommelse for stoff man ikke har gått inn for å huske
Korttidsminne (KTM)
Registrerer midlertidig lagring av informasjon
Eks: Man leser en oppskrift, og trenger bare å vite i neste øyeblikk hvor mye mel det skal være i deigen
Arbeidsminnet
Innebærer informasjonsbehandling, den brukes til å planlegge og gjennomføre atferd
Eks: Når man baker, unngår man feilen av å tilsette mel to ganger i deigen
Gjenhenting (retrieval)
Gjenkalling eller gjenhenting av stoff man husker
Eksplisitt minne
Informasjon vi er klar over at vi lærer
Eks: Navnet vårt, avtaler, vokabular, å gjenkjenne noen
Implisitt minne
Informasjon som automatisk og ubevisst er blitt lært
Eks: Sykle, bruke datamakin, spille instrument
Episodisk minne
Personlige minner
Opplevelser fra barndommen, ungdom og voksenlivet
Semantisk minne
Generell kunnskap
Lærdom fra skole, studier og rene faktakunnskaper
Prosedural minne
Hukommelse for hvordan noe gjøres
Fremgangsmåter og ferdigheter
Flashbulb memories
Personlige minner med stor betydning for personen
Eks: Jeg husker hvor jeg var da 11. september inntraff
Ekonisk minne
Form for sensorisk minne:
Det auditive systemet
Ikonisk minne
Form for sensorisk minne:
Det visuelle systemet
Eksempler på hvordan man påvirker hukommelse
Måten spørsmål stilles på:
Så du bilene kollidere?
Så du bilene traff hverandre?
Forventninger:
“Signal detection theory”
Signal detection theory
Å fastlegge den absolutte terskel (threshold) ced å undersøke personens evne til å oppdage når en stimulus er tilstede vs ikke tilstede. Metoden tar hensyn til “response bias”
Eks: En person venter et viktig besøk. Etter som tiden går, begynner personen å “høre” den bedøkende, gå å åpne døra, for å finne at ingen er der
Response bias
Tendens til gjensvar
Å svare på spørsmål på en måte som ikke er genuin eller ærlig, men i en irrelevant måte, ved f.eks å alltid svare “ja” på spørsmål
Diskriminasjoner av en stimulus i signal detection theory
- Personen svarer ja eller nei i gjentatte perioder der stimulus kan være tilstede eller fraværende
- Når stimulus presenteres, skjer dette med ulik styrkegrad
- Man plotter svar (hits; korrekt bedømming av fravæt)
- Respons bias betyr ikke noe for deskriminasjonsevner
- Man lager en ROC-kurve
ROC-kurve
- Personen svarer ja eller nei i gjentatte perioder der stimulus kan være tilstede eller fraværende
- Når stimulus presenteres, skjer dette med ulik styrkegrad
- Man plotter svar (hits; korrekt bedømming av fravæt)
- Respons bias betyr ikke noe for deskriminasjonsevner
- Man lager en ROC-kurve
Langtidsminne
Hukommelse for stoff eller minner som er lagret over lang tid (uten at man har behøvd å tenke på de hele tiden)
Retroactive interference
Ny informasjon interferer med det vi har lært før
Eks: man har problemer med å huske sitt gamle telefonnummer fordi det nye nummeret har erstattet det
Proaktiv interferens
Ny informasjon interferer med det vi har lært før
Eks: en student som har lært om uavhengihetskrigen, og deretter studerer borgerkrigen, vil ha problemer med å huske hendelser i borgerkrigen
Anterograde amnesia
Klarer ikke å huske nye minner etter en hjerneskade
Men de kan huske alt som hendte før hjerneskaden
Retrograd amnesi
Hukommelsestap for hendelser før en hjerneskade
Mnemonic enhet
Er en læreteknikk som hjelpemiddel for å oppbevare informasjon
Eks: Å telle knokene for antall dager i mnd
Husketeknikk:
Method of loci
Loci - lokaler
Reiseruten i Memo.
Å huske gjenstander/ord som mentalt er plassert på fysiske steder, f.eks huset ditt
Eks: Huske en handleliste med ost, egg og kål - en ost ligger i gsngen, et egg i korridoren og en kål i sofaen
Husketeknikk:
Peg-word method
Kan brukes når nummerert eller ordnet informasjon må bli husket.
Peg-words er ord som rimer med tall
1-ben, 2-sko, 3-tre
Eks: Handleliste med ost, egg og kål - en mann balanserer en ost på benet, det ligger et egg i skoen og henger en kål i treet
Husketeknikk:
Narrative stories
Ting blir husket gjennom en historie
Eks: Handleliste med ost, egg og kål - en ost triller ned en tråpp og lander på et egg som knuses og blir stoppet av en kål
Glemsel:
Blitserindringer i flashbulbmemories
Spesielt sterke opplevelser som man kan forestille seg “sitter på netthinnen” for bestandig. Men også slike erindringer kan komme til å forvanskes over tid
Falske minner
“Erindringer” av overgrep i barndommen og lignende som kanskje aldri har funnet sted, men som kan dukke opp i voksen alder ved at men aktivt fataserer dem frem og begynner å tro på dem
Chunking
Gruppere hukommelsesstoff i større enheter, “blokker”
Konsolidering
Antatt styrking av hukommelsesspor over tid uten st man går aktivt inn for å øve på stoffet
Forutsetter indre prosesser som tjener til at stoffet fester seg
Decay
Passiv utvisking av minner (“forråtnelse”)
Eidetisk bilde
Klart og detaljert visuelt hukommelsesbilde
Vanligst hos barn
Prospective memory
Prospective = fremtidig
Minne for hva en har tenkt å gjøre, minnet for planer og rutiner
Repression
Fortrenging
Glemsel av erfaringer det ville vær sterkt ubehagelig (truende) å gå rund og huske på.
Ifølge psykoanalytiskmteori er det fortrengte materiale ikke utvisket, men blokkert, og kan ha ubevisste virkninger
Reminiscence
Betyr egentlig erindringer (barndomsminner), men brukes i hukommelsespsykologien om tilfeller hvor man husker MER (istedet for mindre) over tid
State dependent memory
Tilstandsavhengig hukommelse
Når det man husker og hvor mye man husker, er avhengig av at tilstanden ved gjenkalling svarer til tilstanden under innlæringen
Glemsel:
Forstyrrelse (interferense)
Vanskeligheter med å huske fordi annet hukommelsesstoff er i veien og blander seg inn. Både det man har lært og erfart tidligere (proaktiv interferens) og det man har opplevd og arbeidet med i ettertid (retrograd interferens) kan virke forstyrrende
Konstruktiv glemsel
At endringer endres over tid og kan føre til feilhukommelse, hvor man f.eks blander inn senere informasjon i beretningen om hva som opprinnelig skjedde
Meta-hukommelse
Selvbevisste minne
Hukommelse om de å vite og huske
Tidligere læringshistorie er det som avgjør for hva vi gjør når vi prøve å huske noe
Hvordan testes hukommelse hos barn som ikke har språk?
- Preferanse for en av to stimuli
- Habituering
- Operant betinging
- Imitasjon
Hukommelsestest hos barn:
Preferanse av to stimuli
En kjent og en ukjent stimulus presenteres samtidig
eller
En kjent og en ukjent stimulus presenteres etter hverandre
Hukommelsestest hos barn:
Habituering
Gjentatt stimulering resulterer i bortfall av orienteringsresponsen
Eks: Barnet blir vist en leke flere ganger fram til barnet mister interessen
Hukommelsestest hos barn:
Operant betinging
Bevegelse hos barnet fører til en bestemt konsekvens
Eks: Barnet lærer at hvis den beveger foten, hvor det er festet en bjelle, vil bjellen ringe
Hukommelsestest hos barn:
Imitasjon
Modell viser atferd; senere testes barnet for imitasjon
Eks: En voksen ruller en lekebil på gulvet og bilen begynner å blinke. Etter en stund gir man bilen til barnet og ser om det gjøres en imitasjon
