Overvekt og Spiseforstyrrelser Flashcards

0
Q

Faktorer for utvikling av fedme:

“Set-point”-vekt

A

Organismens idealvekt

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
1
Q

Faktorer for utvikling av fedme:

Ulik responsivitet til eksterne holdepunkter

A

Folk som er overvektige, synes å legge større vekt på eksterne holdepunkter (f.eks spisetid) enn normalvektige, og legger også mer vekt på matens smak

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Faktorer for utvikling av fedme:

Metabolisme

A

Stoffskifte

Folk forbrenner mat ulikt

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Faktorer for utvikling av fedme:

Arv

A

Det er kjent at arv kan spille en rolle i fedme

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Faktorer for utvikling av fedme:

Endorfin

A

En nevrotransmittor som produseres naturlig i hjernen

Fungerer som smertedempender; endorfinutskillelse kan også føre til sultfølelse

Mye tyder på at overvektige mennesker kan ha høyere endorfinnivå enn normalvektige

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Faktorer for utvikling av fedme:

Depresjon og angst

A

Overvektige kan spise for å mestre angst og depresjon - spesielt etter inntak av mat rik på karbohydrater rapporterer mange overvektige

Kan ha et fysiologisk grunnlag: Mangel på serotonin kan føre til angst, spenning og uro. Inntak av karbohydrater fører til at det blir skilt ut et enzym (tryptofan) som frigjør serotonin

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Faktorer for utvikling av fedme:

Stress

A

Kan føre til overspising

Eks: Rotter som fikk milde sjokk på halen seks ganger daglig, viste dramatisk økning i kalori-inntak sammenlignet med rotter som ikke fikk sjokk

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Faktorer for utvikling av fedme:

Sosiale faktorer

A

Eks: tre faste måltider om dagen på bestemte tider forstyrre en naturlig spiserytme.

Rotter som har fri tilgang til mat, regulerer kroppsvekten ved ANTALL måltider. Hvis vi spiser tre måltider fast, må vi regulere matinntak ved mengde som spises, ikke ved hvor mange måltider vi inntar

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Regulering av matinntak:

Glukoseregulering

A

Blodsukkernivå oppdages i hjernen (hypotalamus)

Når glukosenivået synker, skapes sultfølelse, når glukosenivået stiger, skspes metthetsfølelse

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Regulering av matinntak:

Hypotalamus

A

Viktig funksjon i regulering av matinntak

Rotter som har fått ødelagt områder i hypotalamus (LH-lesjoner), spiser mindre, mens lesjoner i andre deler (VMH-lesjoner) fører til overspising

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Regulering av matinntak:

Metthetsfølelse

A

Vi blir “mette” før maten er fordøyd. Derfor må det være en mekanisme som stopper videre matinntak, og må derfor være basert på noe annet enn tilfredsstillelse av det biologiske behovet som fører til sult.

Disse “metthetsfølere” er lokalisert i munnen/halsen, tynntarmen og leveren

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Regulering av matinntak:

Aminosyrer reguleres

A

Proteinrig mat skaper rask metthetsfølelse

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Regulering av matinntak:

Fettnivået reguleres

A

Overskudd av matinntak lagres som fett; fettnivået kan være involvert i regulering av “set-point” for personens vekt

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Glukostatiske hypotesen

A

At matinntak reguleres ut fra glukose-nivået i blodet

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Anorexi

A

Spiseforstyrrelse som kjennetegner sterk restriksjon av mat

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Bulimi

A

Spiseforstyrrelse som kjennetegnes sv tap av kontroll over spising

16
Q

Redegjør for forsterkningen som ser på egenoppfatning av kroppen sin, spesielt hva angår vekt

A

Mange misfornøyde: negativ oppfatning uten grunnlag

Viktig relasjon til normer og idealer i samfunnet (f.eks i media)