Biologisk Grunnlag For Psykologiske Prosesser Flashcards

0
Q

Naturlig utvalg bygger på hvilke viktige prinsipper?

A

Variasjon
og
konkuranse

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
1
Q

Naturlig utvalg

A

Evolusjon

De best tilpassede individene innen en populasjon til enhver tid har større sjanse for å etterlate nye avkom

Seleksjonsprosessen lager en tilpassning i arten
-F.eks kammuflasje hos sommerfugler

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Variasjon

A

Summen av forskjeller i genotypene til individer i en populasjon

Variasjon er en forutsetnig for andre prosesser: f.eks naturlig seleksjon og mutasjon

Eks: Identiske tvillinger har nøyaktig samme genotyp. Hvis de blir separert ved fødsel, og en av tvillingene hadde en bedre diet, vil deres fenotyp være ulike. Den tvillingen som har bedre diet vil bli høyere og sterkere

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Genotyp

A

Den genetiske utrustningen et individ har

Alle, bortsett fra eneggede tvillinger, har forskjellig genotyp

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Fenotyp

A

Hvordan individet fremtrer

atferd, trekk, osv

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Kjennetegn på “homo sapiens”

A

Bipedalisme
og
Enchephalisation

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Bipedalisme

A

Det at vi kan gå på to ben

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Enchephalisation

A

Økt hjernestørrelse

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Alleler

A

Genvarianter. Varianter av samme gen

Eks: Pigmentet i iris blir produsert av et gen. Hvis begge foreldre tilbyr samme allele av øyenfarge, vil barnet få samme farge. Men hvis foreldre har ulike allele, vil fenotyp bli kontrollert av den dominerende allele. Så hvis mor har brune øyne og far har blå, vil barnet på brune øyne.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Mutasjon

A

Tilfeldige endringer i et gen

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Genetisk betingede sykdommer:

A
  1. Down syndrom: ekstra sett med det 21 kromosom. Mentalt tilbakestående. 1 av 1000
  2. Huntington’s disease: feil i armen på kromosom 4. Ufrivillige bevegelser. Dødelig. 2-7 av 1000
  3. Fenylketonuri: feil i kromosom 12. Stoffskiftesykdom. Uten beh. blir barnet alvorlig fysisk og psykisk syk. 1 av 10.000-15.000
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Heritabilitet

A

At variasjon i et trekk kan tilbakeføres til genetiske forskjeller. Dette er altså et statistisk begrep

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Hvordan studeres arvelighet for en bestemt egenskap (f.eks intelligens) i psykologien?

A

Tvillingstudier

Der eneggede tvillinger sammenlignes med toeggede tvillinger, søsken og andre

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Sosiobiologien studerer det ………. grunnlag for sosial atferd

A

Biologiske

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Alturisme

A

At et individ setter andre foran seg selv

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Nervesystemet

A

Sammenfattende betegnelse på alt av nervevev i kroppen. Anatomisk deles det videre opp i det sentrale og det perfiere nervesystemet

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Dendritt

A

Den delen av nervecellen som tar imot informasjon

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

Akson / nervefiber

A

Den delen av nervecellen som sender informasjon videre

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
18
Q

Nevromodulator

A

Kjemisk stoff som modulerer (hemmer eller aktiverer) aktiviteten i et postsynaptisk nevron

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
19
Q

Nevron

A

Celle i nervesystemet

Tar imot og overfører imulser

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
20
Q

Cortex / Hjernebark

A

Det ytterste laget av hjernen
Består nesten utelukkende av nevroner
Cortex er 2-4mm tykt og spiller en nøkkelrolle i en rekke kognitive prosesser

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
21
Q

Eks på metoder forskere bruker for å studere hjernens betydning for psykologiske funksjoner

A
  • lesjoner
  • studere effekter av hjerneskader
  • hjerneavbildninger
  • psykofusiologi (både direkte og indirekte)
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
22
Q

EEG

A

ElektroEncephaloGram

Kurver som viser hjernens elektriske aktivitet

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
23
Q

fMRI

A

functional Magnetic Resonance Imaging
Funksjonell magnetresonanstomografi

Måling av blodgjennomstrømming i hjernen

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
24
Q

Lateralisering

A

At psykologiske funksjoner er lokalisert primært til en av hjernehalvdelene (også kalt funksjonell hemisfærisk asymmetri)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
25
Q

Hvilke deler har det autonome nervesystemet?

A

Sympatiske
og
Parasympatiske

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
26
Q

Sympatiske nervesystem

A

En del av det autonome nervesystemet

Aktiverer organismen og gjør den klar til kamp eller flukt

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
27
Q

Parasympatiske nervesystem

A

En del av det autonome nervesystemet

Søker å bevare lav grad av aktivering og dermed redusere energiforbruket

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
28
Q

Transmittorsubstans

A

Kjemisk substans som bringer informasjon over en synapse

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
29
Q

Aksjonspotendialet

A

Elektrisk nerveimpuls i nevroner som er aktive

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
30
Q

Binyrene

A

Kjertler som består av to deler:

  • Margen, som produserer adrenalin og noradrenalin, og
  • Barken, som produserer bl.a kortisol
31
Q

Artspesifikk atferd

A

Atfedr felles for en art, men som ikke er lært

32
Q

Ontogenesen

A

Individets utvikling til forskjell fra artens utvikling

33
Q

Cerebellum

A

Lillehjernen

Viktig for balanse, muskelspenning, assosiasjonslæring og annet

34
Q

Amygdala

A

Mandelformet struktur i temporallappen

Er innvolvert i prosessering av emosjoner og da spesielt frykt

35
Q

Lateralisering

A

Lokalisering av en funksjon til den ene eller den andre hemisfæren

36
Q

Dorsalt

A

En retningsbeskrivelse som beskriver mot ryggen hos firbente dyr og mot toppen av hodet i menneskets hjerne

37
Q

ad(d-formet som en krussedull)-nevroner

A

Tykke og isolerte fibrer som overfører den første eller raskeste smerteopplevelsen

38
Q

C-nevroner

A

Tynnere og ikke isolerte fibrer som overfører smertesignalene sienere

39
Q

Kortisol

A

“Stresshormon”

Skilles ut av binyrebarken, har bl.a effekt på omsetningen av karbohydrater, fett og protein

40
Q

Adrenalin

A

Hormon som skilles ut av binyrebarken

Gjør kroppen klar for kamp eller flukt ved bl.a å stimulere til økt hjertebark, utvidelse av bronkier og muskelenesblodkar

41
Q

Depolarisasjon

A

Nerveimpuls

42
Q

Somatisk nervesystem

A

Kontrollerer de viljestyrte musklene

43
Q

Autonome nervesystemet

A

Kontrollerer de ikke-viljestyrte musklene som glatt muskulatur og hjertet

44
Q

Limbilske system

A

Disse danner en ringformet struktur omkring hjernebjelken.

Inneholder sentrer for reguleringen av autonome funksjoner (åndedrett, blodtrykk m.m.), og det er av betydning for seksuell atferd og emosjonelle reaksjoner (frykt, sinne).

45
Q

Endokrine systemet (kjertler)

A

Hormonsystemet

Eksempler på endokrine kjertler er

  • hypofysen
  • skjoldbruskkjertelen
  • bukspyttkjertelens insulinproduserende celler
46
Q

Recessiv

A

Recessiv stammer fra latin og betyr vikende.

Uttrykket brukes ofte i biologisk sammenheng, spesielt når det snakkes om arveegenskaper i genetikken.

47
Q

Sex linked / kjønnsbundet

A

I tilknytning til et gen båret på, eller en egenskap som overføres av, en kjønnskromosom. Fargeblindhet og hemofili hos mennesker er “sex-linked” egenskaper.

48
Q

Selektiv parring

A

“Survival of the fittest”

At selektiv parring kan avle ettertraktede egenskaper i rasen

49
Q

CT

A

Røntgenundersøkelse som kan påvise skader av både ben og bløtvev

50
Q

MR

A

Magnetic Resonance (“tunellundersøkelse”)

Undersøker sykdom i indre organer ved å skape et magnetisk felt som får hydrogen-atomer til å rotere (som i et kompass)

51
Q

MRI

A

Måler blodgjennomstrømming i hele eller deler av kroppen, også i hjernen.
Metoden gir informasjon om hvilke områder i hjernen som er aktive under gitte betingelser (stimulering eller utførelse av en oppg). Disse områdene lyser opp

52
Q

PET

A

En metode som i likhet med MRI som gir informasjon om blodgjennomstrømming i hjernen, men her blir det gjort ved injeksjon av et radioaktivt sporstoff i blodet

53
Q

Lesjonsstudier

A

Forskeren gjør inngrep i nervesystemet for å observere effektene av dette. Kan gjøres mekanisk eller kjemisk eller å føre elektroder inn i eller like ved nerveceller

54
Q

Hypofysen

A

Kjertel som ligger under hypotalamus, som mottar informasjon fra denne

55
Q

Arv

A

Den spesifikke kombinasjonen av gener og kromosomer hver enkelt av oss har fått fra våre biologiske foreldre:

  • Genotyp
  • Fenotyp
56
Q

Miljø

A

Alle ikke-genetiske påvirkninger fra krybbe til død

57
Q

Arvelighet

A

Av en egenskap (f.eks intelligens, personlighet) betegner i hvor stor grad forskjeller i fenotyp kan føres tilbake til forskjeller i genotyper

-Arvelighet kan maksimalt bli 1 (alle forskjellene i fenotype skyldes genotypeforskjeller), og minimalt 0 (alle forskjellene i fenotype skyldes miljøforskjeller

58
Q

Tvillingstudier 1

A

Eneggede tvillinger vokst opp i forskjellige miljøer

59
Q

Tvillingstudier 2

A

Eneggede vs toeggede tvillinger vokst opp i samme miljø

60
Q

Adoptivstudier

A

Biologisk ubeslektede med felles miljø

61
Q

Halvsøskenstudier

A

Der eneggede tvillinger får barn med forskjellige maker. Disse barna vil da genetisk sett være halvsøsken fordi fedrene/mødrene er to utgaver av samme individ

62
Q

MZ

Forkortelse i studier av arvelighet

A

Monozygote

Eneggede tvillinger

63
Q

DZ

Forkortelse i studier av arvelighet

A

Dizygote

Toeggede tvillinger

64
Q

“Sibs”

Forkortelse i studier av arvelighet

A

Søsken

65
Q

Adopt

Forkortelse i studier av arvelighet

A

Adopterte

66
Q

Fotskriften a
F.eks MZa

(Forkortelse i studier av arvelighet)

A

Barn oppvokst i forskjellige hjem

67
Q

Fotskriften t
F.eks DZt

(Forkortelse i studier av arvelighet)

A

Barn oppvokst i samme hjem

68
Q

Hva er forskjellen mellom arv og arvelighet?

A

Arven (genotypen) er konstant gjennom livet

Arveligheten angår fenotypen, som i mange tilfeller kan forandres

69
Q

Passiv

I samspill mellom gener og miljø

A

Folk med spesielle gener har større sannsynlighet for å havne i spesielle miljøer

F.eks de som har fått gener fra foreldrene sine som gjør dem mer musikalske enn andre, også vokser opp i et hjem med større interesse for musikk, flere instrumenter osv

70
Q

Evokativ

I samspill mellom gener og miljø

A

Personer med bestemte gener har større sjanser for å frembringe spesielle typer reaksjoner fra omverdenen

F.eks en som åpenbart er irritabel, vil vekke andre reaksjoner enn en som er rolig

71
Q

Aktiv

I samspill mellom gener og miljø

A

Personen velger selv miljøer som “passer til” genene

F.eks en som har talent for fotball, vil søke til miljøer hvor det spilles fotball

72
Q

Mutasjoner og genetisk varians

A

Varians er små/store kvantitative/kvalitative foskjeller mellom medlemmer av samme art

Små feil som oppstår i kjønnscellefordelingen kalles mutasjoner

73
Q

Seksuell seleksjon

A

Handler kun om seksuell tiltrekkning

Noen tilpasninger øker altså kun sannsynligheten for at man får formert seg

74
Q

Genetisk drift

A

Ikke alt er seleksjon

Tilfeldige endringer av genfrekvenser er evolusjon

75
Q

Evolusjonspsykologisk metode

A

Normal psykologisk forskning

Å kunne forutsi menneskers atferd

76
Q

Konkuranse i evolusjonen

A

2 fuglearter spiser samme type mat, og opptar samme territorium ved parring. Altså, de konkurerer ikke om maker men om resurssene. Denne konkuransen, derimot, påvirker indirekte deres reproduktive suksess, fordi evnen til å finne en make avhenger av dens evne til å forsvare territorium slik at den får nok mat