sanseutvikling/motorisk utvikling Flashcards
Nevn minst fem nyttige prinsipper for tilpasning av fysisk aktivitet til personer med kognitive utfordringer (Bergkvist, Gjessing og Jakobsen, 2020)
- Individualisering
- Struktur og forutsigbarhet
- Enkelhet og konkretisering
- Motivasjon og mestring
- Sosial støtte og samspill
. Definer begrepet motorikk og utdyp hvorfor det er noe annet enn bevegelse. Bruk begrepene sansemotorikk og psykomotorikk når du utdyper svaret.
- Motorikk refererer til ferdighetene og prosessene som er nødvendige for å utføre bevegelser i kroppen.
- Det inkluderer koordinering, kontroll og tilpasning av bevegelser.
- Motorikk involverer både fysiske og mentale ferdigheter.
- Bevegelse er en fysisk handling, mens motorikk er de underliggende ferdighetene og kontrollen som gjør bevegelsen mulig.
- Sansemotorikk:
- Handler om samspillet mellom sanseinntrykk (som syn, hørsel, følelse) og bevegelse.
- Bruken av sansene for å oppfatte omgivelsene og tilpasse bevegelsene.
- Eksempel: Å fange en ball ved å bruke synet for å vurdere avstanden.
- Psykomotorikk:
- Refererer til samspillet mellom kognitive prosesser, følelser og motoriske ferdigheter.
- Hvordan tanker, følelser og oppmerksomhet påvirker bevegelsene våre.
- Eksempel: Nervøsitet før et møte som påvirker håndbevegelser eller tale.
- Forskjellen på motorikk og bevegelse:
- Bevegelse er selve den fysiske handlingen.
- Motorikk handler om ferdighetene og kontrollen som gjør at vi kan utføre bevegelsen på en koordinert og hensiktsmessig måte.
definer: grovmotorikk, finmotorikk, motorisk kontroll, koordinasjon, læring
grovmotorikk: utføre store bevegelser, som å bevege armer og bein
b) finmotorikk: utføre spesifikke bevegelser, som å plukke opp en gaffel med tommel og pekefinger
c) motorisk kontroll: å ha kontroll over egne bevegelser og funksjoner der og da
d) koordinasjon: samspillet mellom forskjellige prosesser for å oppnå en felles hensikt
e) læring: tilegne seg nye ferdigheter. Endring i atferd basert på erfaring
Nevn minst fire faktorer som kan ha betydning for motorisk utvikling
- Arv/genetikk**:
- Arvelige faktorer kan påvirke en persons fysiske forutsetninger, som styrke, fleksibilitet og koordinasjonsevne. Genetiske forskjeller kan også spille en rolle i hvor raskt en person utvikler motoriske ferdigheter.
- Erfaring og øvelse**:
- Gjentatt praksis og erfaring er avgjørende for utviklingen av motoriske ferdigheter. Jo mer et barn eller en voksen øver på spesifikke bevegelser (som å gå, løpe, eller skrive), desto bedre blir koordinasjonen og kontrollen over bevegelsene.
- Miljø**:
- Et stimulerende miljø med muligheter for fysisk aktivitet og utforskning kan fremme motorisk utvikling. For eksempel kan tilgang til leker, natur og trygge omgivelser som oppmuntrer til fysisk lek hjelpe barn å utvikle ferdigheter raskere.
- Ernæring og helse**:
- God ernæring er essensiell for at kroppen skal utvikle seg og fungere optimalt. Mangel på viktige næringsstoffer kan påvirke muskel- og hjerneutvikling, som igjen kan hemme motoriske ferdigheter. God helse og fysisk velvære, som å være sykdomsfri og ha tilstrekkelig hvile, er også viktige faktorer.
Forklar øyets optiske system og gjør rede for normale aldersbetingede synsendringer.
- Øyets optiske system er ansvarlig for å fange lys og bringe det til et punkt på netthinnen der det kan bli tolket som et bilde. Det består av flere viktige deler som samarbeider for å gi et klart syn:
Øyets optiske system: - Hornhinnen (cornea):
- Hornhinnen er den gjennomsiktige fremre delen av øyet og fungerer som den første linsen som bryter (bøyer) lyset. Den gir størst del av lysbrytningen og sørger for at lyset blir rettet mot pupillen.
- Pupillen:
- Pupillen er den mørke åpningen i midten av iris (fargen på øyet), som kan justere seg for å regulere mengden lys som slipper inn i øyet. Den blir større i mørket og mindre i sterkt lys.
- Linse (lenticula):
- Linsen er en fleksibel struktur bak pupillen som justerer fokuset på lyset for å skape et klart bilde på netthinnen. Den kan endre form ved hjelp av musklene rundt den, noe som gjør at vi kan fokusere på objekter som er nærme eller langt unna (akkommodasjon).
- Glasslegemet (vitreous body):
- Dette er en geléaktig substans som fyller det indre rommet i øyet og holder øyet i sin form, samt tillater lys å passere videre uten forstyrrelser.
- Netthinnen (retina):
- Netthinnen er laget av spesialiserte celler, kjent som fotoreseptorer (staver og tapper), som konverterer lys til elektriske signaler. Disse signalene sendes via synsnerven til hjernen for behandling.
- Synsnerven:
- Synsnerven sender de elektriske signalene fra netthinnen til hjernen, hvor de tolkes og danner et visuelt bilde.
Aldersbetingede synsendringer:
Med alderen skjer det naturlige endringer i øyets strukturer og funksjon, noe som kan føre til flere vanlige synsproblemer: - Presbyopi (alderslangsynthet):
- Presbyopi er en naturlig del av aldringsprosessen og skjer når linsen mister sin fleksibilitet og evne til å akkommodere (tilpasse seg fokus) på nært hold. Dette fører til vanskeligheter med å se klart på nært hold, som for eksempel når man leser små skrift. Presbyopi begynner vanligvis å vise seg etter 40-årsalderen.
- Grå stær (katarakt):
- Grå stær er en tilstand hvor linsen i øyet blir uklar, noe som fører til nedsatt syn. Det er vanlig blant eldre og kan gjøre synet tåkete eller sløret. Katarakt kan behandles med kirurgi, hvor den uklare linsen blir fjernet og erstattet med en kunstig linse.
- Nedsatt mørkesyn:
- Som en del av aldringsprosessen kan øyets evne til å tilpasse seg mørket reduseres. Dette kan gjøre det vanskeligere å se i svakt lys.
- Altersyn (alderdomsrelatert makuladegenerasjon):
- Dette er en sykdom som påvirker den sentrale delen av netthinnen, kjent som makula, og kan føre til tap av sentralt syn. Den er vanligvis assosiert med eldre mennesker og kan gjøre det vanskelig å se detaljer i synsfeltet.
- Tørrhet i øynene:
- Aldring kan føre til en reduksjon i tåreproduksjonen, noe som kan føre til tørrhet og irritasjon i øynene. Dette kan også gjøre det vanskeligere å bruke kontaktlinser.
- Glaukom (grønn stær):
- Glaukom er en øyesykdom der trykket i øyet kan ødelegge synsnerven, og det kan føre til synstap. Risikoen for glaukom øker med alderen.
- Disse aldersbetingede endringene skjer gradvis, og mange av dem kan behandles eller håndteres med riktige hjelpemidler som briller, kontaktlinser, kirurgi eller medisiner.
Nevn minst ti prinsipper for samtale med en person som er hørselshemmet.
- Sørg for at pasienten har høreapparatene på seg, og at de fungerer.
- Ikke begynn å snakke før den som skal høre, er oppmerksom på at du skal si noe.
- Sørg for at den som skal høre, ikke ser ansiktet ditt i motlys. Den hørselshemmede er avhengig av å se ansiktet, spesielt munnen – men også ansikts uttrykket.
- Vær i nærheten, men ikke helt inntil ansiktet på den du snakker med. Ikke snu deg bort.
- Unngå bakgrunnsstøy som musikk, radio, tv,prat, trafikk osv.
- Snakk rolig og litt langsommere enn normalt.
- Snakk tydelig og bruk leppene til mer enn en «sprekk» som lyden kommer ut av, men ikke overdriv.
- Bruk normal styrke på stemmen. Ikke rop inn i vedkommende øre, og slett ikke mot høreapparatet.
- Hvis budskapet ikke blir oppfattet, kan du gjenta det du sa. Hvis det fortsatt ikke oppfattes, kan du bokstavere, bruke andre ord, peke, bruke kroppsspråk, skrive det ned, osv. Vær oppmerksom på den hørselshemmedes kroppsspråk, det er ikke sikkert at vedkommende våger å si fra om at han eller hun ikke hørte eller forstod, men ofte kan du oppfatte det ut fra andre reaksjoner.
- Ikke dekk munnen med hånden eller med skjegg.
- Ikke ha noe i munnen når du snakker.
- Prøv å få den hørselshemmede med i samtale med andre – gi korte stikkord for samtaleemnet. Bare én skal ha ordet om gangen.
- Når du (eller andre) ler, kan det være til hjelp at noen forklarer den hørselshemmede hva det blir ledd av.
- Det kreves mer motivasjon å oppfatte ubehagelige temaer enn hyggelige eller nøytrale temaer. Da er det viktig å redusere andre forstyrrende faktorer, blant annet støy og smerter.