kap 13: immunssystemet Flashcards
1
Q
Hva er sykdomsfremkallende mikroorganismer?
A
- Sykdomsfremkallende mikroorganismer kalles gjerne patogene mikroorganismer
- Det kan være bakterier, soppe, virus og parasitter
2
Q
Nevn immunsystemets hovedoppgaver
A
- Immunsystemet forhindrer patogene mikroorganismer fra å komme inn i kroppen
- Dersom de patogene mikroorganismene kommer inn i kroppen, forsøker immunsystemet å bekjempe dem
- Immunsystemet oppdager og eliminerer unormale celler i form av kreftceller og virusinfiserte celler
- Immunsystemet fjerner skadede og døde celler noe som er nødvendig for at vevene skal fungere normalt
3
Q
Forklar det ytre medfødte immunsystemet.
A
- Det ytre medfødte immunsystemet
- Beskytter mot at mikroorganismer kommer inn i kroppen og omtales som barriereforsvaret
- Fysiske barrierer
- Huden og slimhinnene dekker kroppen overflater og danner en fysisk barriere mot mikroorganismer
- Tørr hudoverflate
- En normal, tørr hudoverflate danner et miljø med dårlig vekstvilkår for patogene mikroorganismer
- Det gjør at de patogene mikroorganismene mistrives
- Normalflora
- Normalfloraen inkluderer mikroorganismer som vanligvis ikke gir sykdom, men som har gunstige funksjoner
- På huden, i tarmen og skjeden er det en rik normalflora
- Normalfloraen bidrar til å skape et ugunstig vekstmiljø for patogene mikroorganismer, blant annet ved å spise opp tilgjengelig næring og ta opp plass
- Da blir de patogene mikroorganismene utkonkurrert
- Regelmessig avskalling av celler
- Celler på hudoverflaten, i tarmen og andre slimhinner slites regelmessig bort
- Regelmessig avskalling av celler gjør at mikroorganismer som befinner seg på overflaten av disse cellene, fjernes.
- Surt miljø
- På hudoverflaten, i skjeden og magesekken er det surt miljø med lav pH
- Det sure miljøet reduserer vekstvilkårene for patogene mikroorganismer
- Antimikrobielle enzymer
- I kroppsvæsker som tårer, spytt og svette er det enzymer som hemmer vekst av patogene mikroorganismer
- Kan hemme bakterievekst ved å binde stoffer bakteriene er avhengige av for å overleve
- Slim og cilier i luftveiene
- På overflaten av slimhinnen av luftveiene er det slim og cilier (flimmerhår)
- Slimet fanger opp mikroorganismer og forurensende partikler
- Ciliene børster slimet mot svelget
- Når slimet med mikroorganismene svelges og kommer ned i magesekken ødelegges det av magesyren
- Blæretømming
- Jevnlig tømming av blæren og urinstrøm skyller mikroorganismer fra urinveiene ut til omgivelsene
- Dette beskytter nyrene og urinveiene mot patogene mikroorganismer
4
Q
Forklar det indre medfødte immunsystemet
A
- Det generelle immunsystemet man er født med
- Gjenkjenner strukturer som oppfattes som fremmed
- Utøver generell immunrespons
- Bryter ned skadede og døde celler
- Ødelegger kreftceller
5
Q
Forklar det ervervede spesifikke immunsystemet.
A
- Lærer å beskytte etter å ha kjempet mot samme «fremmed» før
- Trigger en spesifikk immunrespons rettet mot seg selv (antigen)
- Utøver en spesifikk respons mot spesifikk bakterie
6
Q
Hva heter immunsystemets celletyper?
A
- Immunsystemets celletyper er leukocytter/hvite blodceller, og disse er ulike former og funksjoner
7
Q
Nevn ulike typer leukocytter.
A
Makrofag Bakterier
Egne skadede celler Perifert vev Fagocytose av mikroorganismer, cellerester og fremmed materiale
Produserer cytokiner. Cytokinene kan tilkalle andre leukocytter og stimulere rød beinmarg til å øke produksjon og frigjøring av leukocytter
Dendrittisk celle Patogene mikroorganismer Perifert vev, vandrer til lymfeknuter Presenterer patogene mikroorganismer for T-lymfocytter
Mastcelle Allergiske reaksjoner
Egne skadede celler
Patogene mikroorganismer Perifert vev Skiller ut histamin
Nøytrofil granulocytt Bakterier og sopp Sirkulerer i blodet og vandrer ut i vevet ved behov Fagocytose og bakteriedrap
Eosinofil granulocytt Parasitter
Allergiske reaksjoner Sirkulerer i blodet og vandrer ut i vevet ved behov Sentral i forsvaret mot parasitter
Har betydning ved allergiske reaksjoner
Basofil granulocytt Allergiske reaksjoner Sirkulerer i blodet og vandrer ut i vevet ved behov Skiller ut histamin
NK-celle Unormale celler (kreftceller og virusinfiserte celler) Blod og perifert vev Angriper og ødelegger kreftceller og virusinfiserte celler
8
Q
Hvorfor oppstår en inflammasjon?
A
- En inflammasjon oppstår som følge av det indre medfødte immunsystemet gjenkjenner noe som kroppsfremmed
- Det kan f.eks. være patogene mikroorganismer eller egne skadede celler og vev
- Når det oppdages patogene mikroorganismer, settes det i gang en generell immunrespons. Målet er å tilintetgjøre de patogene mikroorganismene
- Makrofager og nøytrofile granulocytter angriper fiendene
- Dersom det kommer bakterier inn i kroppen, vil makrofager fagocytere («spise») bakteriene.
- Makrofagene skiller også ut cytokiner
- Cytokiner stimulerer benmargen til å øke produksjon og frigjøring av leukocytter
- I tillegg gjør cytokinene at nøytrofile granulocytter og monocytter går fra blodbanen ut i vevet der bakteriene er
- I vevet modnes monocyttene til makrofager, mens de nøytrofile granulocyttene fagocyterer bakteriene og ødelegger dem
- Komplementsystemet aktiveres
- Bakteriene gjør at systemet aktiveres
- Proteiner fester seg til overflaten av bakteriene. Fagocytosen øker
- Bakteriens cellemembran ødelegges
- Mastceller skiller ut histamin
- Dilatasjon (utvidelse) av arterioler. Da øker blodgjennomstrømningen i vevet og vevet blir rødt og varmt
- Gjør veggen i kapillærene mer gjennomtrengelig som følge av at det blir større åpninger mellom endotelcellene i kapillærveggene
- Det lekker væske og proteiner fra blodet ut i vevet og vevet blir hovent
- Det vil føre til smerte
- Åpningen mellom endotelcellene gjør også at monocytter og nøytrofile granulocytter kan bevege seg gjennom kapillærveggen og gå ut i vevet
- Aktivering av smertereseptorer
- Cytokiner og prostaglandiner er former for signalstoffer som kan aktivere smertereseptorer
- Aktiveringen fører til smerte
- Puss
- Ansamlingen av døde celler, vevsrester og bakterier blir til en seig gulaktig væske kalt puss
9
Q
Hva er immunologisk hukommelse?
A
- Cellene husker tidligere sykdommer
- Primærrespons
- Første gang man smittes med en patogen mikroorganisme, dannes det effektorceller (plasmaceller, T-drepeceller og T-hjelpeceller) og hukommelsesceller rettet mot den patogene mikroorganismen
- Immunresponsen til det ervervede spesifikke immunsystemet første gang man smittes kalles primærrespons
- Kommer ikke i gang for alvor før etter flere dager, så man rekker å bli syk
- Sekundærrespons
- Smittes man igjen med den samme patogene mikroorganismen, blir hukommelsescellene raskt til effektorceller
- Disse effektorcellene forsvarer seg mer effektivt enn sist
- Immunresponsen til det ervervede immunsystemet den andre gangen man smittes med den samme patogene mikroorganismen, kalles sekundærrespons
- Sekundærresponsen kommer raskere og er mer effektiv enn primærresponsen
10
Q
Hvordan virker vaksiner?
A
- Vaksiner inneholder antigener
- Antigenene i en vaksine stimulerer det ervervede spesifikke immunsystemet til å utvikle en effektiv immunrespons rettet mot en patogen mikroorganisme uten at man blir syk
- Vaksinering fører til en primærrespons på samme måte som man blir smittet av en patogen mikroorganisme
- Dersom man senere blir smittet av mikroorganismen man er vaksinert mot, vil hukommelsescellene gjenkjenne antigenene og raskt bli til effektive effektorceller (sekundærrespons)
