kap 7: sansene

Question 1

. Gi eksempel på minst tre sansereseptorer og forklar hva slags type stimulus de påvirkes av.

Answer 1

• Mekanoreseptor
• Mekanisk påvirkning
• Kjemoreseptor
• Kjemiske forbindelser
• Temoreseptor
• Temperaturendringer
• Fotoreseptor
• Synlig lys
• Nociseptor
• Ulike typer stimuli (mekaniske, kjemisk og termisk) som er så kraftige at det gir truende vevsskade

Question 2

Forklar fenomenet adaptasjon.

Answer 2

• Sansereseptorene og sentralnervesystemet venner seg til en sansestimulus når stimulusen vedvarer over tid
• Eks: ta på seg genser og til slutt merker man det ikke at genser er på

Question 3

. Beskriv smertebanen, dvs. veien fra en smertestimulus til hjernen.

Answer 3

• Smertereseptorer (nociseptorer) lokalisert til frie nerveender på en smerteførende nervecelle aktiveres. Smertereseptorene kan aktiveres av intens mekanisk påkjenning, ulike kjemiske forbindelser og ekstreme temperaturer. Felles er at stimuliene er så intense at de fører til vevsskade, eller vil føre til vevsskade dersom stimuleringen fortsetter. Aktivering av smertereseptorene gjør at det oppstår en nerveimpuls i den første smerteførende nervecellen
• Nerveimpulsen ledes langs den første smerteførende nervecellen til ryggmargen
• I ryggmargen er det en synapse der nerveimpulsen overføres til den andre smerteførende nervecellen
• Nerveimpulsen ledes videre langs den andre smerteførende nervecellen i en smertebane til talamus
• I talamus er det en ny synapse der nerveimpulsen overføres til en tredje smerteførende nervecelle
• Nerveimpulsen ledes videre langs den tredje smerteførende nervecellen til ulike deler av hjernen som har betydning for smerteopplevelsen. Hjernen tolker så nerveimpulsen som smerte

Question 4

Hva bruker vi likevektssansen til?

Answer 4

• Gir informasjon om hodets stilling og hodebevegelser
• Viktig for å holde balansen
• Gjør at man oppfatter fartsendring
• En del av det indre øret og omtales som vestibularisapparatet
• Bygget opp av to blæreformede strukturer kalt otolittorganer og tre bueformede rørstrukturer kalt bueganger

Question 5

Beskriv øyets oppbygning

Answer 5

• Bindevevshinnen (konunktiva)
• Nesten gjennomsiktig slimhinne som kler øyets forside
• Hornhinnen (kornea)
• Gjennomsiktig skiveliknende struktur fremst i øyet
• Regnbuehinnen (iris)
• Gir øyefarge
• Pupillen
• Sirkulær åpning i regnbuehinnen. Pupillen slipper inn lys i øyet
• Linsen
• Oval, gjennomsiktig struktur som ligger like bak pupillen. Linsen er elastisk, noe som gjør at den kan endre form. Linsens for styres av en muskel i noe som kalles ciliarlegemet
• Forkammeret med kammervæske
• Et væskefylt område mellom hornhinnen og linsen
• Ciliarlegemet
• Ligger som en ring rundt linsen
• Inneholder en muskel som er festet til linsen med trådlignende strukturer
• Senehinnen (sklera)
• Ytterste laget i øyeeplet
• Senehinnen er det hvite man ser i øyet
• Årehinnen (koroidea)
• Midterste laget i øyeeplet
• Glasslegemet
• Består av en geleaktig substans som fyller det meste av øyeeplet
• Netthinnen (retina)
• Øyets sansecelle ligger på netthinnen kalles tapper og staver
• Tappene og stavene påvirkes av synlig lys og er fotoreseptorer
• To spesielle områder på netthinnen
  o Den gule flekken: område der tappene dominerer. Sentralt i den gule flekken er det en liten fordypning som kalles sentralgropen
  o Den blinde flekken: området der synsnerven går ut fra øyets bakside. I den blinde flekken er det ingen sanseceller
• Synsnerven
• Går fra øyets bakside gjennom øyehulen til hjernen

Question 6

Hvilke sanser trenger vi for å holde balansen når vi står og går oppreist?

Answer 6

• Hudens berøringssans
• Muskel- og leddsansen
• Synssansen
• Likevekts sans