kap 6: nervesystemet Flashcards
Lag en enkel oversikt som forklarer både den anatomiske og den funksjonelle inndelingen av nervesystemet. Bruk gjerne en skisse.
Sentralnervesystemet
- Informasjon til sentralnervesystemet
* Sensoriske nervefibre
o Sanseorganer
o Indre organer
- Informasjon fra sentralnervesystemet
* Det autonome nervesystemet
o Det sympatiske nervesystemet
o Glatt muskulatur
o Kjertler
o hjertet
o Det parasympatiske systemet
o Glatt muskulatur
o Kjertler
o Hjertet
o Det enteriske systemet
o Fordøyelsessystemet
* Motoriske nervefibre
o Skjelettmuskler
- Sentralnervesystemet og det perifere nervesystemet
- Sentralnervesystemet inkluderer hjernen og ryggmargen
- Det perifere nervesystemet ligger utenfor hjernen og ryggmargen. Forbinder kroppens organer og vev med hjernen og ryggmargen og inkluderer hjernenervene og spinalnervene.
- Nerveforbindelser til og fra sentralnervesystemet
- Ulike nerveforbindelser sender informasjon til og fra sentralnervesystemet
- Det sensoriske nervesystemet inkluderer nerveforbindelser fra sanseorganer og indre organer til sentralnervesystemet. Nerveceller i det sensoriske nervesystemet sender informasjon om omgivelsene og kroppens indre miljø til sentralnervesystemet
- Det motoriske nervesystemet inkluderer nerveforbindelser til skjelettmuskler. Det motoriske nervesystemet er viljestyrt. Aktivering av det motoriske nervesystemet gjør at man f.eks. kan løfte en arm. Omtales også som det somatisk-motoriske nervesystemet
- Det autonome nervesystemet inkluderer nerveforbindelser til hjertet, kjertler og glatt muskulatur. Det autonome nervesystemet er ikke viljestyrt, men operer på egenhånd. Det autonome nervesystemet regulerer flere prosesser i kroppen, blant annet blodtrykket og hjertefrekvensen. Deles inn i det sympatiske, det parasympatiske nervesystemet og det enteriske nervesystemet.
Tegn og forklar kort hvordan en nervecelle er oppbygd.
- Nerveceller kan sende elektriske signaler raskt over lange avstander, og kalles nerveimpulser
- Oppbygging
- En cellekropp: med nervecellens cellekjerne og ulike organeller
- Dendritter: korte, forgrenede utløpere ut fra cellekroppen. Mottar nerveimpulser fra andre nerveceller og sender nerveimpulsene videre mot cellekroppen
- Et akson: lang utløper fra cellekroppen. Det samme som en nervefiber. Nerveimpulsene ledes langs aksonet fra cellekroppen mot nerveendene. Lengden varierer fra under en mm til en meter.
- Nerveender: forgreninger i enden av aksonet. Ved en nerveende overføres nerveimpulsen til andre nerveceller eller målceller, f.eks. en muskelcelle
Beskriv gliacellenes hovedoppgaver.
- Sørger for at nervecellene fungerer optimalt sett på som støtteceller
- Legger seg rundt nervecellenes aksoner og danner noe som kalles myelin
- Myelin er elektrisk isolerende 9g bidrar til at nerveimpulsene ledes raskt
- Gliacellene inngår i blod-hjerne-barrieren. Den regulerer hvilke stoffer som får passere mellom blodet og hjernevevet
Forklar hvordan aksjonspotensiale (nerveimpulser) oppstår
- Et aksjonspotensial er en kortvarig endring av nervecellens membranpotensial, der membranpotensialet i en kort periode blir positivt
- Et aksjonspotensial oppstår som følge av at en nervecelle stimuleres f.eks. av en sansecelle
- Stimuleringen av nervecellen gjør at Na+ (natriumioner) strømmer inn i nervecellen
- Når Na+ kommer inn i cellen blir membranpotensialet mindre negativt og etter hvert positivt
- Etter Na+ kommer K+ (kaliumioner) strømmer ut av nervecellen
- Natrium-kalium-pumpen sørger for at nervecellens hvilemembranpotensial gjenopprettes ved å pumpe Na+ ut og K+ inn
Hva er en synapse?
- En synapse er et kontaktsted mellom to nerveceller der en nerveimpuls overføres. En synapse er bygget opp av:
- En presynaptisk nervecelle, som er nervecellen nerveimpulsen overføres fra
- En synapsespalte, som er en smal spalte mellom de to nervecellene i synapsen
- En postsynaptisk nerveceller, som er nervecellen nerveimpulsen overføres til
- En nerveimpuls overføres fra den presynaptiske nervecellen til den postsynaptiske nervecellen på denne måten
1. en nerveimpuls ledes til nerveenden i den presynaptiske nervecellen
2. i nerveenden til den presynaptiske nervecellen er det vesikler fylt med signalstoffer. Signalstoffene kalles nevrotransmittere. Når nerveimpulsen kommer til presynaptiske nerveenden, fører det til at nevrotransmitterne tømmes ut i synapsespalten ved eksocytose
3. nevrotransmitterne diffunderer over synapsespalten
4. nevrotransmitterne binder til reseptorer på den postsynaptiske nervecellen. Binding av nevrotransmitterne til reseptorene kan åpne ionekanaler i cellemembranen til den postsynaptiske nervecellen. Dersom ionekanaler åpnes, kan ioner strømme inn i (eller ut av) den postsynaptiske nervecellen, og den kan utløses en nerveimpuls. Etter at nevrotransmitterne har bundet til reseptorer på den postsynaptiske cellen, har de utøvd sin funksjon. De fjernes de fra synapsespalten. Det er viktig for at signaloverføringen i synapsen skal avsluttes.
Hva er en nevrotransmitter? Gi eksempel på tre nevrotransmittere og deres
- Signalstoffene i synapsene kalles nevrotransmittere
- Eksempler på signalstoffer:
- Glutamat: aktiverer nerveceller med betydning for sansing, bevegelser og kognitiv funksjon
- GABA: hemmer nerveceller med betydning for sansing, bevegelser og kognitiv funksjon
- Noradrenalin: betydning for våkenhet, stemningsleie, motivasjon og læring. Aktiverer målceller i det sympatiske nervesystemet
- Dopamin: betydning for våkenhet, stemningsleie, motivasjon og læring.
- Serotonin: betydning for våkenhet, stemningsleie, motivasjon og læring.
- Acetylkolin: betydning for oppmerksomhet, læring og hukommelse. Aktiverer målceller i det parasympatiske nervesystemet
- Endorfiner: demper smerte og gir en følelse av velvære
. Hvilke deler av nervesystemet inngår i sentralnervesystemet? Beskriv kort deres hovedoppgaver
- Bygget opp av hjernen og ryggmargen
- Hjernen deles videre inn i
- Hjernestammen
- Mellomhjernen
- Lillehjernen
- Storehjernen
- Talamus
- Hypotalamus
- Hjernebarken
- Ryggmargen starter fra nederste halsvirvel til lumbalnerven
- Hjernen:
- Hjernens hovedoppgave er å behandle informasjon som kommer fra sansene, og deretter sende ut kommandoer til kroppen for å utføre nødvendige handlinger.
- Den styrer viktige funksjoner som tankeprosesser, hukommelse, språk, følelser og beslutningstaking.
- Hjernen er også ansvarlig for automatiserte funksjoner som pusting, hjertefunksjon og kroppstemperaturregulering.
- Ryggraden:
- Ryggraden, også kjent som ryggmargen, fungerer som en kommunikasjonsvei mellom hjernen og resten av kroppen.
- Den sender motoriske kommandoer fra hjernen til musklene og sender sensorisk informasjon tilbake til hjernen.
- I ryggmargen finner man også refleksbuer, som gjør at kroppen kan reagere på stimuli raskt, uten å involvere hjernen (for eksempel når man trekker hånden bort fra en varme kilde).
- Disse delene av SNS samarbeider tett for å koordinere kroppens reaksjoner og sikre at vi fungerer effektivt i vårt miljø.
Forklar hvordan hjernen gir beskjed til skjelettmusklene om å utføre viljestyrte bevegelser.
mangler info!!!
Beskriv kort sammenhengen mellom spinalnerver og dermatomer.
- Spinalnerver:
- Ryggmargen ligger beskyttet av ryggvirvlene
- I nivå med hver ryggvirvel kommer det en spinalnerve fra høyre side av ryggmargen og en fra venstre
- Den høyre og venstre spinalnerven fra hvert ryggmargsnivå utgjør et par spinalnerver
- Det er 31 spinalnerver fra hvert ryggmargsnivå med følgende fordeling
o 8 cervikalnerver (C1-C8)
o 12 torakalnerver (T1-T12)
o 5 lumbalnerver (L1-L5)
o 5 sakralnerver (S1-S5)
o 1 coccyggalnerve (Co1) - Dermatomer
- Den delen som er knyttet til et par spinalnerver, kalles et ryggmargssegment
- Et dermatom er et hudområde som hovedsakelig får sin nerveforsyning fra det samme ryggmargssegmentet
- Ulike spinalnerver gir opphav til ulike dermatomer
Gjør rede for det autonome nervesystemet.
- Styrer glatt muskulatur, kjertelceller og hjertet
- Denne delen er ikke viljestyrt, og arbeider på egenhånd
- Hypotalamus har overordnet kontroll og består av tre deler:
- Det sympatiske nervesystemet
o Dominerer når kroppen utsettes for stressende påkjenninger eller farer
o Økt aktivitet i det sympatiske nervesystemet mobiliserer kroppens ressurser, blant annet ved at hjertet slår raskere
o Nervefibre i det sympatiske kommer fra ryggmargssegmentene T1 til L2
o Sympatiske nervefibre danner synapser med målceller i hele kroppen
o De sympatiske nervecellene frigir som regel noradrenalin i synapsene med målcellene
o Målcellene har to hovedtyper reseptorer som kan binde noradrenalin: alfa-adrenerge reseptorer og beta-adrenerge reseptorer
o De to reseptorene har ulike effekt i ulike organer - Det parasympatiske nervesystemet
o Dominerer i hverdagen når man ikke utsettes for stressende påkjenninger eller farer
o Økt aktivitet i det parasympatiske nervesystemet bidrar til å holde kroppens indre miljø ved like
o Nervefibre i det parasympatiske nervesystemet kommer fra hjernestammen og nedre (sakrale) deler og ryggmargen (ryggmargssegmentene S2-S4)
o Parasympatiske nervefibre danner synapser med målceller i organer i hodet, toraks (brystkasse), bukhulen og bekkenet
o De parasympatiske nervecellene frigir vanligvis acetylkolin i synapsene med målcellene - Det enteriske nervesystemet
o Består av flere flettverk av nerveceller i veggen i fordøyelseskanalen og kontrollerer i stor grad aktiviteten til fordøyelsessystemet.