sansefysiologi Flashcards

1
Q

Hva er definisjonen av propriosepsjon?

A

Reseptorer i muskelceller, leddkapsler og hud
gir informasjon om posisjon og endring av kroppsstilling.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Hva beskriver eksterosepsjon?

A

Reseptorer i huden gir informasjon om berøring, temperatur og smerte.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Hva er enterosepsjon?

A

Reseptorer i viscera gir informasjon om regulering av autonome funksjoner som respirasjon og digestion.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Hvordan ledes somatosensorisk sanseinformasjon?

A

Gjennom spinalnervene inn til ryggmargens dorsalhorn eller gjennom hjernenervene til hjernestammen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Hva er funksjonen til det spinothalamiske systemet?

A

Formidler informasjon om smerte og temperatur fra huden.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Hva formidler lemniscus medialis systemet?

A

Informasjon om trykk og berøring fra huden og impulser fra sanseceller i muskler og ledd.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Hvor mange nerveceller er involvert i den somatosensoriske informasjonsoverføringen?

A

Tre nerveceller: første, andre og tredje ordens nerveceller.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Hva er dorsalrotganglion?

A

Pseudounipolare ganglion med en ende med reseptorer og en ende for videre formidling.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Hvilke typer nervefibre finnes i det somatosensoriske systemet?

A
  • Alfa
  • Beta
  • Delta
  • C
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Hva aktiveres ved svak nervestimulering?

A

Alfa fibrene (de tykke aksonene med mye myelin).

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Hva skjer ved høyere stimulering av nervefibre?

A

Beta fibrene aktiveres, som sender signaler noe saktere enn alfa fibrene.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Hvilket type reseptorer har innkapslede reseptorer?

A

De har filtrering av stimuli slik at bare visse typer påvirker reseptoren.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Hva er nosiseptorer?

A

Reseptorer som fremkaller smerteopplevelser.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Hva reagerer polymodal nosiseptorer på?

A

Intens mekanisk stimulering, varme over 45 grader og betennelse.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Hvilke stimuli reagerer mekanoreseptorer på?

A

Mekanisk stimuli som berøring, trykk og smerte.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Hva kjennetegner Meissner legemer?

A

Raskt adapterende, formidler berøringsimpulser, finnes i håndflate og fotsåler.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

Hvor finner vi Merkel skiver?

A

I distale deler av ekstremitetene.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
18
Q

Hvordan aktiveres Merkelcellene?

A

Ved berøring som aktiverer mekanosensitive ionekanaler (piezo2).

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
19
Q

Hva gir Ruffini legemer informasjon om?

A

Tøying av huden og i hvilken retning tøyingen skjer.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
20
Q

Hva er Pacini legemer?

A

Rask adapterende reseptorer som finnes i krøs, i åreveggene, ledd og muskler.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
21
Q

Hvilke typer termoreseptorer finnes?

A
  • Kuldereseptorer (reagerer på kulde under 32 grader)
  • Varmereseptorer (reagerer på varme over 45 grader)
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
22
Q

Hva informerer termoreseptorene om?

A

Endringer i temperatur som er nødvendig for å holde kroppstemperaturen konstant.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
23
Q

Hva er dermatomer?

A

Somatosensoriske fibre fra et segment av ryggmargen som forsyner et sammenhengende hudområde med nervefibre.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
24
Q

Hva skjer hvis dorsalroten er skadet?

A

Det vil svekke følesansen i det dermatomet som forsynes.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
25
Q

Hvilke reseptorer reagerer på mekanisk stimulering?

A
  • Høyterskel mekanoreseptorer
  • Polymodal nosiseptorer
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
26
Q

Hva er forskjellen på langsom og rask adaptering i reseptorer?

A

Langsom adaptering fortsetter å sende impulser ved vedvarende stimuli, mens rask adaptering slutter å sende impulser etter kort tid.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
27
Q

Hva er de tre nervronene i ledning av somatosensorisk informasjon?

A
  1. Primære sensorsike nevronet: Cellelegeme i spinalganlion
  2. Sekundære sensoriske nevronet: Cellelegeme i ryggmarg eller hjernestamme
  3. Tredje nevron: Cellelegeme i thalamus
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
28
Q

Hvor skjer krysning av banene for somatosensorisk informasjon?

A

Krysningen skjer på ulike steder for de to banene

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
29
Q

Hvor går sensorikk fra kroppen i thalamus?

A

Til VPL, og fra ansikt til VPM

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
30
Q

Hva kjennetegner bakstrengs-lemniscus medialis systemet?

A

Tykk myelinserte aksoner fra ryggmargen som fortsetter oppover i bakstengene uten avbrytelse i ryggmargen

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
31
Q

Hvor skjer synaptisk omkobling i bakstrengs-lemniscus medialis systemet?

A

I bakstrengskjernene i medulla oblongata

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
32
Q

Hvilke typer sanser er bakstrengs-lemniscus systemet særlig betydningsfullt for?

A
  • Trykk
  • Berøring
  • Vibrasjon
  • Leddsans
  • Diskriminerende følesans
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
33
Q

Hva skjer med dorsalrotfibrene i bakstrengene?

A

De fortsetter helt opp til bakstrengkjernene og avgir kollateraler til grå substans i ulike segmenter

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
34
Q

Hvor krysser aksonet fra bakstrengs-lemniscus systemet?

A

I medulla oblongata så videre til thalamus til motsatt side

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
35
Q

Hva er funksjonen til fasiculus gracilis?

A

Formidler impulser fra nedre del av kroppen og ender i nucleus gracilis

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
36
Q

Hva er funksjonen til fasiculus cuneatus?

A

Formidler impulser fra øvre del av kroppen og ender i nucleus cuneatus

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
37
Q

Hva formidler bakstrengs-lemniscus systemet?

A

Rask og presis informasjon om type stimulus, hvor den er og når den begynner og slutter

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
38
Q

Hva skjer ved bortfall av bakstrengs-lemniscus systemet?

A
  • Svekkelse av funksjoner som krever presis sanseinformasjon
  • Forstyrrelser av viljestyrte bevegelser
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
39
Q

Hva leder den spinothalamiske banen?

A

De tynneste fibrene fra laterale siden

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
40
Q

Hvor danner 2. nevron synapser i den spinothalamiske banen?

A

Umiddelbart i ryggmargsegmenter

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
41
Q

Hva er betydningen av den spinothalamiske banen?

A
  • Smerte
  • Temperatur
  • Grovere trykk
  • Berøringssans
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
42
Q

Hva utløser aktivitet i nevronene i den spinothalamiske banen?

A

Stressrespons som mobiliserer kroppen

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
43
Q

Hvilke endringer kan oppstå som følge av stressrespons?

A
  • Grimaser
  • Endret atferd
  • Økt puls
  • Rask respons før bevisstheten
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
44
Q

Hva er tilbaketrekningsrefleks?

A

Kollateraler sendes og kontakter motornevroner

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
45
Q

Hva er referert smerte?

A

Når spinothalamisk nevron mottar signal fra både hud, muskel og viscera

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
46
Q

Hva er thalamus sin rolle i sensoriske signaler?

A

Omkoblingsstasjon for alle baner som skal opp til hjernebarken

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
47
Q

Hvor ender alle somatosensoriske signaler i thalamus?

A

I den venteroposterioredelen av thalamus

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
48
Q

Hva er kjemoreseptorer?

A

Molekyler som binder seg til reseptorer for lukt og smak

Kjemoreseptorer er spesialiserte celler som registrerer kjemiske stoffer i omgivelsene.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
49
Q

Hva gjør mekanoreseptorer?

A

Registrerer berøring, trykk, hørsel og balanse ved fysisk strekk

Mekanoreseptorer aktiveres av mekaniske stimuli som berøring og trykk.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
50
Q

Hva registrerer termoreseptorer?

A

Temperatur

Termoreseptorer er ansvarlige for å oppfatte varme og kulde.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
51
Q

Hva er fotoreseptorer ansvarlige for?

A

Syn

Fotoreseptorer reagerer på lys og endringer i elektromagnetisk stråling.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
52
Q

Hva er primære sanseceller?

A

Nerveceller med reseptorer som direkte registrerer stimuli og sender signaler til SNS

Primære sanseceller er i stand til å generere aksjonspotensialer.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
53
Q

Hva er sekundære sanseceller?

A

Sanseceller som skiller ut nevrotransmittere ved stimuli og påvirker nærliggende nevroner

Sekundære sanseceller kan ikke generere aksjonspotensialer selv.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
54
Q

Hva er reseptorpotensial?

A

Gradert endring av membranpotensialet i reseptorene som respons på stimulus

Reseptorpotensialet fører til elektriske signaler i nervene.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
55
Q

Hvordan avgjøres størrelsen på reseptorpotensial?

A

Av hvor mange reseptorer som aktiveres

Større stimuli fører til større reseptorpotensial.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
56
Q

Hva er transduksjon?

A

Oversettelsen av stimulus til et reseptorpotensial

Transduksjon er essensiell for å konvertere fysiske stimuli til elektriske signaler.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
57
Q

Hva betyr somatotopi?

A

At spesifikke områder i hjernen er ansvarlige for bestemte deler av kroppen

Somatotopi er en form for topografisk organisering.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
58
Q

Hva er adaptasjon?

A

Redusert respons fra en sansereseptor ved langvarig stimulus

Adaptasjon gjør at vi ikke merker vedvarende stimuli etter en stund.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
59
Q

Hva er konvergent eksitasjon?

A

Når flere presynaptiske nevroner sender eksitatoriske signaler til ett postsynaptisk nevron

Øker sannsynligheten for at det postsynaptiske nevronet når terskelen for aksjonspotensial.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
60
Q

Hva er lateral inhibisjon?

A

Sanseceller hemmer aktiviteten til naboellene når de aktiveres

Dette gir bedre oppløsning og større kontrast i sanseopplevelsen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
61
Q

Hva er adekvat stimulus?

A

Den typen stimulus som reseptoren reagerer lettest på

Adekvat stimulus avgjør hvordan hjernen tolker signalene fra reseptoren.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
62
Q

Namn tre hovedtyper av sansemodaliteter.

A
  • Syn
  • Hørsel
  • Berøring
  • Smak
  • Lukt
  • Smerte
  • Temperatur
  • Propriosepsjon

Sansemodaliteter refererer til de ulike typene sansing som reseptorene formidler.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
63
Q

Hvordan kan amplituden til reseptorpotensialet kode informasjon?

A

Ved økt stimuli vil amplituden bli større, noe som øker frekvensen av aksjonspotensialet

Amplituden gir informasjon om styrken på sansepåvirkningen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
64
Q

Hva er et reseptivt felt?

A

Området der en sansereseptor eller et sensorisk nevron kan registrere stimuli

Størrelse, tetthet og overlapp av reseptive felt påvirker detaljer i sanseopplevelsen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
65
Q

Hvordan påvirker størrelsen på reseptive felt sanseopplevelsen?

A

Små reseptive felt gir høy oppløsning, mens store reseptive felt gir lav oppløsning

Eksempler inkluderer fingertuppene (høy følsomhet) og ryggen (lav følsomhet).

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
66
Q

Hva er forskjellen mellom rask og langsom adaptasjon?

A

Rask adaptasjon merker endringer, men slutter å sende signaler, mens langsom adaptasjon vedvarer selv ved langvarig stimulus

Adaptasjon påvirker hvordan vi opplever vedvarende stimuli.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
67
Q

Hva er kjemosensitivitet?

A

Bruken av lukt og smakssansen til å velge næringsrik mat og unngå giftige eller bedervede planter.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
68
Q

Hvor finnes lukteepitel?

A

I slimhinnen æverst i nesehulen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
69
Q

Hva er støttecellens funksjon i luktesansen?

A

Isolere sansecellene elektrisk.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
70
Q

Hva er basalcellens rolle i luktesansen?

A

Deler seg mitotisk og gir opphav til reseptorcellene.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
71
Q

Hvilke celler finnes i luktesansen?

A

Støtteceller, basalceller, reseptorceller.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
72
Q

Hvordan er reseptorcellene i luktesansen strukturert?

A

Bipolare celler med aksoner mot overflaten av epitlet og luktelappen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
73
Q

Hva er mikrovilli?

A

Sansehår fra smaksløkene som stikker frem på overflaten.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
74
Q

Hvilke tre celler finnes i smaksløkene?

A
  • Type 1 støtteceller
  • Type 2 reseptorceller
  • Presynaptiske celler
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
75
Q

Hva skjer når smaksstoffene binder seg til sansecellen?

A

Depolarisering av sansecellen og dannelse av reseptorpotensial.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
76
Q

Hva frigjøres fra den basale delen av sansecellen?

A

Nevrotransmittere.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
77
Q

Hvilke typer smaksstoffer er det og deres reseptorer?

A
  • Surt - ionotrop
  • Salt - ionotrop
  • Søtt - metabotrop
  • Bittert - metabotrop
  • Umami - metabotrop
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
78
Q

Hvilken type sansecelle kan detektere sure og salte stoffer?

A

Type 1 støtteceller.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
79
Q

Hvordan depolariseres sansecellen for sure stoffer?

A

Konsentrasjonen av H+ lukker kaliumkanaler i den apikale membranen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
80
Q

Hvordan depolariseres sansecellen for salte stoffer?

A

Konsentrasjonen av Na+ går inn i cellen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
81
Q

Hvilke reseptorer aktiveres av søte, bitre og glutamat smaksstoffer?

A

G protein-koblede reseptorer.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
82
Q

Hvilke deler av hjernen mottar smaksimpulsene?

A
  • Nucleus solitarius
  • Thalamus (VPM)
  • Hjernebark (insula)
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
83
Q

Hva er glomeruli i luktesansen?

A

Strukturer i luktelappen som mottar impulser fra en type sansecelle.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
84
Q

Hva kreves for at stoffer skal virke på sansecellene i luktesansen?

A

De må løses opp i slimlaget.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
85
Q

Hva skjer ved binding av luktstoff til reseptor?

A

Aktivering av G proteiner og cAMP.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
86
Q

Hvilke områder i hjernen mottar lukteinformasjon?

A
  • Piriform cortex
  • Hippocampus
  • Amygdala
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
87
Q

Hva regulerer deler av hypothalamus som mottar lukteinformasjon?

A

Appetitt, matinntak og fordøyelse.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
88
Q

Hva er smerte?

A

En ubehagelig sans og emosjonell erfaring av en aktuell eller potensiell vevsskade.

Smerte er en subjektiv erfaring som er vanskelig å måle og behandle.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
89
Q

Hva er nosisepsjon?

A

Den naturlige prosessen av å oversette og prosessere skadelig stimuli.

Nosisepsjon oppfattes ikke alltid som smerte og kan måles.

90
Q

Hvilke vev har ikke nosiseptorer?

A

Hjernen.

Meningene er innervert av mange smertereseptorer, som forklarer hodepine.

91
Q

Hvorfor er smerte viktig?

A
  • Motivasjon til å fjerne seg fra skadelige situasjoner
  • Beskytte kroppen under helbredelse
  • Unngå lik hendelse igjen
92
Q

Hvilke typer smertereseptorer finnes?

A
  • A-delta: raskere, skarp, prikkende smerte
  • C fiber: langsom, langvarende smerte
93
Q

Hvor er nosiseptor?

A

DRG nerveende .

Nosiseptorene responderer til mange stimuli.

94
Q

Hvilke typer nosiseptorer finnes?

A
  • Termal: aktivert av varme eller kulde
  • Mekanisk: aktivert av mekanisk stimuli
  • Polymodal: aktivert av kjemisk stimuli
  • Silent: aktivert av mekanisk stimuli ved inflammasjon
95
Q

Hva skjer ved vevsskade?

A

Det skilles ut faktorer som bradykinin, serotonin, prostaglandiner, ATP og H+ i ekstracellulært rom.

Disse faktorene binder seg til spesifikke reseptorer og fører til depolarisering.

96
Q

Hvordan er synapsen i DRG i forhold til smerte?

A

DRG sender akson til dorsalhorn i spinalmargen, med klare vesikler (glutamat) og mørke vesikler (nevropeptider: substans P).

97
Q

Hva er effekten av substans P?

A

Fører til vasodilatasjon.

Substans P stimulerer mastceller som frigjør histamin.

98
Q

Hva blokkerer aspirin og ibuprofen?

A

Enzymer som produserer prostaglandiner.

Dette reduserer aktiveringen av nosiseptorene.

99
Q

Hva er den triple responsen av inflammasjon?

A
  • Hevelse
  • Varme
  • Rødhet
100
Q

Hva er hyperalgesi?

A

Smerteopplevelsen ved stimulering er abnormt sterkt, og terskelen for smerte er redusert.

101
Q

Hvilke kortikale områder er aktivert ved smerte?

A
  • Somatosensorisk korteks
  • Anterior cingulate cortex
  • Insula
102
Q

Hvordan fungerer refleksen ved smerte?

A

Nosiseptorer kontakter en lokal eksitatorisk internevron i dorsalhornet, som aktiverer motornevroner uten bevisst tanke.

103
Q

Hva er bottom up modulering?

A

Lokal trykk kan modulere smerte ved interaksjon mellom nosiseptorer og berøringsfibre.

104
Q

Hva er top down modulering?

A

Hjernen produserer noradrenalin og serotonin, som øker ved excitement.

105
Q

Hva gjør enkephalin internevroner?

A

Skiller ut enkefalin som fungerer som morfin.

106
Q

Hva skjer i synapsen mellom DRG og prosjektionsnevron?

A

Det er morfinreseptorer både presynaptisk og postsynaptisk, som åpner kaliumkanaler.

107
Q

Hva er placebo?

A

Forventningen om bedring kan påvirke hvordan hjernen behandler smertesignaler.

108
Q

Hva er nocebo?

A

Forventning om bivirkninger kan fremkalle sykdomstegn ved angst og mangel på tro på behandling.

109
Q

Hva er likevektsapparatet?

A

Sanseorganer som registrerer hodets stilling og bevegelser, ligger i øret.

110
Q

Hvilke deler består det vestibulære systemet av?

A

Sacculus, utriculus og 3 bueganger.

111
Q

Hvordan er buegangene orientert?

A

De står loddrett på hverandre i tre plan.

112
Q

Hva er ampulla?

A

Utvidelse på enden av buegangene.

113
Q

Hva registrerer de tre buegangene?

A

Rotasjon i hvilken som helst retning.

114
Q

Hvor ligger macula utriculi?

A

Akkurat horisontalt.

115
Q

Hvor ligger macula sacculi?

A

Står vertikalt.

116
Q

Hvor mange sanseorganer finnes i likevektsapparatet?

A

Fem sanseorganer.

117
Q

Hva er crista ampulla?

A

En liste i hver av buegangens epitel som inneholder hårceller.

118
Q

Hva er cupula?

A

En geleaktig masse hårceller stikker inn i.

119
Q

Hva er otolitter?

A

Krystaller av kalsiumsalt innleiret i cupula.

120
Q

Hvordan er ciliene i sanseorganene anordnet?

A

Fra kortest til høyest.

121
Q

Hva skjer når ciliene bøyes mot den lengste cilien?

A

Kanalene åpnes.

122
Q

Hva skjer når ciliene bøyes mot den korteste cilien?

A

Kanalene lukker seg.

123
Q

Hvilken neurotransmitter er involvert i synapsen i hårcellene?

124
Q

Hva fører åpning av kaliumkanaler normalt til?

A

Utstrømming av kalium, som gir hyperpolarisering.

125
Q

Hva skjer med kaliumstrømmen i vestibulære celler?

A

Konsentrasjonsgradienten er motsatt, så det fører til depolarisering.

126
Q

Hva er vestibulariskjernene?

A

Grupper av kjerner i hjernestammen som mottar informasjon fra vestibularis.

127
Q

Hvilke kjerner finnes i vestibulariskjernene?

A
  • Nucleus vestibularis superior
  • Nucleus vestibularis lateralis
  • Nucleus vestibularis medialis
  • Nucleus vestibularis descendens
128
Q

Hva er vestibulookularrefleksen?

A

Reflekser som justerer øyets stilling i forhold til hodets stilling.

129
Q

Hva skjer ved rotasjon mot venstre?

A

Økt aktivitet i venstre horisontale buegang.

130
Q

Hva er otolittmembran?

A

En geleaktig plate i utriculus og sacculus.

131
Q

Hvordan påvirker tyngdekraften otolittene?

A

De har større egenvekt enn endolymfen og påvirkes derfor sterkere av tyngdekraften.

132
Q

Hva er buegangenes funksjon?

A

Følsomme for akselererende rotasjon av hodet i alle plan.

133
Q

Hva gjør endolymfen i buegangene?

A

Beveger seg i forhold til skallen og dytter på hårceller.

134
Q

Hva er forskjellen i aktivitet mellom venstre og høyre buegang ved hodets rotasjon?

A
  • Økt aktivitet på siden som hodet roterer mot
  • Mindre aktivitet på motsatt side
135
Q

Hva er laterale vestibulospinale tractus (LVST)?

A

Projeserer til hele ryggmargen.

136
Q

Hva er mediale vestibulospinale tractus (MVST)?

A

Projeserer til motsatt side av midtlinjen.

137
Q

Hvor mange ulike øyebevegelser finnes det?

138
Q

Hvilken øyebevegelse innebærer ikke konjugert bevegelse av de 2 øyne?

A

Vergensbevegelser? Når du ser på noe på nært hold

139
Q

Hva er sakkader?

A

Raske, sprangvise bevegelser som bringer bilde av utvalgte mål på fovea

140
Q

Hvilken del av hjernen styrer sakkader?

A

Colliculus superior

141
Q

Hva er følgebevegelser avhengig av?

A

Kontinuerlig visuell tilbakemelding

142
Q

Hva tilpasser følgebevegelser?

A

Øyehastighet til målhastighet

143
Q

Hva utløser optokinetisk refleks?

A

Homogen bevegelse av hele eller store deler av synsfeltet

144
Q

Gjelder optokinetisk refleks for store objekter i synsfeltet?

145
Q

Hva stabiliserer vestibulo okular refleks?

A

Øynene i forhold til uventede bevegelser av hodet

146
Q

Er vestibulo okular refleks avhengig av visuell tilbakemelding?

147
Q

Hva er ansvarlig for samsyn ved ulike avstander til aktuelt objekt?

A

Vergensbevegelser

148
Q

Hvor fester de rette musklene seg?

A

Foran ekvator

149
Q

Hvor fester de skrå musklene seg?

A

Bak ekvator

150
Q

Hvor springer tectospinalbanen ut fra?

A

Colliculus superior

151
Q

Hva er hovedfunksjonen til tectospinalbanen?

A

Koordinering av hodebevegelser og øyebevegelser

152
Q

Hvordan styres høyre superior oblique muskelen?

A

Av venstre nucleus trochlearis

153
Q

Hvilken nerve styrer m.rectus superior?

A

N. Oculomotorius

154
Q

Hvilken nerve krysser for å styre m.rectus superior?

A

N. Oculomotorius

155
Q

Hva deles synsfeltet inn i?

A

En temporal del og en nasal del

156
Q

Hva er monookulær sektor?

A

Den delen som kun sees av ett øye

157
Q

Hva er binokulært synsfelt?

A

Den delen av synsfeltet som kan sees med begge øyne

158
Q

Hva er adekvat stimulus for syn?

A

Lys (begrenset spenn i det elektromagnetiske spekteret). 380-760nm

159
Q

Hvilke bølgelengder kan mennesker detektere?

A

Fra 380 - 760 nm

160
Q

Hva skjer med akkomodasjonen når m.ciliaris kontraherer?

A

Fibrae zonulares slakkes og linsen blir konveks

161
Q

Hva er nærpunkt?

A

Det nærmeste vi kan se noe skarpt

162
Q

Hvor mange prosent av alle sanseceller i kroppen er fotoreseptorer?

163
Q

Hva er de fem hovedkomponentene i retina?

A
  • Pigmentepitel
  • Fotoreseptorene
  • Bipolarceller
  • Ganglieceller
  • Gangliecellenes akson
164
Q

Hva er funksjonen til horisontalceller?

A

Lateral inhibisjon

165
Q

Hvilke typer fotoreseptorer finnes det?

A
  • Staver
  • Tapper
166
Q

Hva er stavenes hovedfunksjon?

A

Lysfølsomme (nattsyn)

167
Q

Hvor mange fotoner kreves for å aktivere tapper?

A

100 fotoner

168
Q

Hva er ipRGC?

A

Intrinsically photosensitive retinal ganglion cells

169
Q

Hva aktiverer ipRGC?

A

Staver, tapper og blått lys

170
Q

Hva er rhodopsin?

A

Opsin (lysfølsomt protein) + retinal (vitamin A)

171
Q

Hva skjer med fotoreseptoren når lys treffer holo rhodopsin?

A

Cis-retinal blir til trans-retinal

172
Q

Hva er den normale tilstanden til fotoreseptoren?

A

Depolarisert med et membranpotensial på -30 mV

173
Q

Hvordan påvirker lys glutamatfrigjøring i ON-senter bipolarceller?

A

Glutamatfrigjøring opphører og bipolarcellen eksiteres

174
Q

Hvordan påvirker lys glutamatfrigjøring i OFF-senter bipolarceller?

A

Glutamatfrigjøring opphører og eksitasjonen vil opphøre

175
Q

Hva er reseptive felt?

A

Det området av retina en celle lar seg påvirke fra

176
Q

Hva er forskjellen mellom ON- og OFF-senter ganglieceller?

A
  • ON-senter: eksiteres med lys
  • OFF-senter: hemmes med lys
177
Q

Hvor mange lag har corpus geniculatum laterale (CGL)?

178
Q

Hvilke lag i CGL får aksoner fra M cellene?

A

Lag 1 og lag 2

179
Q

Hva er primær visuell korteks også kjent som?

180
Q

Hva er Purkinje effekt?

A

Staver dominerer ved lav lysintensitet og fargefølsomhet vil være deretter

181
Q

Hvor lang tid tar mørkeadaptasjon?

A

20-30 minutter

182
Q

Hvor lang tid tar lysadaptasjon?

183
Q

Hva er trikomatrisk fargesyn?

A

Tre typer tapper reagerer forskjellig på ulike bølgelengder

184
Q

Hva er de tre typene tapper i trikomatrisk fargesyn?

A
  • S (blå)
  • M (grønn)
  • L (rød)
185
Q

Hva er hovedkomponentene i øyets anatomi?

A

Øyet består av cornea, iris, pupill, linse, netthinne (retina), og sanseceller (staver og tapper).

186
Q

Hvor i øyet brytes lyset mest?

187
Q

Hvordan regulerer pupillen lysmengden som kommer inn i øyet?

A

Pupillen regulerer lysmengden ved å endre diameteren ved hjelp av muskler i iris: m. dilator for å dilatere og m. sphincter pupillae for å konstringere.

188
Q

Hva er akkomodasjon i øyet?

A

Akkomodasjon er reguleringen av linsens krumning for å gjøre bildet skarpt for gjenstander på ulik avstand.

189
Q

Hva skjer med linsen når gjenstander er nær øyet?

A

M. ciliaris kontraherer, fibrene (fimbrae zonulares) slakkes, linsens krumning øker, og lys brytes mer.

190
Q

Hva er nærsynthet (myopi)?

A

Nærsynthet oppstår når lyset fokuseres foran netthinnen.

191
Q

Hva kan forårsake nærsynthet?

A
  • Øyet er for langt
  • Hornhinnen eller linsen bryter lyset for mye
192
Q

Hvordan fungerer fotoreseptorer i øyet?

A

Fotoreseptorer er i depolarisert tilstand, med natrium influx, og reagerer på lys ved å hyperpolarisere.

193
Q

Hvilken rolle har vitamin A for øyets sanseceller?

A

Vitamin A er viktig for regenerering av rhodopsin i sanseceller.

194
Q

Hva skjer når et foton treffer rhodopsin?

A

Cis-retinal endres til trans-retinal, noe som fører til aktivering av et G-protein og nedbrytning av cGMP.

195
Q

Hvordan påvirker lys frigjøringen av glutamat fra fotoreseptorer?

A

Lys påvirkning opphever glutamatfrigjøringen, noe som aktiverer ON-celler og deaktiverer OFF-celler.

196
Q

Hva er lysadaptasjon?

A

Lysadaptasjon er prosessen hvor fotoreseptorene tilpasser seg fra mørke til lys.

197
Q

Hva er mørkeadaptasjon?

A

Mørkeadaptasjon er prosessen hvor fotoreseptorene tilpasser seg fra lys til mørke.

198
Q

Hvor lang tid tar full mørkeadaptasjon?

A

20-30 minutter.

199
Q

Hvor er sansecellene i retina mest konsentrert?

A

I fovea, som gir høy akuitet.

200
Q

Hvorfor oppfatter vi alle fargenyanser og ikke bare de tre fargene?

A

Tappene reagerer på flere bølgelengder, og hjernen kombinerer signalene.

201
Q

Hvorfor er det lettere å oppdage en elg i sidesynet i mørket?

A

Staver, som dominerer mørkesynet, finnes ikke i fovea, og reagerer best på lysintensitet.

202
Q

Hva er konvergens i synssystemet?

A

Mange staver kobles til samme ganglioncelle, hvilket øker lysfølsomheten men reduserer skarpsynheten.

203
Q

Hvilke delsanse­kvaliteter (submodaliteter) formidler synssansen?

A
  • Lysstyrke (intensitet)
  • Farger
  • Kontrast
  • Bevegelse
204
Q

Hva ligger til grunn for vårt dybdesyn?

A
  • Binokulært syn
  • Stereopsis
  • Monokulære dybdehint
205
Q

Hva er det adekvate stimulus for hørsel?

A

Lydbølger med frekvenser fra 20 - 20 000/s (Hertz)

Frekvensområdet for menneskelig hørsel.

206
Q

Hvordan påvirker frekvensen tonehøyden?

A

Frekvensen bestemmer tonehøyden

Høyere frekvens gir høyere tone.

207
Q

Hva bestemmer amplituden i lyd?

A

Amplituden bestemmer styrken

Høyere amplitude gir høyere lydstyrke.

208
Q

Hvilken type reseptor reagerer på bøyning av stereociliene?

A

Lavterskelmekanoreseptor

Spesialiserte celler som reagerer på mekaniske stimuli.

209
Q

Hvordan er nervefrekvensen relatert til lydintensiteten?

A

Afferente fibres aksjonspotensial rate er omtrent lineært relatert til lyd intensiteten

Høyere lydintensitet fører til høyere aksjonspotensial rate.

210
Q

Hva skjer med trommehinnen ved høyfrekvente lyder?

A

Trommehinnen vibrerer raskere

Høyfrekvente lyder gir raskere vibrasjoner.

211
Q

Hvordan overføres lyden fra trommehinnen til cochlea?

A

Gjennom mellomøret hvor membranen artikulerer med 3 knokler

Knoklene er malleolus, ambolten og stapes.

212
Q

Hva er funksjonen til stapes i lydoverføring?

A

Stapes presser inn i det ovale vindu, som presser på labyrinten

Trykk overføres direkte til væske i scala vestibuli.

213
Q

Hva skjer med væsken i cochlea ved lydvibrasjoner?

A

Bevegelsen av væsken forplanter seg til ductus cochlearis

Væsken er fylt med endolymfe.

214
Q

Hva stimulerer organ of corti?

A

Stimuleres av vibrering i basilarmembranen

Dette fører til nerveimpulser til hjernen.

215
Q

Hvordan depolariseres hårcellene i organ of corti?

A

Når basilar membranen vibrerer, bøyes små hårbunter mot membranen

Dette utløser frigjøring av transmittersubstans.

216
Q

Hva er forskjellen mellom depolarisering og hyperpolarisering i stereociliene?

A

Depolarisering skjer ved bøying mot lengste stereocilie, hyperpolarisering ved bøying mot korteste stereocilie

Dette påvirker reseptorpotensialet.

217
Q

Hva fører depolarisering av hårceller til?

A

Åpning av spenningsstyrte Ca2+ kanaler og glutamatfrigjøring

Glutamat binder AMPA reseptoren for aksjonspotensialer.

218
Q

Hva er nervus cochlearis sin rolle?

A

Leder impulser fra cochlea

Del av 8. hjernenerve.

219
Q

Hvilke strukturer er involvert i lydlokalisering?

A
  • Forskjell i tid for lyd å nå begge ører
  • Vertikal linje: earlobes, skuldre

Dette bidrar til å bestemme retningen på lyden.

220
Q

Hva er tonotopisk organisering?

A

Varierende vibrering på ulike deler av basilarmembranens lengde

Lavfrekvent lyd vibrerer nærmere apex, høyfrekvent lyd nærmere base.

221
Q

Hvordan varierer hårcellenes respons langs cochlea?

A

Hårcellene nærmere tip reagerer på lavfrekvent lyd, mens de nærmere basen reagerer på høyfrekvent lyd

Dette skyldes ulik lengde og stivhet av stereocilia.

222
Q

Hvilke typer celler finnes i cortis organ?

A
  • Indre hårceller
  • Ytre hårceller
  • Støtteceller (pillarceller)

Indre hårceller informerer om lyd, ytre hårceller regulerer følsomhet.