Nevrofysiologi Flashcards

1
Q

Hva er en emosjon

A

Fysiologiske reaksjoner på stimuli som har betydning for overlevelse og reproduksjon

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Hva er det viktigste organet for emosjoner?

A

Amygdala - rask, ubevisst evaluering av sensoriske signaler, og igangsetter noen for alternative responser. Spesielt for negative emosjoner

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Hvilke veier finnes til amygdala

A

To veier:
- high road: langsom vei gjennom thalamus opp til cortex så til amygdala
* detaljert info
- low road: rask vei rett fra thalamus til amygdala
* grov info

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Hva er kognisjon og emosjon

A

Kognisjon er mentale prosesser knyttet til tenking, forståelse, og problemløsing
Emosjon er følelsesmessige tilstander som oppstår som respons på stimuli og påvirker atferd og fysiologi.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Hvilke emosjonelle ting kan hypothalamus regulere?

A

. Seksualfunksjon
. Amming og materiell atferd
. Andre emosjonelle responser og atferd

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Prefrontal korteks sin funksjon ved emosjoner

A

Skader i prefrontal korteks for alvorlig avvik i sosial atferd

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Hvilke to språkområder har vi, og hva er deres funksjoner?

A

Brochas språkområde - produsere tale
Wernickes språkområde - forstå tale

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Hva er fonem og granem?

A

Fonem: minste lydsegment som kan endre betydningen av et ord
Granem: minste symbol som kan endre betydningen av et ord

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Definer afasi

A
  • Svekket evne til å produsere (snakke) eller forstå språk, som ikke skyldes motoriske (pareser) eller sensoriske (hørselstap, døvhet) utfall, men en hjerneskade.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Hva er plastisitet

A

Noen ferdigheter/egenskaper er avhengig av at hjernen mottar riktig stimulering tidlig i livet. Dette er fordi det er høy plastisitet i hjernen i barneårene, men tidsvinduet er begrenset til dette. Det er derfor kritisk å få sensorisk input i tidlig alder – det dannes topografiske kart i hjernen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Place celler

A

Sted selektive celler i hippocampus.

Ulike place-celler er aktive på hver sin plass i et «rom». Place cellene danner til sammen et slags «kart» over rommet man er i. Man ser dette ved at place-cellene er aktive på samme sted hver gang dyret kommer inn i samme rom = grunnlaget for episodisk hukommelse.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Gitter cells

A

Gitterceller var aktive bare når forsøksdyret var på bestemte punkter i buret. Disse punktene var svært jevnt og regelmessig fordelt og utgjorde til sammen et slags gitter.
- Lagrer ting i rettvinklet trekanter -> sekskant

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Populasjonskode

A

Én gittercelle kan ikke fortelle deg hvor du er! Vi finner cellene med litt ulike metermål, og informasjon fra flere celler samtidig vil fortelle deg nøyaktig hvor du er. Det er kun ett sted hvor begge cellene (de har ulike metermål) er aktive samtidig – da vet man hvor man er.
Det er altså kombinasjonen av aktive celler som gjør at vi vet at vi f.eks. er i Oslo, og ikke i San Francisco. Kombinasjonen av aktive celler utgjør dermed separate områder i det kognitive kartet. Dette betyr at det er et uendelig antall kombinasjoner av celler som utgjør stedsansen vår. Om det hadde vært separate/egne celler som hadde vært aktive på de ulike stedene man var, ville det ikke vært plass i hjernen til det antallet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Hva er oppgavene til cerebellum?

A
  • Koordinering av viljestyrte bevegelser
    • Regulerer bevegelser, stilling, likevekt (høde, øyne, kropp, eksremiteter)
      ○ Mottar infro fra cortec (motorisk og premotorisk)
      ○ Mottar info fra sanseorganer (hud, muskler, ledd, labyrint)
    • Sammenligner intensjon og resultat og korrigerer for avvik
    • Iinlæring av motoriske ferdigheter
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Forklar afferente og efferente fibre til «cerebrocerebellum»

A

Afferente fibre dra likevekts apparatet og likevektkjerner
- Fibre fra labyrinten går inn i cerebellum gjennom nedre hjernestilk og ender i lobus flocculonodularis
Efferent fibre tilbake på nevrongrupper den mottar fibre fra (direkte til vestibulariskjerner)
- Påvirker motornevroner som kontrollerer kroppens balanse og øyebevegelser

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Forklar afferente og efferente til «spinocerebellum»

A

Afferente forbindelser fra medulla spinalis
- Direkte spinocerebellare baner: aksoner som går uavbrutt fra ryggmargen til cerebellum
○ Informasjon om muskelspoler, senespoler og lavterkselmekanoreseptorer i huden
○ Informasjon om spinale internevroners aktivitetsnivå
- Indirtekte spinocerebellare baner: synaptisk avbrutt i kjerner i hjernestammen.
○ Informasjon fra alle nivåer av ryggmargen med all slags informasjon
○ Avbrutt i oliva inferior: informasjon krysser fra medulla spinalis til oliva inferior og fra oliva inferior til cerebellum krysser det igjen

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

Forklar afferente og efferente til «vestibulocerebellum»

A

Afferente fibre til cerebelluym fra korteks kommer via pons.
- Kortikopontin bane: info fra cortex til pons
○ Ukrysset
○ Fibre fra: MI, SI, supplementørmotorisk og premotorisk korteks, bakre paritealkorteks
- Pontocerebellare banen info fra pons til cerebellum
○ krysset

Pons behandler informajsonen fra cortex og sender et videre til cerebellum
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
18
Q

Forklar bilde

A

Cerebellum får input fra mosefibre og klatrefibre.
Mosefibre: fra spinocerebellare, vestibulocerebellare og pontocerebellare
- Ender i korncellelaget
1. Lager synapser med korncellenes korte dendritter, som sender aksoner opp i molekylærlaget, hvor de deler seg i to paralelle fibre.
2. fibrene synapserer med purkinjecellene ( eksitatorisk)

- Summasjon:  synaptisk virkning på hver enkelt celle er svak, det må derfor til påvirkning fra mange andre mosfibre hvis det skal føre til at det dannes aksjonspotensialer i purkinjecellen. Purkinjecellene signaler fra mange kornceller, noe som er viktig for cerebellums rolle i motorisk koordinasjon og læring.

Klatrefibre Danner kraftige synapser med Purkinjecellene
- Hver Purkinjecelle mottar input fra kun én klatrefiber, men denne ene fiberen danner flere hundre synapser på Purkinjecellens dendritttrær.

  • Samtidig aktivering av klatrefibre og parallelle fibre på en Purkinjecelle fører til LTD i synapsene mellom parallelle fibre og Purkinjecellen.
    • Informasjon om bevegelsenes retning, hastighet , styrke varighet og lokalisasjon av hudstimuli om motoriske kommandoer som utgår fra korteks og annet
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
19
Q

Hva er sensoriske minner?

A

Minner med stor kapasitet som beholder inntrykk en stund etter stimulus er avsluttet, typisk i 100 ms.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
20
Q

Hva er arbeidsminne?

A

Minne med liten kapasitet (7+/- 2) avhengig av kontinuerlig elektrisk aktivitet, kan lett forstyrres.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
21
Q

Hva er chunking?

A

Å slå sammen informasjon for å lette hukommelsen, som å lagre et telefonnummer i grupper.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
22
Q

Hvordan kan arbeidsminne svekkes?

A

Ved akutt og kronisk stress.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
23
Q

Hva er langtidsminne?

A

Minne som kan deles opp i flere typer hukommelse, inkludert deklarativ og ikke-deklarativ hukommelse.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
24
Q

Hva er deklarativ hukommelse?

A

Eksplisitt hukommelse som kan deklareres eller fortelles, inkludert episodisk og semantisk hukommelse.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
25
Q

Hva er episodisk hukommelse?

A

Hukommelse for hendelser som inkluderer hvem, hva, når og hvor.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
26
Q

Hvilken rolle har hippocampus i episodisk hukommelse?

A

Nødvendig for å huske posisjoner og dannelse av nye episodiske minner.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
27
Q

Hva er semantisk hukommelse?

A

Generell kunnskap om verden og betydningen av ord og begreper.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
28
Q

Hva er ikke-deklarativ hukommelse?

A

Implisitt hukommelse som omfatter kroppslige responser og evner/vaner.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
29
Q

Hva er prosedyrisk minne?

A

Minne for motoriske og mentale ferdigheter, samt vaner.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
30
Q

Hva er anterograd amnesi?

A

Manglende evne til å huske noe som skjer etter en skade.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
31
Q

Hva er retrograd amnesi?

A

Manglende evne til å huske ting fra tiden før en skade.

32
Q

Hva er lærdommene fra H.M.?

A
  • Hippocampus er ikke nødvendig for arbeidsminne
  • Hippocampus er ikke nødvendig for gjenhenting av barndomsminner
  • Langtidslagring av deklarative minner er ikke lokalisert til hippocampus
  • Hippocampus er essensiell for dannelse og konsolidering av episodiske minner.
33
Q

Hvordan skjer lagring og konsolidering av minner?

A

Hippocampus mottar informasjon og sender det videre til neocortex for langtidslagring.

34
Q

Hva er systemkonsolidering?

A

Prosess der minner i starten er avhengige av hippocampus men etter hvert blir lagret i neocortex.

35
Q

Hvilken rolle har hippocampus i navigering?

A

Viktig for navigering og kan danne nye nevroner, som vist hos taxisjåfører.

36
Q

Hva er de fire trinnene i hukommelsesprosessen?

A
  • Sanseinntrykk kodes inn i nevroner
  • Kode inn ny informasjon til korttidslagring
  • Konsolidering av viktige minner
  • Gjenhenting av lagrede minner til arbeidsminnet.
37
Q

Hva er funksjonen til støttecellene i nervesystemet?

A

Opprettholder homeostase, bidrar i signaloverføring, har husholdningsoppgaver, kan reparere og gjennopprette hjernens homeostase.

Støttecellene spiller en essensiell rolle både fysiologisk og patologisk.

38
Q

Hva er de hovedtypene gliaceller?

A
  • Astrocytter/astroglia
  • Mikroglia
  • Oligodendrocytter

Hver type gliacelle har spesifikke funksjoner i nervesystemet.

39
Q

Hva er oppgaven til oligodendrocytter?

A

Myeliniserer aksoner i sentralnervesystemet.

En oligodendrocytt kan myelinisere flere aksoner.

40
Q

Hvilke typer astrocytter finnes det?

A
  • Bergmann glia: i cerebellum
  • Muller cells: i retina
  • Protoplasmis astrocytes: i grå substans
  • Fibrous astrocytes: i hvit substans

Ulike typer astrocytter har spesifikke lokasjoner og funksjoner.

41
Q

Hvordan er astrocyttene i hvit substans tilpasset?

A

De er forlenget og er langs aksonene.

Denne tilpasningen hjelper astrocyttene med å støtte nervevev.

42
Q

Hvordan bidrar astrocytter til homeostase?

A
  • Reaktiv gliose: svulmer opp ved fare
  • Hjelper nevroner under utvikling
  • Rydder opp i ekstracellulært miljø
  • Tar opp transmittere fra synapsen
  • Ionehomeostase
  • pH regulering
  • Næring til nevroner

Astrocyttene har både passive og aktive funksjoner for å opprettholde homeostase.

43
Q

Hva er en aktiv funksjon av astrocytter?

A

Regulering av blodstrøm og signaloverføring.

Astrocyttene kan påvirke blodårenes diameter via vasoaktive stoffer.

44
Q

Hva er mikroglia?

A

Immunceller av hjernen ansvarlig for overvåking og reparasjon.

Mikroglia er dynamiske i hvile og aktive ved behov.

45
Q

Hva gjør mikroglia når de aktiveres?

A
  • Fagocytose for å fjerne faren
  • Utslipp av cytokiner og neurotrofiner

Disse handlingene bidrar til å opprettholde hjernens helse.

46
Q

Hva er betydningen av akvaporin 4 i astrocyttenes endeføtter?

A

Kanaler for vann.

Det er uklart hvorfor det er vannkanaler ved siden av blodårer.

47
Q

Fyll inn blanken: Oligodendrocytter lager _______.

A

myelin

Myelin er viktig for å isolere aksoner og forbedre signaloverføring.

48
Q

Hva er en barriere mellom blod og hjerne?

A

Spesialisering av kapillærenes blodårevegger

49
Q

Hva regulerer den blod-hjerne-barrieren?

A

Regulerer hva som kan gå inn og ut mellom blodet og interstitium i hjernen

50
Q

Hvorfor trenger hjernen en barriere fra blod fra resten av kroppen?

A
  • Nervecellene er sensitive for miljøforandringer
  • BBB gir isolert mikromiljø
  • Bakterier, virus, toksiner kan skade nevroner
  • Store forandringer i blodnivå kan forstyrre signalering
  • Immunceller kan indusere inflammasjon
51
Q

Hvordan transporteres molekyler gjennom BBB?

A

Mange ulike molekyler transporteres på forskjellige måter

52
Q

Hva er transport mediert transcytose?

A

Transport av glukose, laktat, kreatin, aminosyrer, nukleotider gjennom spesielle proteiner

53
Q

Hva er reseptor mediert transcytose?

A

Molekyl binder til reseptor, danner vesikkel som går gjennom cellen

54
Q

Hva er celle mediert transcytose?

A

Immunceller kan komme inn i hjernen under patologiske tilstander

55
Q

Hva er lipofil transcellular transport?

A

Gass og små molekyler kan gå rett gjennom cellen

56
Q

Hva er efflux pumper?

A

Store proteiner som kan kaste ut unødvendige stoffer fra hjernen

57
Q

Hva er abosorberende transcytose?

A

Transport av positivt ladede molekyler som kan feste seg til membranen

58
Q

Hva er paracellulær transport?

A

Transport av vannløselige stoffer

59
Q

Hvordan kan medisiner leveres til hjernen?

A
  • Åpne BBB
  • Unngå BBB ved injeksjon i CSF
  • Modifisere medisiner for økt fettløselighet
60
Q

Hvor er sirkumventrikulære steder i hjernen?

A

Rundt ventrikkel 3 og 4 med fenestrerte kapillærer

61
Q

Hvorfor leveres ikke medisiner til sirkumventrikulære steder?

A
  • Små områder med begrenset tilgang
  • Rask skylling av væske
  • Viktig for immunsystemet
62
Q

Hva er komponentene i BBB?

A
  • Tight junctions mellom endotelcellene
  • Pericytter
  • Astrocytter
  • Basalmembranen
63
Q

Hva er en barriere mellom blod og hjerne?

A

Spesialisering av kapillærenes blodårevegger

64
Q

Hva regulerer den blod-hjerne-barrieren?

A

Regulerer hva som kan gå inn og ut mellom blodet og interstitium i hjernen

65
Q

Hvorfor trenger hjernen en barriere fra blod fra resten av kroppen?

A
  • Nervecellene er sensitive for miljøforandringer
  • BBB gir isolert mikromiljø
  • Bakterier, virus, toksiner kan skade nevroner
  • Store forandringer i blodnivå kan forstyrre signalering
  • Immunceller kan indusere inflammasjon
66
Q

Hvordan transporteres molekyler gjennom BBB?

A

Mange ulike molekyler transporteres på forskjellige måter

67
Q

Hva er transport mediert transcytose?

A

Transport av glukose, laktat, kreatin, aminosyrer, nukleotider gjennom spesielle proteiner

68
Q

Hva er reseptor mediert transcytose?

A

Molekyl binder til reseptor, danner vesikkel som går gjennom cellen

69
Q

Hva er celle mediert transcytose?

A

Immunceller kan komme inn i hjernen under patologiske tilstander

70
Q

Hva er lipofil transcellular transport?

A

Gass og små molekyler kan gå rett gjennom cellen

71
Q

Hva er efflux pumper?

A

Store proteiner som kan kaste ut unødvendige stoffer fra hjernen

72
Q

Hva er abosorberende transcytose?

A

Transport av positivt ladede molekyler som kan feste seg til membranen

73
Q

Hva er paracellulær transport?

A

Transport av vannløselige stoffer

74
Q

Hvordan kan medisiner leveres til hjernen?

A
  • Åpne BBB
  • Unngå BBB ved injeksjon i CSF
  • Modifisere medisiner for økt fettløselighet
75
Q

Hvor er sirkumventrikulære steder i hjernen?

A

Rundt ventrikkel 3 og 4 med fenestrerte kapillærer

76
Q

Hvorfor leveres ikke medisiner til sirkumventrikulære steder?

A
  • Små områder med begrenset tilgang
  • Rask skylling av væske
  • Viktig for immunsystemet
77
Q

Hva er komponentene i BBB?

A
  • Tight junctions mellom endotelcellene
  • Pericytter
  • Astrocytter
  • Basalmembranen