Riktig oppgjør Flashcards
Hvorfor kan det sies at erstatning for inflasjonstap i tilfeller av mislighold bare unntaksvis vil være mulig?
Fordi inflasjonstap i dag normalt anses inkludert i den forsinkelsesrenten som kreditor har krav på etter forsinkelsesrenteloven. I lys av forarbeider og reelle hensyn bør lovens § 3 tredje ledd tolkes slik at en tilleggserstatning for inflasjonstap bare unntaksvis vil være mulig.
Eventuelle (berettigede) forbehold eller betingelser fra debitor knyttet til betalingen, er bindende for kreditor dersom kreditor velger å beholde betalingen. Forbehold om tilbakebetaling hvis det viser seg å være ukorrekt oppgjør, står imidlertid i en særstilling. Hvordan?
Et forbehold om tilbakebetaling hvis det senere skulle vise seg at oppgjøret ikke er korrekt, er et tungtveiende moment i favør av tilbakebetaling etter læren om condictio indebiti (tilbakebetaling av beløp som betaleren ikke var forpliktet til å betale). I Rt. 1998 s. 989 (Fearnley & Eger) ble det lagt til grunn at kreditor ikke kunne avvise betaling med et slikt forbehold, og at det da forelå kreditormora.
Kan kreditor motsette seg delbetaling, eller innbetaling av renter?
Utgangspunktet må være at kreditor ikke kan motsette seg delbetaling, selv om hele fordringen har forfalt (med mindre delbetaling fører til urimelige vansker). Tilbud fra debitor om å betale forfalte renter bør kreditor bare kunne avslå i helt spesielle tilfeller, også i tilfeller der debitor ikke kan/vil betale den forfalte hovedstolen.
Finansavtaleloven § 54 gir debitor full rett til å velge hvilken gjeldspost en delbetaling skal avskrives på. Hvilke regler gjelder dersom debitor ikke gjør noe valg?
Selv om debitor ikke uttrykkelig har angitt valget, vil dette ofte fremgå av beløpets størrelse. Dette er bindende for kreditor. Dersom debitor ikke har gjort noe valg, skal de eldste postene dekkes først. Ellers vil det være kreditors valg, jf. Rt. 2008 s. 1007.
I Rt. 1993 s. 183 fant Høyesterett at kreditor ikke pliktet å motta intervensjonsbetaling på det vilkåret betaleren stilte. Hvilket hovedkrav stilles til intervensjonsbetaling?
Betaleren må ha en aktverdig grunn, eller en legitim egeninteresse, for sin innblanding (f.eks. en anmodning fra debitor).
Hva sier sentralbankloven § 3-5 første ledd og finansavtaleloven § 38 (første, andre og tredje ledd) om betalingsmåter og betalingsmidler?
Etter sentralbankl. § 3-5 første ledd er sedlene og myntene til Norges Bank «tvunget betalingsmiddel i Norge». Finansavtaleloven § 38 første ledd gir imidlertid rett til å betale ved overføring, så lenge ikke annet er avtalt eller mottakeren har bedt om utbetaling med kontanter. § 38 andre ledd gir mottakeren rett til å gi anvisning om betalingsmåten, så lenge det ikke medfører vesentlig ulempe for betaleren. § 38 tredje ledd gir forbrukere ubetinget rett til å foreta oppgjør med tvungne betalingsmidler hos betalingsmottakeren.
Avtaler som innskrenker en forbrukers rett til å foreta oppgjør med tvungent betalingsmiddel, kan ikke være bindende for forbrukeren, jf. finansavtaleloven § 38 tredje ledd. Ifølge professor Marthinussen, gir imidlertid ikke sentralbankl. § 3-5 eller finansavtaleloven § 38 nordmenn en generell rett til å handle varer og tjenester med kontanter. Hvorfor?
Marthinussen argumenterer for at ordet «oppgjør» tyder på at det må finnes et pengekrav for at bestemmelsen skal gi en slik rett (dvs. at det er retten til å fri seg fra en gjeldsforpliktelse som reguleres). En slik tolkning støttes av både overskriftene i loven og forarbeidene. En forbruker kan dermed ikke kreve å inngå en avtale basert på kontant betaling, og kan ikke kreve å få kjøpe en vare eller tjeneste med kontanter dersom selger ikke ønsker det (med mulig unntak av selgere i monopolsituasjoner)
Er det lovlig å kreve kontantbetalingsgebyr?
Hvis forbrukeren først har rett til å gjøre opp med kontanter, kan det ikke gis gebyrer eller andre uvesentlige hindringer for betalingen. Rett til kontant betaling gjelder imidlertid kun hos betalingsmottakeren. Det er derfor f.eks. lovlig med gebyrer for å kjøpe billetter ombord i kollektivtrafikken (så fremt det er mulig å kjøpe billett til ordinær pris med kontanter på forhånd).
Kan kreditor alltid kreve kontantoppgjør?
Nei. Kreditor kan ikke kreve kontantoppgjør dersom debitor risikerer ansvar eller tap av fradragsrett. Debitor kan også motsette seg en betalingsmåte som innebærer gebyr som står i misforhold til beløpet som skal betales.
Kan debitor selv velge valuta ved betaling av pengefordringer?
Ifølge gbl. § 7 kan gjeldsbrev som betales i Norge betales med norske kroner, selv om beløpet er angitt i utenlandsk valuta. Bestemmelsen kan anvendes analogisk også på andre pengefordringer. Debitor kan imidlertid ikke velge lokal valuta hvis det er avtalt «effektiv» betaling med annen valuta.
