Pengekravrettens systematikk Flashcards
Ifølge forarbeidene til gjeldsbrevloven, må et gjeldsbrev oppfylle tre kriterier. Hvilke?
Det må være skriftlig, ytre selvstendig (dvs. ikke knyttet til en motytelse) og forpliktelsen må dreie seg om penger.
I Rt. 2010 s. 604 fant Høyesterett at en elektronisk signatur på et gjeldsbrev ikke oppfylte kravet til underskrift i tvangsl. § 7-2. Det ble imidlertid akseptert at det forelå et gjeldsbrev, selv om dokumentet var elektronisk. Hvorfor kan det da likevel sies at det er uklart om elektroniske tekster oppfyller kravet om skriftlighet i gjeldsbrevlovens forarbeider?
Hint: finansavtalel. § 8 vs. reglene for omsetningsgjeldsbrev i gbl.
Dommen siktet trolig til finansavtaleloven § 8. Paragrafen åpner for elektroniske gjeldsbrev, men gjelder bare tilfeller der krav om skriftlighet er hjemlet i finansavtaleloven selv. Reglene om omsetningsgjeldsbrev i gbl. forutsetter at det foreligger et dokument som personer kan ha «i hende». I 2017 fikk tvangsl. § 7-2 en ny bestemmelse om elektroniske gjeldserklæringer som tvangsgrunnlag. Her brukes begrepet gjeldserklæring, og ikke «gjeldsbrev».
Gbl. § 11 angir hvilke gjeldsbrev som er omsetningsgjeldsbrev. Hvilke øvrige brev regnes da som enkle gjeldsbrev?
Gjeldsbrev der kreditors navn fremgår, uten ordretillegg, uten pantsettelse som nevnt i gbl. § 11, og uten at dokumentet uttrykkelig betegner seg selv som et omsetningsgjeldsbrev.
Hva vil det si at gjeldsbrevet er eksigibelt, og hva skal til for at det skal være det?
At det er eksigibelt vil si tvangsinndrivelse av gjelden kan skje uten søksmål og dom. Gjeldsbrevet må innholde debitors vedtakelse av at gjelden skal kunne inndrives på slik måte for å være eksigibelt, jf. tvagsl. § 7-2. Skal gjeldsbrevet være eksigibelt overfor kausjonist eller cedent, må disse vedta dette særskilt, jf. Rt. 2004 s. 1267.
Hva er forskjellen på lånegjeld og vederlagskrav?
Lånegjeld vil si at debitor må betale tilbake penger som debitor har lånt. Vederlagskrav er krav på betaling for en motytelse og kan være med eller uten kreditt (dvs. at betaling skal finne sted etter at den andre parten har oppfylt sin del av avtalen).
Med støtte i gjeldsbrevlovens forarbeider og noe rettspraksis (f.eks. Sirkusteltdommen og Factor Finans-dommen) er det en vanlig oppfatning at de reglene som gjelder for enkle gjeldsbrev også kan anvendes analogisk på muntlige pengefordringer. Hva er en muntlig pengefordring?
Muntlige fordringer omfatter både uformell gjeld uten skriftlig grunnlag og fordringer som har kommet til uttrykk skriftlig, men der dokumentet ikke er et gjeldsbrev, veksel eller utskrift fra verdipapirregisteret (f.eks. en vanlig fakturafordring).
Skyldneren har plikt til å betale ved forfall. Hvis forfallsdag ikke er fastsatt gjennom avtale eller på annen bindende måte, må debitor betale straks kreditor krever det, jf. gbl. § 5. Rt. 1992 s. 1567 handler om et slikt tilfelle. Hva sier dommen om formreglene for slike påkrav?
Loven inneholder ingen formregler for påkravet, jf. Rt. 1992 s. 1567.
Hva skal til for at kreditor kan kreve førtidig forfall?
Kreditor kan normalt heve en avtale hvis det foreligger vesentlig mislighold fra debitor, jf. finansavtalel. § 52. Hva som regnes som vesentlig mislighold avhenger bla. av misligholdets varighet, beløpets størrelse, gjentagelse osv. § 52 gir også adgang til å heve en avtale på grunn av fremtidig mislighold (så lenge det er klart at misligholdet vil oppstå).
Frigjøringstid viser til skyldners rett til å betale. Hvis ikke noe annet er avtalt, følger det av gbl. § 5 og finansavtalel. § 53 at skyldneren har rett til å innfri når som helst. Hvordan skal man da tolke fastsatte betalingstidspunkter, og gir bestemmelsene rett til delvis innfrielse?
Er det fastsatt betalingstidspunkter, og det ikke foreligger holdepunkter for noe annet, virker det naturlig å tolke disse slik at det bare er debitors betalingsplikt som reguleres (og ikke betalingsretten). Begge bestemmelsene må forstås å gjelde både helt og delvis innfrielse.
En skylder har rett til å betale ved overføring til fordringshavers konto, med mindre annet er avtalt, eller dersom kreditor i samsvar med sentralbankl. § 3-5 har bedt om utbetaling med kontanter før en eventuell overføring har skjedd, jf. finansavtalel. § 39. Hvis debitor benytter overføring, når regnes da betalingen som skjedd?
Ifølge finansavtalel. § 39 andre ledd anses betalingen som skjedd når pengene er kommet inn til mottakerens bank, med mindre annet er avtalt (og kreditor kan ikke ensidig gjøre endringer). Dette vil si at betalingen anses skjedd i det øyeblikket forbrukeren legger betalingen inn i nettbanken. Er betalingen lagt inn med en fremtidig betalingsdato, er det den fremtidige datoen som gjelder. Bruker debitor og kreditor samme bank, er det når beløpet vises på kreditors konto som er avgjørende.
