Motregning Flashcards
Det er en entydig oppfatning i litteraturen at tvungen motregning er gjeldende norsk rett. Hva er da poenget med avtaler om motregning?
Foreldelsesloven § 26 sier at en foreldet fordring kan brukes til motregning, så lenge «denne rett er avtalt», eller det kravet som det motregnes mot, springer ut av samme rettsforhold som den foreldede fordringen og er oppstått før denne fordring ble foreldet. Det er kun motregningsretten som må være avtalt, og det er ikke nødvendig at avtalen sier at motregningen skal kunne skje nettopp med en foreldet fordring.
For å kunne kreve tvungen motregning, er det tre vilkår som må oppfylles. Hvilke?
Gjensidighet: hovedkrav og motkrav må bestå mellom de samme to partene. Dette fremgår av bla. Rt. 1928 s. 885.
Forfall og frigjøringstid: motregningsoppgjør trer i stedet for vanlig betalingsoppgjør. Motkravet må derfor være forfalt og frigjøringstiden for hovedkravet må være kommet.
Komputabilitet: det motkravet går ut på, må kunne brukes til å oppfylle hovedkravet. Hvis partene f.eks. har krav på hverandre om levering av to forskjellige varer, er ikke kravene komputable.
Flere reelle hensyn kan innskrenke motregningsretten. Nevn noen.
Retten til motregning kan innskrenkes av likviditets- og kontanthensyn. Lovgivningen gir også uttrykk for et generelt prinsipp om at det ikke kan foretas motregning i lønnskrav, trygdeytelser til livsopphold, underholdsbidrag og andre midler som folk trenger for å leve av. Det er også større adgang til å forsvare seg mot et hovedkrav ved å erklære motregning enn til å gå aktivt ut å erklære motregning overfor en person som ikke selv har framsatt et krav. Vilkårene for defensiv motregning er altså mer romslige enn vilkårene for offensiv motregning. Det samme gjelder dersom kravene er konnekse.
Hva er konnekse krav?
Fordringer som har grunnlag i det samme rettsforholdet, kalles konnekse. Hvis dette er tilfellet, er det sterkere grunn for å tillate tvungen motregning enn ellers.
I Rt. 1992 s. 504 (Factoring Finans) vurderte retten om to krav var konnekse eller ikke. Hva ble vektlagt i vurderingen?
Retten fant at kravene etter de to kontraktene ikke var konnekse, bla. fordi avtalene var inngått på forskjellige tidspunkter, gjaldt ulike leveranser og to separate byggeprosjekter. Det forelå heller ikke noe løpende forretningsforhold mellom partene.
Hvis et omsetningsgjeldsbrev overdras fra en kreditor til en annen, hvilke regler gjelder om retten til motregning?
Hvis et omsetningsgjeldsbrev overdras fra A til C, er hovedsynet at C skal kunne ha tro på at ervervet gir den retten mot debitoren som gjeldsbrevet gir uttrykk for. Ettersom det ville komme i konflikt med dette synet, har B derfor ikke motregningsrett etter gbl. § 18. Unntaket er kun i tilfeller der C faktisk visste om motkravet og måtte forstå at B ville bli påført tap hvis overdragelsen skulle gjøre det umulig for B å motregne.
Hvis en enkel fordring overdras fra en kreditor til en annen, hvilke regler gjelder om retten til motregning?
Har A og B fordringer på hverandre, og A overdrar sin fordring til C, er det et brudd på kravet om gjensidighet og B mister sin rett til å kreve motregning etter de vanlige reglene. Etter gbl. § 26 består imidlertid den motregningsretten som B kunne regnet med før B fikk vite at hovedfordringen var overdratt til C, så lenge B ervervet sin motfordring på A før B fikk noen tanke om at hovedkravet var overdratt til C.
Hva er hovedregelen i gbl. § 25?
Når en enkel fordring overdras, får erververen normalt ikke bedre rett enn avhenderen, jf. gbl. § 25.
Gjelder begrensningene i gbl. § 26 for konnekse krav? Hva med gbl. § 25?
Det er vanlig å anta at begrensningene i § 26 ikke gjelder når kravene er konnekse, noe som ble forutsatt i Rt. 1992 s. 504. Motregning med konnekse motkrav anses derfor regulert av § 25.
Hvis A skylder gjeld til B og C skylder gjeld til A, kan C bruke Bs krav på A til motregning mot Cs gjeld til A?
B kan gi samtykke til at C bruker Bs krav på A til motregning mot Cs gjeld til A, selv uten As samtykke, så lenge kravene er konnekse, jf. Rt. 1915 s. 840 og Rt. 1928 s. 1121.
