Renter Flashcards
Høyesterett har etter den grunnleggende rentedommen Rt. 2002 s. 71 behandlet avsavnsrenter flere ganger. Nevn fire av disse dommene og redegjør for hvilke hensyn dommene trekker frem når det kommer til tilkjennelse av avsavnsrenter.
Rt. 2014 s. 501 (festeavgift), Rt. 2013 s. 484 (voldsoffererstatning), Rt. 2012 s. 393 (aksjekjøp) og Rt. 2010 s. 816 (konsesjonsavgift).
Hvorvidt renter skal tilkjennes, beror på en samlet vurdering basert på «rimelighetsbetraktninger», jf. Rt. 2013 s. 484 og Rt. 2014 s. 501. Tidsforløpet er viktig, da gevinst og tap øker jo lenger tid som går, jf. Rt. 2010 s. 816 og Rt. 2014 s. 501. Det er også et viktig moment om partene har hatt mulighet til å inkludere renter i den underliggende avtalen, jf. Rt. 2014 s. 501. Videre har det betydning om det kan rettes bebreidelse mot en av partene, jf. Rt. 2013 s. 484 og Rt. 2014 s. 501.
Høyesteretts grunnleggende rentedom er Rt. 2002 s. 71. Hva sier denne dommen om formålet med renter og rettsgrunnlaget for å kreve dem?
Dommen gir flere betraktninger om formålet med renter, bl.a. at renter gir kreditor vederlag for at debitor disponerer kreditors penger. Renter beskytter også mot fall i pengeverdien i den tiden debitor disponerer pengene. Videre kompenserer renter for det rentetapet som kreditor påføres ved å ikke kunne plassere kapitalen annerledes.
Det var tidligere en vanlig oppfatning at det måtte foreligge særlig hjemmel for renter. I Rt. 2002 s. 71 ble dette avvist. Høyesterett viste til at det i dag er en allmenn oppfatning at rådighet over penger har en pris, og at det i økende grad både kreves renter og erkjennes at renter må betales. I tilfeller der rentehjemmel ikke finnes i avtale eller lov, kan rentekompensasjon derfor begrunnes med reelle (økonomiske) hensyn.
I hvilke tilfeller, og på hvilket grunnlag, er det aktuelt å tilkjenne avsavnsrenter? Gi eksempler.
Avsavnsrenter vil være aktuelt i tilfeller av utilsiktet kreditt (dvs. der utestående beløp ikke har sammenheng med avtalt kreditt). I slike situasjoner er fordelen ved å disponere kapital utilsiktet flyttet fra kreditor til debitor, og kreditor vil da ofte ha få muligheter til å sikre renter gjennom avtale. Korreksjon i form av avsavnsrenter er da en naturlig løsning.
Eksempler på fordringer som bærer preg av utilsiktet kreditt er pengekrav som oppstår som følge av mislighold (f.eks. prisavslag og erstatning), krav om tilbakebetaling av penger den andre parten har tilegnet seg ulovlig, samt krav på tilbakebetaling etter læren om condictio indebiti.
Hva er forskjellen på kredittrenter, forsinkelsesrenter, avsavnsrenter og rentesrenter?
Kredittrenter er renter som løper under ordinær, tilsiktet kreditt (som f.eks. låne- eller vederlagskreditt). Plikten til å betale renter er da avhengig av avtalen mellom partene.
Forsinkelsesrenter er renter som løper under betalingsmislighold. Det viktigste grunnlaget for slike renter er forsinkelsesrenteloven.
Avsavnsrenter brukes først og fremst om rentekompensasjon i tilfeller av utilsiktet kreditt hvor betingelsene for forsinkelsesrenter ikke er oppfylt.
Rentesrenter er renter på påløpte, men ubetalte renter og rentesrente.
Hva må til for å kreve renter/rentetapserstatning etter erstatningsrettslige regler?
Hvis renter/rentetapserstatning kreves etter erstatningsrettslige regler, er det den skadelidtes individuelle tap som skal dekkes. Lovbestemte rentesatser (som forsinkelsesrenten) er da uten betydning, men renteerstatning kan ikke kreves i tillegg til, eller i stedet for, lovens forsinkelsesrente (så langt loven er dekkende), jf. forsinkelsesrentel. § 3 tredje ledd (i lys av forarbeidene). Skyld hos debitor gir ofte grunnlag for ansvar, både ved tradisjonelt betalingsmislighold og flere andre situasjoner (f.eks. uholdbare rettslige standpunkter i kontraktsforhold).
Kan det kreves rentesrenter på forsinkelsesrenter?
Dommene i Rt. 1993 s. 373, Rt. 1994 s. 25 og Rt. 1995 s. 681 gjør, sammen med øvrige kilder (som bla. a Rt. 1998 s. 198), det klart at det ikke er riktig å regne rentesrenter på forsinkelsesrenter etter loven.
Nevn noen av vilkårene for krav på forsinkelsesrenter.
Loven gjelder bare formuerettslige pengekrav, og krav utenfor formueretten (f.eks. skatt og trygd) kan neppe rentebelastes ut fra en analogisk anvendelse av loven. Kravet må være forfalt for å kunne kreve forsinkelsesrenter. Selv om loven som regel viker for avtale mellom partene, kan ikke §§ 2, 3 og 4 fravikes til skade for en forbrukerskyldner.
Hva er forskjellen på forfallsrenter og påkravsrenter, og hvilke formkrav stilles til påkravet?
Hvis forfallsdag er fastsatt på forhånd, kalles rentene forfallsrenter. Rentene regnes da fra og med dagen etter forfallsdagen og til og med innfrielsesdagen. Er det ikke fastsatt forfallsdato, kalles rentene påkravsrenter og løper fra 30 dager etter at fordringshaveren har sendt skyldneren skriftlig påkrav med oppfordring om å betale.
Påkravet må i utgangspunktet være skriftlig. I Rt. 1995 s. 1641 ble kopi av brev ansett som gyldig påkrav, men elektroniske påkrav er gyldige bare hvis debitor uttrykkelig har godtatt dette på forhånd, jf. § 2. At det inngår i kontraktsvilkår er ikke tilstrekkelig. Vanlig regning (faktura) er normalt tilstrekkelig, og det er ikke nødvendig at det nevnes renter eller uttrykkelig betalingsoppfordring, så lenge det fremgår tydelig at det gjelder et bestemt betalingskrav.
Bestemmelsene i gjeldsbrevloven §§ 6 og 40 avviker fra forsinkelsesrenteloven § 2. Gjengi hovedinnholdet i avvikene. Hvilken lov går foran?
Gbl. § 6 gir inntrykk av at påkravsrenten begynner å løpe når betalingsplikten inntrer (dvs. ved påkrav), mens den i forsinkelsesrenteloven § 2 begynner å løpe 30 dager etter påkrav er sendt. Gbl. § 6 gir også kreditor rett til erstatning for tap som renten ikke gir fullt vederlag for, selv om forutsetningen i forsinkelsesrenteloven er den motsatte. Gbl. § 40 utvider dekningen til § 6.
Da morarentel. (nå forsinkelsesrentel.) ble vedtatt, ble gbl. § 6 omformulert. Forarbeidene gir ikke uttrykk for at det er meningen at det skal være ulikheter mellom bestemmelsene, og forsinkelsesrentel. § 2 må da regnes som avgjørende, også for fordringer knyttet til gjeldsbrev.
Forsinkelsesrentelovens §§ 3 og 4 har særregler for forbrukergjeld. Hva er en forbruker, og hva går de viktigste særreglene ut på?
For å være en forbruker må skyldneren være en fysisk person, og gjelden kan ikke hovedsaklig skyldes næringsvirksomhet.
Det viktigste poenget i særreglene er at reglene i §§ 2, 3 og 4 ikke kan fravikes til skade for skyldneren (også der begge parter er privatpersoner). Forsinkelsesrenten kan også lempes hvis skyldneren har hatt god grunn for å ikke betale, f.eks. hvis kravet var omtvistet. Kreditor kan ikke kreve gebyrer (unntatt inkasso) i tillegg til, eller istedet for, lovens forsinkelsesrenter.
