Oppgjørskorreksjon Flashcards
Hva er condictio indebiti? Og hvilke rettskilder bygger det på?
Condictio indebiti er den alminnelige læren om rett til å kreve tilbakebetaling dersom betaling har skjedd pga. villfarelse om betalingpliktens eksistens eller omfang. Det er ingen alminnelige lovregler om rett til tilbakebetaling. Reglene om condictio indebiti bygger derfor på rettspraksis, juridisk teori og reelle hensyn.
I Rt. 1985 s. 290 (Birgodommen) uttaler Høyesterett at et grunnleggende trekk i læren om condictio indebiti er at hvert tilfelle skal vurderes konkret og under hensyn til rimelighet. Mottakerens behov for endelig oppgjør må veies opp mot betalerens behov for korreksjon. Nevn fem momenter som kan ha betydning i vurderingen?
Partenes subjektive forhold: at den ene parten skjønte, eller burde ha skjønt, at det forelå en feil, er et moment i vedkommendes disfavør.
Partenes profesjonalitet: det kan ofte forventes at en profesjonell part oppdager feilen, og denne vil dermed oftere kunne bli ansett som uaktsom. Gjennomgående er det en mer rimelig løsning at feilen går ut over den profesjonelle parten enn at den går ut over en part som er en privatperson.
Objektive feil: det kan ofte fremstå som rimelig at den som feilen kan føres tilbake til, også må bære følgene av denne.
Forbehold: er det tatt forbehold, blir løsningen vanligvis at oppgjøret må korrigeres når korrekte opplysninger foreligger. Rutinemessige forbehold bør derimot sjelden tas i betraktning.
Fordringens karakter: oppgjørshensynet gjør seg særlig gjeldende når det er utbetalt for mye lønn, pensjon eller annet som forutsetningsvis vil bli forbrukt til leveomkostninger, jf. Rt. 1938 s. 207. Det samme gjelder dersom debitor risikerer å dobbeltbetale samme fordring.
Tidsmomentet er ofte viktig i vurderinger om condictio indebiti. På hvilke måter?
Det kan ha betydning hvor lang tid som går fra betaleren ble/burde ha blitt klar over feilen frem til tilbakebetalingen kreves, samt hvor lang tid som gikk før man oppdaget feilen. Foreldelsesreglene utgjør yttergrensen. Er derimot mottakeren ikke i god tro om betalingen, bør ikke tidsforløpet veie like tungt. Hvis betaleren er en profesjonell part, kan det stilles større krav til et hurtig tidsforløp.
Bør en avgjørelse i betalerens favør alltid gå ut på full korreksjon av feilen?
Juridisk teori har tradisjonelt hevdet at tilbakebetaling fra en godtroende mottaker, må begrenses til den berikelsen feilen har gitt. Dette er derimot ofte vanskelig i praksis, og man må derfor som regel gå ut fra at spørsmålet om tilbakebetaling er et spørsmål om full tilbakebetaling eller ingenting.
Gir en avgjørelse i betalerens favør også betaleren rett til kompensasjon i form av renter?
Etter Høyesteretts dom i Rt. 2002 s. 71 og senere rettspraksis, er det åpnet for å gi betaleren kompensasjon i form av renter for den tiden som går frem til pengene blir betalt tilbake. Dette er ikke forsinkelsesrenter, men renter basert på en skjønnsmessig vurdering. Forsinkelsesrenter løper etter regelen om påkravsrente i § 2 andre punktum.
Hvis det er gjennomført et betalingsoppgjør som fremstår som endelig, men der det senere oppdages feil, kan kreditor kreve tileggsbetaling hvis det er betalt for lite?
Det er ikke gitt at kreditor kan få tilleggsbetaling hvis det ble betalt for lite. Dette gjelder spesielt hvis feilen er på kreditors side. Hovedregelen er imidlertid at debitor må betale hele gjelden, uansett om det har skjedd en feil. Sentrale momenter for eller mot tilleggsbetaling vil være partenens subjektive forhold, objektive feil og partenes profesjonalitet, samt eventuelle forbehold. Tidsmomentet er også av betydning.
Hvilke regler gjelder for tilbakebetaling etter erstatningsretten?
Har betalingsmottakeren opptrådt på en ansvarsbetingende klandreverdig måte eller pengene er blitt overdratt på annen uberettiget måte, kan betaleren kreve erstatning. Det beløpet som urettmessig er tilkommet den ene parten, skal føres tilbake. Ofte vil det være det samme om kravet begrunnes med erstatningsrettslige regler eller med de alminnelige prinsippene om condictio indebiti.
Hvilke regler gjelder for tilbakebetaling etter kontraktsretten?
Ved heving av kontrakt skal det som er betalt, betales tilbake, jf. forbrukerkjøpsloven § 49 og kjøpsloven § 64. Er vederlag betalt og kontrakten deretter viser seg å være ugyldig, skal tilbakebetaling skje på samme vis som ved heving av kontrakt.
