Overdragelse av pengekrav Flashcards
I Rt. 2008 s. 385 og Rt. 1994 s. 792 gjøres det klart at kreditor som hovedregel fritt kan overdra sin fordring på debitor til en ny kreditor, uten debitors samtykke (uansett om det gjelder enkle gjeldsbrev, omsetningsgjeldsbrev eller muntlige fordringer). Retten kan imidlertid begrenses av avtale og noen lovbestemmelser. Hvilken lovbestemmelse er spesielt viktig i denne sammenheng?
Den viktigste lovbestemmelsen som begrenser retten til overdragelse, er finansavtaleloven § 45 første ledd, som gjelder fordringer med banker eller andre finansinstitusjoner som kreditor. En fordring kan overdras til andre banker o.l., men kan ikke overdras ut av banksektoren uten særskilt samtykke fra debitor.
En avtale som hindrer kreditorskifte er normalt bindende mellom partene og overdragelse medfører i så fall et avtalebrudd, men kan debitor påberope seg en slik avtale overfor en eventuell ny kreditor?
Hvorvidt debitor kan påberope avtalen overfor en ny kreditor, avhenger bla. av hva slags fordring det dreier seg om. Er det en enkel fordring, vil kan debitor fortsatt kunne anse den gamle kreditoren som riktig kreditor, jf. gbl. § 25. Er det snakk om et omsetningsgjeldsbrev, kan ny kreditor vinne rett, jf. gbl. § 15
Gbl. § 9 gir regler om cedentens veritasansvar, mens gbl. § 10 gir regler om cedentens bonitasansvar. Hva innebærer veritasansvar og bonitasansvar?
Veritasansvar er en cedents ansvar overfor cesjonaren når cesjonaren ikke får de rettighetene som var forutsatt ved overdragelsen av fordringen (dvs. mislighold av cesjonsavtalen fra cedentens side).
Bonitasansvar er cedentens ansvar for skyldnerens vederheftighet (betalingsevne). Cedenten har kun et slikt ansvar hvis cedenten selv har påtatt seg dette.
Negotiable fordringer (f.eks omsetningsgjeldsbrev) står i en annen stilling når det kommer til tredjepersonspørsmål enn enkle fordringer. Hvordan?
Mens en cesjonar som er i god kan ekstingvere debitors innsigelser og andre tredjepersoners rettigheter gjennom sitt erverv av et omsetningsgjeldsbrev, er hovedregelen for enkle fordringer at innsigelser og andres rettigheter ikke berøres av en cesjon.
Negotiabilitetsreglene for omsetningsgjeldsbrev bygger på et grunnleggende legitimasjonssynspunkt. Hvis det dreier seg om et ihendehavergjeldsbrev, er den legitimert den som har dokumentet i hende. Dette gjelder også for andre omsetningsgjeldsbrev, men her er det også andre krav. Hvilke?
Vedkommende må i tillegg utpekes som rett kreditor av teksten i det originale gjeldsbrevet, eller av denne teksten supplert med en rekke sammenhengende skriftlige overdragelser (skrevet enten på dokumentet selv eller på egne papirer). Overdragelsene kan enten oppgi cesjonarens identitet eller være «in blanco». Selv om de må være sammenhengende, er det ikke noe krav etter gbl. § 13 at cesjonene er ekte, så lenge de ser ekte ut.
Hva innebærer kvitteringslegitimasjon?
Kvitteringslegitimasjon innebærer at debitor blir fri ved å betale i god tro til den som er legitimert etter § 13, jf. § 19. Debitor frigjøres ved betaling også til rette kreditor, selv om denne ikke oppfyller vilkårene for å være legitimert.
Etter gbl. § 15 kan cesjonaren vinne rett mot debitor cessus, selv om debitor cessus har holdbare innsigelser om gjeldens eksistens/omfang da cedenten var kreditor. Noen innsigelser kan ekstingveres ved cesjon til en cesjonar som er i god tro (gbl. § 15), mens andre aldri kan det (§§ 16-17). Hvilke innsigelser kan i hovedsak ekstingveres?
Innsigelsene som kan ekstingveres er i hovedsak de debitor kunne ha beskyttet seg mot. Innsigelser som gjelder renter og annuiteter som etter teksten i gjeldsbrevet selv er forfalt ved cesjonstidspunktet, har debitor alltid i behold.
Hva er hovedregelen i gbl. § 25?
Etter gbl. § 25 får ikke cesjonaren bedre rett enn cedenten.
Cedentens «hjemmelsperson» beholder sin evnetuelle rett til fordringen, også dersom cedenten tilsynelatende var rett kreditor da han overdro fordringen til cesjonaren, og selv om cesjonaren ikke kjente/burde ha kjent til at cedenten manglet rett. Debitor cessus beholder også alle sine innsigelser om gjeldens eksistens/omfang, uansett hva slags innsigelse det dreier seg om og uansett om cesjonaren var i god tro.
Rt. 2008 s. 969 gjaldt overføring av en leveringsforpliktelse. Hva skal til for at en slik overføring skal være gyldig, og blir i så fall den originale debitoren fritatt fra forpliktelsen?
En avtale mellom opprinnelig og ny debitor om at sistnevnte skal overta førstnevntes gjeld, er en tredjepersonsavtale til kreditors fordel, og ny debitor behøver ikke å rette en skyldnererklæring til kreditor. Kreditor står fritt til å ikke godta ny debitor, men kan ikke forholde seg til den nye debitoren uten samtidig å godta at den gamle fritas. Det er ikke nødvendig at kreditor uttrykkelig godtar den ny debitoren.
Hva innebærer overføringslegitimasjon, og hvilke vilkår må være oppfylt?
Etter § 14 kan cesjonaren vinne rett til et omsetningsgjeldsbrev selv om cedentens rett var manglende. Dersom et omsetningsgjeldsbrev som tilhører A, overdras fra cedenten B til cesjonaren C, men uten at B har gyldig grunnlag for å råde over det, ekstingverer C den opprinnelige retten til A, slik at C blir kreditor, så lenge fem vilkår er oppfylt:
- Cedenten må være legitimert, jf. § 13.
- Det må dreie seg om en avhendelse som ledd i omsetning, da § 14 regulerer salg i markedet (og ikke når gjeldsbrevet skifter eier av andre grunner, som f.eks. arv).
- C må få gjeldsbrevet overlevert.
- C må være i aktsom god tro.
- Cesjonsavtalen må være gyldig. Dette kan ikke utledes av lovens tekst, men hviler på gode reelle grunner.
