Respirasjonssystemet Flashcards

1
Q

Forklar respirasjonssvikt type 1

A

Respirasjonssvikt type 1 (hypoksemisk respirasjonssvikt):

o Kjennetegnes ved lavt oksygen (hypoksemi) i blodet, men normalt eller lavt nivå av karbondioksid (CO₂).

o Typisk årsak er skade på lungenes evne til å oksygenere blodet. Lungebetennelse, lungeødem, eller ARDS.

o Ventilasjonen kan være normal, men oksygenopptaket er nedsatt.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Forklar respirasjonssvikt type 2

A

Respirasjonssvikt type 2 (hyperkapnisk respirasjonssvikt):

o Kjennetegnes ved både lavt oksygen (hypoksemi) og høyt karbondioksidnivå (hyperkapni) i blodet.

o Årsaken er ofte redusert ventilasjon, hvor kroppen ikke klarer å kvitte seg med CO₂. KOLS, alvorlig astma.

o Ventilasjonen er utilstrekkelig, noe som fører til opphopning av CO₂.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Forklar hypoksemi

A

Hypoksemi er en tilstand der nivåene av oksygen i blodet er unormalt lave, spesielt i arterielt blod. Dette betyr at kroppens vev ikke får tilstrekkelig oksygen.

For å forsøke å opprettholde oksygentilførselen til vitale organer, starter kroppen flere kompensatoriske prosesser:

  • Økt pustefrekvens (tachypné): for å prøve å ta inn mer oksygen. Dette kan resultere i overfladisk, rask pust.
  • Økt hjertefrekvens (takykardi): for å sirkulere blodet mer effektivt og få mer oksygen ut til vevene.
  • Vasokonstriksjon i perifere blodkar: Kroppen prioriterer oksygen til vitale organer ved å redusere blodstrømmen til mindre viktige organer og vev.

Cellulær hypoksi: når oksygenleveransen til vev blir for lav, utvikles hypoksi – kroppens celler ikke får tilstrekkelig oksygen til å opprettholde normale funksjoner. Dette kan føre til anaerob metabolisme og celledød.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Forklar hvordan respirasjon reguleres og påvirkes (ha med ventilasjon-diffusjon-perfusjon

A

Respirasjonssenteret i medulla oblongata og pons er hovedansvarlig for å styre og regulere respirasjonen. Det mottar informasjon fra perifere og sentrale kjemoreseptorer som sanser nivå av oksygen, karbondioksid og pH i blodet. De sentrale reseptorene sitter i hjernen, og registrerer nivå av co2, mens de perifere sitter i aortabuen og carotisarterien og registrerer nivå av oksygen.

Ventilasjon refererer til bevegelsen av luft inn og ut av lungene. Det innebærer inhalasjon og ekshalasjon som sørger for at luft med oksygen kommer inn i alveolene og at karbondioksid blir fjernet fra lungene.

Diffusjon er prosessen der gasser beveger seg fra et område med høy konsentrasjon til et område med lavere konsentrasjon. Når luft kommer inn i alveolene gjennom ventilasjon, skjer det en utveksling av gasser mellom alveolene og blodet i kapillærene. O₂ diffunderer fra alveolene, hvor konsentrasjonen av oksygen er høy, over til blodet i kapillærene, hvor konsentrasjonen av oksygen er lavere. Samtidig diffunderer CO₂ fra blodet, der konsentrasjonen er høy, til alveolene, hvor konsentrasjonen av CO₂ er lavere, slik at det kan pustes ut.

Perfusjon refererer til blodstrømmen gjennom lungekapillærene, som gjør det mulig for blodet å ta opp O₂ og kvitte seg med CO₂. For at diffusjonen av gassene skal være effektiv, må det være god perfusjon til de delene av lungene hvor ventilasjonen skjer. Dette forholdet mellom ventilasjon og perfusjon er viktig for optimal gassutveksling.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Hvilke sykdommer kan påvirke ventilasjon-diffusjon-perfusjon

A
  • Ventilasjon: Astma, KOLS
  • Diffusjon: Lungebetennelse, lungefibrose
  • Perfusjon: Lungeemboli, sepsis, hypovolemisk sjokk

Påvirker alle 3 samtidig: ARDS

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Forklar alvorlig bakteriell pneumoni

A

Inntrengning av bakterier: Bakteriene kommer inn i luftveiene gjennom innånding av luftbårne dråper fra en infisert person, infisert overflate eller fra en annen infeksjon i kroppen.

Kolonisering: Bakteriene fester seg til slimhinnen i luftveiene.

Betennelsesrespons: Kroppens immunsystem responderer på bakterieinfeksjonen ved å sende immunceller til infeksjonsstedet. Dette fører til akutt betennelse i lungene, hvor immunceller, som makrofager og nøytrofile granulocytter, frigjør cytokiner og kjemokiner.

Væskeansamling: Betennelsesprosessen fører til lekkasje av væske og proteiner fra blodårene til lungevevet og alveolene. Dette kan resultere i opphopning av væske i alveolene og interstitielt vev, noe som forstyrrer normal gassutveksling.

Fylling av alveolene: Inflammasjon og væskeansamling fyller alveolene med puss, væske og døde celler. Dette gjør at alveolene, som normalt er ansvarlige for gassutveksling, blir fylt med infisert materiale i stedet for luft.

Redusert gassutveksling: Fyllingen av alveolene reduserer overflatearealet tilgjengelig for oksygenopptak og karbondioksidfjerning. Dette fører til hypoksemi og hyperkapni.

Systemiske effekter: Den systemiske betennelsesreaksjonen kan føre til feber, kuldegysninger, og generell malaise.

Sepsis: I alvorlige tilfeller kan bakteriene eller deres toksiner komme inn i blodomløpet og forårsake sepsis. Sepsis kan føre til sjokk, redusert blodtilførsel til organer, og multippel organsvikt.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Mikrobene ved bakteriell pneumoni

A
  • Streptococcus pneumoniae
  • H. Influenzae
  • Staphylococcus aureus
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Symptomer bakteriell pneumoni

A
  • Alvorlig hoste
  • Dyspné
  • Brystsmerter
  • Rask respirasjonsfrekvens
  • Tretthet og slapphet
  • Feber
  • Forvirring/endret mental status
  • Redusert appetitt
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

AB behandling ved bakteriell pneumoni

A
  • Penicillin
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Beskriv symptomer ved lungekreft

A

Hoste: En vedvarende hoste som ikke blir bedre med behandling kan være et tidlig tegn på lungekreft. Hoste kan også bli mer intens eller endre karakter over tid.

Blod i oppspyttet (hemoptyse): Oppspytt av blod eller blodstriper i slim kan indikere lungekreft.

Brystsmerter: spesielt hvis smertene er vedvarende eller forverres. Smerten kan være lokalisert i ett område eller diffus.

Kortpustethet: Økt pustevansker, som oppstår gradvis eller plutselig, kan skyldes lungekreft som blokkerer luftveiene eller påvirker lungens funksjon.

Vekttap og tap av appetitt: dette kan være relatert til kroppens respons på kreften eller som en direkte effekt av sykdommen.

Tretthet og generell svakhet.

Hevelse i ansikt eller hals: Tumorer som blokkerer store luftveier eller blodårer kan føre til hevelse i ansiktet eller halsen.

Heshet: Tumorer som påvirker stemmebåndene eller nerver som kontrollerer stemmen kan forårsake heshet eller endringer i stemmen.

Vedvarende eller tilbakevendende infeksjoner: Hyppige luftveisinfeksjoner som lungebetennelse eller bronkitt kan være en indikasjon på lungekreft da det hindrer normal luftstrøm og skaper et gunstig miljø for infeksjoner.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Nevn en type lungekreft

A
  • Adenokarsinom
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Hva er pneumothorax?

A

Pneumothorax er at luft kommer inn i pleurahulen, det vil si det rommet mellom lungehinnen (pleura) og brystveggen. Denne tilstanden kan føre til at lungene delvis eller helt kollapser.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Forklar symptomer pneumothorax

A

Brystsmerter: Plutselig og skarp eller stikkende smerte på den berørte siden av brystet.

Kortpustethet: Følelse av å ikke få nok luft, som kan variere fra mild til alvorlig avhengig av størrelsen på pneumothorax og hvor mye lungen er kollapset.

Hvesing: kan høres ved inspirasjon, ofte relatert til nedsatt luftstrøm.

Redusert pustelyd: På den berørte siden av brystet kan pustelyden være redusert eller fraværende.

Økt angst eller uro: Kan være relatert til smerte og pustevansker.

Hjertebank: Rask hjerterytme kan oppstå som et resultat av oksygenmangel eller stress på kroppen.

Blålig hud (cyanose): I alvorlige tilfeller, hvor oksygenopptaket er sterkt redusert.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Forklar behandling pneumothorax

A

Observasjon: ved små pneumothorax som ikke gir betydelige symptomer eller påvirker pustefunksjonen alvorlig. Regelmessige kontroller og røntgenbilder for å overvåke utviklingen.

Oksygenbehandling: Kan brukes for å fremskynde reabsorpsjonen av luft i pleurahulen. Det kan forbedre oksygenering og redusere symptomer.

Nåleaspirasjon: ved middels store pneumothorax. En tynn nål settes inn mellom ribbeina i pleurahulen for å fjerne luft. Dette kan lindre symptomer og forbedre lungefunksjonen.

Brystdrenering (Thoracostomi): Anbefales for store pneumothorax eller når nåleaspirasjon ikke er tilstrekkelig. En plastslange (dreneringsslange) settes inn mellom ribbeina i pleurahulen og festes til en beholder som kontinuerlig fjerner luft (og eventuelt væske) fra pleurahulen. Dette gir lungene rom til å utvide og feste seg igjen.

Kirurgi: Kan være nødvendig for alvorlige eller tilbakevendende pneumothorax.

Behandling av underliggende årsaker: Dersom pneumothorax er forårsaket av en annen tilstand, som en lungesykdom eller skade, må den underliggende årsaken behandles samtidig.

Smertebehandling: kan være nødvendig for å håndtere brystsmerter og forbedre pusten.

Overvåkning og oppfølging: for å sikre at lungen utvider seg riktig og at pneumothorax ikke kommer tilbake.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Hva menes med tidevolum

A

Det normale volumet av luft som flyttes i løpet av en enkel, uanstrengt innånding eller utånding.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Hva menes med minuttvolum

A

Minuttvolum: refererer til den totale mengden luft som pustes inn eller ut av lungene i løpet av ett minutt.

Minuttvolum = Tidevolum x Respirasjonsfrekvens

17
Q

Patofysiologi lungeemboli

A
  1. Embolisering: Når en blodpropp (eller annen substans) løsner fra sin opprinnelige plass (som i en dyp vene) og transporteres til lungene via blodstrømmen, blokkerer det blodtilførselen til en eller flere lungearterier.
  2. Obstruksjon: Denne blokkeringen fører til redusert blodstrøm til den delen av lungen som arterien forsyner. Resultatet er et område med nedsatt eller ingen blodstrøm, mens luftstrømmen til dette området kan være intakt.
  3. Hypoksemi: Den reduserte blodstrømmen fører til dårlig oksygenutveksling i det berørte området, noe som kan føre til lavt oksygennivå i blodet (hypoksemi).
  4. Ventilasjon-perfusjonsmisforhold (V/Q-forhold): Det er en ubalanse mellom ventilasjon og perfusjon i lungene, noe som forverrer gassutvekslingen.
18
Q

Symptomer lungeemboli

A
  • Dyspne
  • Brystsmerter
  • Hoste
  • Takykardi
  • Hypotensjon
  • Feber
  • Symptomer på DVT: Hevelse i beina, smerte, varme og rødhet
  • Besvimelse
  • Angst
19
Q

Patofysiologi KOLS

A
  • KOLS omfatter to hovedformer: Kronisk bronkitt og emfysem.

KRONISK BRONKITT:
1. Betennelse i luftveiene: Kronisk eksponering for irriterende stoffer som sigarettrøyk, forurensning eller andre miljøfaktorer fører til kronisk betennelse i bronkialslimhinnen. Betennelsen medfører rekruttering av inflammatoriske celler som nøytrofile og makrofager til bronkialslimhinnen. Dette fører til produksjon av inflammatoriske mediatorer som cytokiner.

  1. Hyperplasi av Slimhinnekjertler: Langvarig betennelse fører til hypertrofi (forstørrelse) og hyperplasi (økning i antall) av slimhinnekjertlene i bronkiene. Dette resulterer i økt slimproduksjon. Økt sekresjon av viskøst slim gjør det vanskeligere å puste og fører til vedvarende hoste.
  2. Destruksjon av Epitelceller: Skader på epitelcellene og tap av ciliær funksjon fører til redusert evne til å rydde luftveiene for slim og skadelige partikler.
  3. Fibrose og Luftveissammentrekning: Kronisk betennelse kan føre til arrdannelse (fibrose) i bronkialveggene, noe som resulterer i stivhet og redusert elastisitet. Betennelse og fibrose kan føre til sammentrekning av de glatte musklene i bronkiene, noe som bidrar til ytterligere luftstrømshindring.
  4. Redusert Luftstrøm: Økt slimproduksjon og bronkial sammentrekning fører til delvis eller fullstendig obstruksjon av luftveiene, noe som reduserer luftstrømmen og gjør det vanskeligere å puste ut.

EMFYSEM:
1. Destruksjon av alveolevegger: Emfysem er karakterisert ved nedbrytning av veggene mellom alveolene noe som resulterer i dannelse av større, mindre effektive luftrom. Elastiske fibre som normalt holder alveolene sammen under utpust, blir ødelagt. Dette tapet av elastisitet gjør det vanskelig å tømme luft fra lungene.

  1. Redusert gassutveksling: Tapet av alveoleveggene reduserer det totale overflatearealet for gassutveksling noe som fører til redusert effektivitet i oksygenopptak og karbondioksidfjerning. Emfysem kan føre til en ubalanse mellom ventilasjon og perfusjon i lungene, noe som forverrer hypoksi og hyperkapni.
  2. Overfylling av luftrom: De utvidede luftrommene som følge av alveolær ødeleggelse kan føre til hyperinflasjon av lungene. Dette gjør det vanskeligere å tømme luft fullstendig under utpust, noe som resulterer i en opphopning av luft i lungene.
  3. Bronkial Endringer: Ødeleggelsen av alveoleveggene kan også føre til økt trykk i bronkiene, noe som kan forverre luftstrømshindringen og bidra til ytterligere obstruksjon av luftveiene.
19
Q

Behandling lungeemboli

A
  • Akutte antikoagulasjonsmedikamenter slik som heparin, trombolyse
  • Oksygentilførsel
  • Væsketilførsel
  • Kirurgisk og kateterbasert behandling
  • Smertelindring
  • Langvarig antikoagulasjonsmedikamenter
  • Forebygging av DVT
20
Q

Behandling KOLS

A
  1. Røykeslutt
  2. Beta-2-agonister (Eks. ventoline)
  3. Antikolinergika (Eks. Atrovent)
  4. Glukokortikoider (Prednisolone)
    - Oksygenbehandling, lungerehabilitering.