Mikroorganismer, resistensutvikling og AB behandling

Question 1

Hva menes med opportunistiske infeksjoner?

Answer 1

Opportunistiske infeksjoner er infeksjoner som oppstår når immunsystemet er svekket, noe som gjør kroppen mer mottakelig for patogener som vanligvis ikke forårsaker sykdom hos personer med et intakt immunforsvar. Disse infeksjonene er ofte forårsaket av mikroorganismer som er en del av den normale mikrofloraen i kroppen eller miljøet, men som kan bli sykdomsfremkallende i situasjoner hvor immuniteten er kompromittert.

Question 2

Gi eksempler på vanlige smittestoff som forårsaker opportunistiske infeksjoner

Answer 2

• Candida spp
• Cytomegalocirus (CMV)
• Mycobacterium avium complex (MAC)
• Asbergillus spp

Question 3

Forklar hva VRE er

Answer 3

VRE (Vancomycin-Resistente Enterokokker), er bakterier som har utviklet motstand mot flere antibiotika, inkludert vancomycin, som vanligvis brukes til å behandle infeksjoner forårsaket av enterokokker. Enterokokker er en type bakterier som normalt finnes i tarmen, men de kan forårsake infeksjoner.

Question 4

Forklar hva ESBL er

Answer 4

ESBL produserende bakterier er gramnegative stavbaktereier som er resistente mot betalaktam-antibiotika. ESBL står for “Extended-Spectrum Beta-Lactamase,” som refererer til enzymer produsert av visse bakterier som gir dem evnen til å bryte ned og dermed resistent mot en rekke beta-laktam-antibiotika.

Question 5

Nevn minst to eksempler på AB resistente bakterier

Answer 5

• MRSA
• VRE
• Multiresistente gramnegative staver
• ESBL
• Multiresistente enterokokker

Question 6

Forklar hvordan AB resistens kan forebygges

Answer 6

Riktig bruk av AB: forskrivning etter behov, bør kun forskrives når det er en bekreftet bakteriell infeksjon som krever behandling. Viktig å fullføre kuren som forskrevet. Unngå overforbruk, og begrense bredspektret AB hvor smalspektrede kan være effektive.

 Infeksjonsforebygging og kontroll: God hygiene, regelmessig håndvask og korrekt bruk av desinfeksjonsmidler. Vaksinasjon mot bakterielle infeksjoner som pneumokokker og inflensa kan redusere behovet for AB. Viktig med gode smittevernsrutiner.

 Opplæring av helsepersonell i administrering og bruk av antibiotika. Folkeopplysning: opplysning til allmennheten.

 Begrense AB bruk i landbruket

 Håndtering av avfall: riktig håndtering av medisinsk avfall, rensing av kloakk og avløpsvann.

Question 7

Hvilke blodprøver/andre prøver er aktuelle for å diagnostisere infeksjon?

Answer 7

• Blodprøver: hvite blodlegemer (B-leukocytter), SR (senkning), C-reaktivt protein (CRP), differensialtelling av leukocytter, blodkultur, blodgasser.
• Mikrobiologiske prøver: urinprøve (urinkultur), sputumprøve, halsprøve (halskultur), avføringsprøve, ekspektoratprøve, sårprøve (sårkultur), spinalvæskeprøve (lumbalpunksjon).
• Bildediagnostikk: ikke tradisjonelle prøver, men kan identifisere infeksjonsfokus, som eks. Pneumoni eller abscesser, som kan støtte en infeksjonsdiagnose.