Gastrointestinalsystemet Flashcards
Ascites kan ha en rekke ulike årsaker. Beskriv de viktigste årsakene (Hjertesvikt, cirrhose, metastaser)
- Økt væskevolum i kroppen bidrar ytterligere til dannelsen av ascites. Som respons på redusert effektivt blodvolum, aktiveres det sympatiske nervesystemet, noe som øker utskillelsen av adrenalin og noradrenalin. Dette fører til vasokonstriksjon, som forsøker å opprettholde blodtrykket, men fremmer og væskeakkumulering.
- Ved høyresidig hjertesvikt blir blodet stuvet bakover og resulterer i at pasienten utvikler venestuvning. Venestuvning gir økt blodtrykk til kapillærene og dermed presses mer væske ut fra kapillærene og over i vevet. Dette kan føre til væskeopphopning i pleurahulen og i peritonealhulen, altså at det utvikles ascites.
- Ascites kan oppstå ved cirrhose da cirrhose kan føre til portal hypertensjon, altså økt trykk i blodårene som går til leveren, arteriell vasodilatasjon, lavere systemisk blodtrykk samt mekanismer som induserer natrium- og vannretensjon. Leveren er skadet og kan ikke lage nok blodproteiner, dette gjør at væske lekker ut av venene og inn i peritonealhulen. Ved metastaser i peritonealhulen kan ascites oppstå grunnet betennelsesvæske fra periotineum. Kreftcellene irriterer slimhinnen i peritonealhulen og det blir dannet for mye væske. Lymfeknuter i peritonealhulen blir blokkert som gjør at væsken ikke kan dreneres ordentlig. Væsken tvinges ut i peritonealhulen.
- Ascites er et resultat av en kombinasjon av portal hypertensjon, hypoalbuminemi, natrium- og vannretensjon, systemisk og splanknisk vasodilatasjon, og økt kapillær permeabilitet. Disse mekanismene fører sammen til at væske akkumuleres i bukhulen, noe som gir opphav til de kliniske symptomene og komplikasjonene forbundet med ascites.
Årsak til mekanisk ileus
Årsaken til at mekanisk ileus oppstår kan være avklemming av tarmen eller sykdomsprosesser i tarmveggen. Mekanisk ileus kan komme av eksempelvis adheranser som oppstår i forbindelse med peritonitt, inkarserert brokk, svulst eller en kronisk betennelsestilstand.
Symptomer mekanisk ileus
takvise buksmerter, pasienten har manglende avgang av tarmluft og avføring, samt brekninger og kvalme. Smertene er takvise i begynnelsen, før de endres til mer vedvarende og verkende smerter, dette i forbindelse med utviklingen av peritonitt. Hvis passasjehinderet sitter distalt for utløpet av gallegangen i duodenum vil oppkastet bli gallefarget.
Årsak paralytisk ileus
Årsaken til at paralytisk ileus oppstår er i hovedsak grunnet peritonitt, og herunder også betennelsesreaksjonen som oppstår i etterkant av kirurgi i peritonealhulen. Paralytisk ileus kan oppstå som en komplikasjon til mekanisk ileus. Den glatte muskulaturen i tarmen «sliter seg ut» ved å forsøke å overkomme passasjehinderet.
Beskriv sykdomsprosess ved akutt kolecystitt
Akutt kolecystitt er en akutt betennelsesreaksjon og oppstår hvis en gallestein setter seg permanent fast i ductus cysticus. Dette gjør at galleblæren bli avstengt og galleblæren fylles med puss. Dette fører til intraluminalt trykk og trykket kan føre til at galleblæren blir utvidet og betent. Økt trykk i galleblæren reduserer blodstrømmen i galleblæreveggen, noe som fører til iskemi og skader på slimhinnen. Iskemien og den mekaniske påvirkningen forårsaket av obstruksjonen utløser en lokal inflammatorisk respons. Epitelceller i galleblæren skades, noe som fører til frigjøring av inflammatoriske mediatorer. Mikrobene formerer seg raskt og går til angrep på galleblæreveggen. Dette resulterer i at galleblæreveggen blir fortykket og ødematøs, og det kan utvikles nekrose og perforasjon.
Symptomer paralytisk ileus
Ligner på mekanisk ileus, men smertene er ofte ulike og tarmlyder er fraværende. Manglende avgang av tarmluft og avføring, samt kvalme og brekninger er typisk. Det karakteristiske symptomet er manglende tarmlyder.
Symtpomer akutt kolecystitt
- generelle infeksjonssymptomer i kombinasjon med smerter. Smertene er av sterk karakter og er gjerne lokalisert til under høyre ribbeinsbue, og ofte med utstråling til rygg og/eller høyre skulder. Det er vanlig at pasienten har kvalme og brekninger i forbindelse med akutt kolecystitt.
Behandling akutt kolecystitt
- Behandlingen av akutt kolecystitt baseres primært på antibiotikabehandling.
- Hvis pasienten har manglende effekt av antibiotika bør pasienten opereres gjennom laparoskopisk kolecystektomi.
- I noen tilfeller kan perkutan drenering av galleblæren være nødvendig, spesielt der hvor pasienten ikke tåler kirurgi.
- Det er og viktig å behandle pasientens smerter med smertelindring, for eksempel med morfin eller et NSAID.
- Om pasienten har brekninger gis gjerne parenteral væskebehandling.
Blodprøver akutt kolecystitt
- betennelsesmarkører som leverfunksjonsprøver (alkalisk fosfatase, bilirubin, aspartaminotransferase, alaninaminotransferase), CRP, leukocytter, SR, amylase og lipase, hemoglobin, trombocytter, elektrolytter (natrium, kalium, klorid, kreatinin.
Aktuelle symptomer ca.pancreas
Gulsott (ikterus): Gul hud og gule øyne, mørk urin og lys avføring. Årsak: Bukspyttkjertelen ligger nær gallegangen. Hvis kreften blokkerer denne kan gallen, som inneholder bilirubin, ikke tømmes ut i tarmen. Dette fører til opphopning av bilirubin i blodet, noe som gir gulsott.
Magesmerter: Vedvarende smerter i øvre del av magen, ofte strålende til ryggen. Årsak: Kreften kan trykke på nerver eller andre organer i nærheten. Når svulsten vokser kan den skape trykk eller irritasjon som fører til smerter, særlig i bakre del av bukspyttkjertelen.
Vekttap og appetittløshet: Uforklarlig vekttap og manglende sultfølelse. Årsak: Bukspyttkjertelen spiller en viktig rolle i fordøyelsen ved å produsere enzymer som bryter ned mat. Kreft kan redusere enzymproduksjonen, noe som fører til dårlig opptak av næringsstoffer, redusert appetitt og vekttap.
Fettrik avføring (steatoré): Bleke, fete og illeluktende avføringer som kan flyte i vannet. Årsak: Redusert produksjon av fordøyelsesenzymer fra bukspyttkjertelen fører til at fett ikke fordøyes riktig, noe som gir fett i avføringen.
Kvalme og oppkast: Årsak: Svulsten kan blokkere passasjen fra magesekken til tynntarmen eller presse på andre deler av fordøyelsessystemet, noe som forstyrrer den normale fordøyelsesprosessen.
Nyoppstått diabetes: Høyt blodsukker, tørste, økt urinering. Årsak: Bukspyttkjertelen er ansvarlig for produksjon av insulin. Kreft i bukspyttkjertelen kan skade insulinproduserende celler, noe som kan føre til diabetes.
Tretthet og svakhet: Årsak: Kroppen får ikke tilstrekkelig med næringsstoffer på grunn av dårlig fordøyelse og redusert opptak. Kreftprosessen i seg selv kan også føre til generell svekkelse og tretthet.
Blodprøver ca.pancreas
- leverfunksjonsprøver (Alkalisk fosfatase, bilirubin,aspartataminotransferase, alaninaaminotransferase), tumormarkører (CA 19-9, CEA), Glukose, Kreatinin, elektrolytter, hemoglobin, leukocytter, trombocytter, INR, CRP
Patofysiologi tykktarmskreft
- De neoplastiske cellene i kroppen deler seg og dør vanligvis på en kontrollert måte. Ved kreft begynner noen av cellene å dele seg ukontrollert. De danner en klump som kalles en svulst.
- Tykktarmskreft oppstår når celler i tykktarmen (colon) eller endetarmen (rectum) gjennomgår unormale genetiske forandringer som fører til ukontrollert cellevekst. Denne prosessen skjer over tid, ofte fra godartede polypper til ondartede svulster. Patofysiologien av tykktarmskreft involverer flere stadier, inkludert genetiske mutasjoner, vekst av polypper, og invasjon av omkringliggende vev.
Årsak tykktarmskreft
- både genetiske faktorer og kosthold har betydning. Fet kjøttmat øker risikoen, mens kostfiber virker forebyggende. Fedme, høyt forbruk av tobakk og alkohol, lite fysisk aktivitet er assosiert med økt risiko for tarmkreft. Inflammatorisk tarmsykdom (en betennelsestilstand i tarmveggen uten sikker årsak) gir noe økt risiko for tarmkreft. Ulcerøs kolitt og Chrons sykdom er risikofaktorer. Tidligere strålebehandling mot mageregionen gir økt risiko. En høy andel av de maligne svulstene ser ut til å ha utviklet seg fra benigne svulster (adenomer).
Behandling tykktarmskreft
Tykktarmskreft behandles kirurgisk ved at den aktuelle delen av tarmen fjernes. Den aktuelle delen av tarmen fjernes med god margin til friskt vev; ved svulster i nærheten av coecum utføres eks. Høyresidig hemikolektomi (fjerner hele den delen av tykktarmen som ligger på høyre side av bukhulen). Tilhørende lymfeknuter på bakre bukvegg tas også bort.
Kirurgisk behandling er ofte et hensiktsmessig palliativt tiltak for å hindre mekanisk ileus. De to kuttflatene kan vanligvis skjøtes sammen direkte slik at tarmkontinuiteten gjenopprettes, ellers kan det anlegges en kolostomi.
Enkelte pasienter med svulster i rektum kan ha nytte av stråleterapi, mens cytostatika kan noen ganger bidra til økt overlevelse ved kolonsvulster.
Symptomer tykktarmskreft
Tykktarmskreft gir opphav til et varierende klinisk bilde. Allmennsymptomer (tretthet, slapphet og dårlig matlyst), vekslende hard og løs avf. Evt. Med slim og ofte i kombinasjon med mageknip, tarmblødning (ofte okkult), oppfylling i buken, palpabel svulst ved rektaleksplorasjon.
