Psykiatri Flashcards
Organisk lidelse
o Organiske lidelser er sykdommer med sykelige forandringer som kan påvises i kroppen
o Rus, traume/skade, visse medisinske tilstander
o Organiske lidelser er relativt sjeldent i klinikk, men har stor betydning for prognose og behandling, og må derfor alltid vurderes
o Demenstilstander er per definisjon alltid «organisk»
• Derfor er det et diagnosekriterium at problemene skal ha vart i mer enn seks måneder.
Demens
o Demens er en fellesbetegnelse for en kronisk funksjonssvikt som skyldes ulike hjernesykdommer eller skader.
• Felles for alle demenssykdommer er at alder er den største risikofaktoren for utvikling av sykdommen.
• 80+ da øker forekomsten betraktelig
• Sykelige tilstander i hjernen kjennetegnet ved kognitiv svikt, emosjonell kontroll og sviktende funksjonsevne i forhold til dagliglivets funksjoner.
o Demens kjennetegnes ved kognitiv svikt, redusert evne til å fungere i dagliglivet slik en har gjort tidligere, og endring av atferd, inklusiv kontroll av følelser.
Demenskriterier
o Det må foreligge en sikker reduksjon i hukommelse
• Arter seg forskjellig i demenstilstandene
o Personen må i tillegg ha andre kognitive vansker/redusert tenkeevne (resonneringsevne, evne til abstraksjon, tid- eller romorienteringsevne)
o Nedgangen må i tillegg ha et omfang som svekker fungering i dagliglivet (her: skill demens fra funksjonell nedsatt kognitiv funksjon)
• Alle kan i perioder ha vansker med å huske ting, orientere seg i tid og rom
o Symptomene og svekket fungering må ha vart i mer enn 6 måneder (organisk versus uorganisk/funksjonell svekket funksjon)
o Eksklusjonskriterium: depresjon
• Vanskeligere enn man tror.
10 tidlige tegn på demens
o Glemsomhet, særlig for det som skjedde nylig
o Problemer med å planlegg, løse og fullføre vanlige oppgaver
o Språkvansker
o Forvirring om tid og sted
o Redusert dømmekraft
o Utfordringer med å følge opp økonomiske forhold
o Gjenstander plasseres feil
o Endringer i humør og personlighet
o Endret væremåte
o Tap av initiativ og engasjement, både for aktiviteter og mennesker
Ulike typer demens
o Demens av Alzheimer sykdom (AD): med tidlig debut (før 65 år) eller med sen debut (etter 65 år)
o Fronotemporallappsdemens (FTLD) kalles også pannelappsdemens
o Demens med Lewy-legemer (DLL), DLB på engelsk
o Vaskulært demens (VaD)
o Alkoholrelatert demens
Alzheimer
o 60-70% av den totale gruppen med demens
o Proseduralhukommelse (knyte skolissene, finne veien hjem til der man bor) holder seg vanligvis robust gjennom demensutviklingen. Av betydning for miljøterapeutiske tiltak.
• Dagligdagse ting
o Episodisk hukommelsestap er mer karakteristisk (hva skulle jeg ha i butikken? Hvor var jeg i går?
o Semantisk hukommelse påvirkes (ords betydning, assosiasjoner)
o Alzheimers sykdom kjennetegnes ved gjenkjenningsvansker (kan ikke nyttiggjøre seg «hint») og derfor er det vanlig å bruke tester som både tester fri gjenkalling og gjenkjenning
o Språkvansker i form av ordletingsproblemer og manglende taleflyt, eller tegn til manglende retningsorientering i rom og vansker med å utføre enkle praktiske gjøremål som å lage mat og kle seg skikkelig.
o Stort tap av acetylkolin: redusert hukommelse, oppmerksomhet og våkenhet.
o Risikofaktorer:
• Arvelighet
• Aldring
• Hodeskader
• Miljøgifter og legemidler
• Manglende intellektuell stimulering
o Forkorter livet
Vaskulær demens
o Den nest vanligste demenstypen og er ofte resultat av hjerneslag
o Merk: de færreste som får hjerneslag utvikler demens
o Multinfarktdemens: en serie mindre infarkter i hjernebarkens grå substans
• Skyldes flere mindre tilstoppinger av blodtilførselen til hjernebarken
• Vil ofte se avgrensede, spesifikke vansker, som sidespesifikke lammelser, artikulasjonsvansker eller synsfeltutfall (disse er sjeldne ved andre demenstilstander)
o Tenkeceller påvirkes agnosi, apraksi eller afasi
• Kan ha innvirkning på språket
• Agnosi: tolke og forstå sanseinntrykk. Ingenting galt med synet hjernen klarer ikke prosessere det man ser
• Apraksi: vanskeligheter med å gjøre hverdagslige ting, som å spise eller kle på seg. Ser sjeldnere dette ved alzheimer
• Afasi: språkvansker forårsaket av ervervet, påført skade i hjernen
o Subkortial demens skyldes mindre vaskulære infarkter i hvit substans, som ligger under hjernebarken
• Symptomer avhenger av hvor infarktene har plassert seg
• Typisk: strever med fri gjenkalling, klarer det bedre med «hint» (gjenkjenning)
• Påvirker hovedsakelig hukommelsesfunksjonen
Frontotemproal demens
o Utgjør 10-20% av demenstilfellene
o Flertallet utvikler symptomer før 65 år
o Skyldes nervedegenerasjon og celledød, men man finner ikke nevrofibrillære nøster (som ved AS)
o Rammer språk: debuterer gjerne med språkvansker som utvikles langsomt
o Reguleringsfunksjoner svekkes perserveringsvansker
ICD-10-kriterier
- Kriteriet
• Svekket hukommelse, især for nyere data
• Svekkelse av andre kognitive funksjoner (for eksempel abstraksjon, dømmekraft, tenkning og planlegging) - Kriteriet
• Bevart bevissthet tilstrekkelig til å bedømme punkt 1. - Kriteriet
• Svekket emosjonell kontroll, motivasjon eller sosial atferd med en eller flere av følgende: emosjonell labilitet, irritabilitet, apati og/eller unyansert sosial atferd - kriteriet: varighet minst 6 måneder eller mer
Grader av demens
o Mild: påvirker daglige aktiviteter
o Moderat: kan ikke klare seg uten hjelp fra andre
o Alvorlig: nødvendig med kontinuerlig pleie og overvåkning
De tre A’ene
o Afasi – manglende taleevne eller taleforståelse
o Apraksi – manglende evne til å utføre praktiske handlinger i dagliglivet
o Agnosi – manglende evne til å gjenkjenne og forstå
Agnosi
o Ulike former for agnosi finnes som symptom ved forskjellige hjerneskader:
• Visuell agnosi: pasienten kan ikke identifisere gjenstander ved hjelp av synet. Denne formen for agnosi skyldes en skade i området i bakhodelappen litt foran synsbarken.
• Auditiv (akustisk) agnosi: pasienten kan ikke identifisere karakteristiske lyder.
• Taktil agnosi: pasienten kan ikke identifisere velkjente gjenstander bare ved berøring
Forebygging demens
o Forebygging er smart:
o Faktorer vi ikke kan gjøre noe med, 60-80% er alder og arv
o Faktorer vi kan gjøre noe med 20-40% er: blodtrykk, kolesterol, diabetes, B-vitamin, fysisk aktivitet, diett/overvekt, mentale og sisale aktiviteter
o Farmakologisk behandling:
• Aricept
• Exelon
• Reminyl
• Memantamin
• Ebixa
• Under utvikling antiamyloid, betasekretase hemmere
o Ikke-farmakologisk behandling: like viktig eller viktigere?
Hva hjelper mot demens?
o Tiltak som rettes mot forebygging av hjerte- og karsykdommer og diabetes kan trolig redusere antall tilfeller av demens
o Beskyttende faktorer ser for en stor del ut til å være de samme som for hjerte- og karsykdommer: sunt kosthold, fysisk aktivitet, ikke-røyking og god kontroll av høyt blodtrykk og kolesterol
o Et stimulerende miljø har også betydning
o Alder og gener spiller en vesentlig rolle for utvikling av demens
Forekomst av psykiske lidelser hos voksne
o Psykiske lidelser og rusbrukslidelser er utbredt i den norske befolkningen
o De vanligste lidelsene blant voksne er angst, depresjon og rusbrukslidelser
o Mellom 6 og 12% av befolkningen har depresjon til enhver tid
o Depresjon rammer alle aldersgrupper, også de unge
o Depresjon er en av de ledende årsaker til sykdom i verden
Stemningslidelser
o Tilstander som omhandler en kvalitativ endring i sinnsstemning som påvirker tanker, atferd og følelser
o Depresjon
o Bipolar lidelse
Depresjon
o Nedsatt stemningsleie o Tap av interesse og glede o Tap av energi o Påvirker både tanker, atferd og følelser o Følelse av apati
Dystymi
o Definisjon: kronisk depressiv nevrose o Utbredelse o Årsaker • Genetiske risikofaktorer • Miljømessige risikofaktorer o Symptomer • Depressiv forstemming • Endret appetitt • Søvnproblemer • Energiløshet • Tretthet • Lav selvfølelse • Konsentrasjonsproblemer • Håpløshet og vansker med å ta bestemmelser o Behandling • Psykologisk: psykoedukasjon, psykoterapi, kognitiv terapi • Biologisk: ECT • Medikamentell: SSRI, stemningsstabiliserende, antipsykotika
Behandling depresjon
o Ved lettere depresjon: • Samtalebehandling (psykoterapi) • Kognitiv psykoterapi • Interpersonell psykoterapi o Ved dypere depresjon: • Antidepressiver o Ved dyp depresjon: • Elektrostimulering (ECT)
Depresjon komplikasjoner
o Depresjon øker risikoen for komplikasjoner ved somatiske sykdommer
o Ubehandlet depresjon gir en økt risiko for død av sykdom
o Depresjon reduserer funksjonsevnen hos eller friske personer betydelig
