Kreft Flashcards
Hypertrofi
økning av størrelsen på et organ fordi de enkelte cellene øker i størrelse, f.eks.: skjelettmuskulatur ved trening.
Hyperplasi
forstørrelse av et organ p.g.a. økt antall celler, f.eks.: livmoren ved graviditet.
Atrofi
reduksjon av et organs størrelse. Kan skyldes både reduksjon av antall celler og deres størrelse. Kan skyldes inaktivitet, denervasjon (avbrutt nerveforsyning, lammelser) eller nedsatt blodtilførsel.
Dysplasi
vekstforstyrrelse
Hypoplasi
brukes om organer i fosterlivet som ikke har utviklet seg normalt.
Metaplasi
en type celle blir erstattet av en annen type celler. F.eks.: i luftveien hos røykere hvor flimmerhår blir erstattet av plateepitel.
Neoplasme
celler som har mistet kontroll på celledelingen. Dette medfører unormal cellevekst, som ofte, men ikke alltid, resulterer i en tumor. Kan være både godartet og ondartet.
Svulst
lokalisert nydannelse av celler hvor cellene fortsetter å vokse etter at den stimuleringen som startet celledelingen opphørte. Neoplasi brukes ofte i denne forbindelse. Svulster kan være benigne (godartede) eller maligne (ondartede).
o Svulster består av parenkym og stroma. Parenkym er neoplastiske celler som bestemmer tumorens egenskaper. Stroma er støttevev, ikke-neoplastisk og sikrer blodforsyning.
Tumor
hevelse som kan ha mange årsaker. I dagligtale brukes ofte betegnelsene neoplasi, svulst og tumor synonymt.
Fibrom
Godartet svulst utgått fra bindevev
Lipom
Godartet svulst utgått fra fettvev
Maligne svulster navn
Karsinom eller sarkom
Epitelvev -> karsinom
Støttevev -> sarkom
Plateepitelkarsinom
malign svulst utgått fra epitelvev
Adenokarsinom
Malign svulst utgått fra kjertelvev
Carcinoma in situ
maligne celler i en epitelkledd slimhinne, uten å ha vokst gjennom basalmembranen. Dysplasi: celleforandringer som nærmer seg det man ser i kreftceller.
Hvordan oppstår kreft?
Intertumorheterogenitet, klonal utvikling, stamcellehypotesen
Hovedkategorier kreftgener
DNA-reparasjonsgener, protoonkogener, tumorsuppressorgener og gener med regulerende funksjon
Apoptose
programmert celledød
Angionese
nydannelse av blod
Metastaseringsprosessen
- Tumorcellen invaderer endotelets basalmembran
- Tumorcellen løsner fra primærsvulsten
- Tumorcellen fester seg til endotelcelle
- Tumorcellen invaderer et distalt organ gjennom basalmembranen og migrerer innover i organet
- Tumorcellen proliferer og danner metastase
- Nydannelse av kar i metastasen
Årsaker til svulstdannelse
o Karsinogener
• Et stoff som kan fremkalle kreft (tobakksrøyk, asbest, nikkel, virus, etc.)
o Onkogener
• Gener som styrer veksten av celler
• Karsinogener kan påvirke onkogenenes funksjon
o Antiongener
• Gener som normalt har en beskyttende virkning mot kreftutvikling
• Bortfall av disse antas å være en viktig årsak til kreftutvikling
Inndeling lungekreft
Ikke-småcellet karsinom (85%):
Adenokarsinom
Plateepitelkarsinom
Storcellet karsinom
Småcelletkarsinom (ca. 15-20%)
Årsaker lungekreft
Røyking, også passivt, luftforurensing, radongass, asbest
Symptomer og tegn på lungekreft
Hoste, hemoptuse, dyspné, pipende respirasjon, atelektase, tungpust, heshet, dysfagi, paraneoplastiske fenomener
Diagnose lungekreft
Rtg. thorax, ct thorax, biopsi eller cytologi
Behandling lungekreft
Operasjon, stråleterapi og cytostatika, immunterapi, sterotaktisk strålebehandling, laserbehandling eller stenting
Komplikasjoner lungekreft
Svulster i lungene kan metastasere til andre organer, hyppigst til leveren, binyrene, hjernen og skjelettet. Tap av lungefunksjon. Smerter. Som følge av strålebehandling: sekundærtumor, øsofagusstriktur, strålepneumonitt
Prognose lungekreft
En viss bedring i de senere årene. Femårsoverlevelse for kvinner nærmer seg 30%, mens den ligger noe lavere hos menn. Av dem som kan opereres, er ca. 50% i live etter fem år. Varierer med tumortype, stadium og om pasienten kan opereres eller ikke. Dårlige prognostiske faktorer er stor tumor, vekttap og dårlig funksjon.
Prostatakreft symptomer og tegn
o Tidlig prostatakreft er symptomfri.
o De fleste tilfellene påvises p.g.a. en forhøyet PSA-verdi som er tatt i forbindelse med helsesjekk eller vannlatingsplager. Vannlatingsplager er som regel ikke et symptom på prostatakreft, men det bør undersøkes.
Hvilke typer svulster i prostatakreft?
Adenokarsinomer utgått fra kjertelvev
Diagnostikk prostatakreft
Rektaleksplorasjon, blodprøver (PSA-prostataspesifikt antigen), MR, skjelettscintigrafi/MR skjelett
Behandling prostatakreft
Risikovurdering: gleason score
Radikal behandling, strålebehandling, antiandrogen behandling, hormonbehandling
Hva utgår kreft i trykk- og endetarm fra?
Som adenokarsinomer, utviklet dysplasi i kjertler til små polypper, som etter hvert blir større svulster med kreft
Hvilke syndromer er arvelige ved kreft i tykktarm og endetarm?
Familiær adenomatos polypose og hereditær non-polyppose tykk- og endetarmskreft (HNPCC, Lynch syndrom)
Spontan kolorektal kreft symptomer og tegn
Diaré og obstipasjon, blod og slimete avføring (særlig ved endetarmskreft), full stopp i tarmpassasjen, allmennsymptomer + smerter i abdomen
Spontan kolorektal kreft diagnose
Rektal eksplorasjon og rektoskopi med biopsi. Svulster høyt i tykktarmen kan erkjennes ved å palperes. CT-koloskopi påviser svulsten, biopsi gir sikker diagnose.
Spontan kolorektal kreft behandling
Operativ når mulig, høyre/venstresidig hemikolektomi, fjerne endetarm og endetarmsåpning. TME-teknikk –> redusert frekvens av residiv
Spontan kolorektal kreft komplikasjoner
Økende tranghet der svulsten forsnevrer tarmlumen. Tarmen ovenfor svulsten kan utvides, sprekke. Abscess.
Spontan kolorektal kreft prognose
Bedret seg de siste årene. 82% og 20% for pasienter for pasienter som har metastaser på diagnosetidspunktet (5 år)
Metastaser fra kolorektal kreft
Kombinasjonskur av cytostatika, FLOX-kur. FLIRI, evt. kombinert med angiogenesehemmer.
Lobulær carcinoma in situ
1/4 av pasienter vil utvikle brystkreft. Anbefaler årlig mammografikontroll.
Ductalt carcinoma in situ
Atypiske celler som stammer fra melkegangepitelet. Ved stor atypi = fjernes enten ved brystbevarende inngrep eller fjerne hele brystet
Brystkreft
Vanligste kreftformen hos kvinner. Median alder: 62 år. Rammer flere kvinner som ikke har født, eldre førstegangsfødende og kvinner med tidlig menarke og sen menopause. 5% skyldes arv.
Risikofaktor brystkreft
o Arv (BRCA) o Stråling mot brystene o Overvekt og alkohol o Hormonbehandling o Hormonelle forhold • Tidlig menstruasjon • Sen førstegangsgraviditet • Sen overgangsalder
Symptomer og tegn brystkreft
o Tidlig stadium: lite symptomer
o Ofte oppdages tilfeldig for eksempel ved dusj
o Senere stadier: tyngdefornemmelser, moderate smerter og blodig sekresjon fra brystvorten.
o Asymmetrisk bryst, inndratt brystvorte og svulsten kan fiksere seg til huden
• Ved infiltrasjon av svulsten i huden kan huden bli rød og likne utsiden på et appelsinskall.
o Lettest å observere dette ved at kvinnen løfter armene over hodet.
o Smerte i bryst eller armhule
o Senere stadier: sårdannelse i huden.
o Kvinner som deltar i det offentlige mammografiscreeningprogrammet (50-69): halvparten av all brystkreft oppdages som ledd i screeningsundersøkelsen, og gjerne mens svulsten fortsatt er liten av størrelse.
Behandling av brystkreft
Standardbehandling: kirurgi
Ablatio mammae
Prognose ved brystkreft
Prognosen er like god enten man velger brystbevarende inngrep eller å fjerne brystet.
Vaktpostlymfeknuten
o Den første lymfeknuten som motter lymfedrenasje fra brystet.
• Identifiseres ved å injisere blåfarge og/eller en radioaktiv isotop i huden periareolært. Blåfargen og isotopen følger lymfebanene til vaktpostknuten og stopper vanligvis der. Ved hjelp av en gammaprobe (isotopen) og synet (blåfargen) kan vaktpostlymfeknuten identifiseres og fjernes av kirurgen. Lymfeknuten undersøkes av patolog, og dersom det er spredning må det noen gang gjøres et større armhuleinngrep hvor alle lymfeknuter i armhulen fjernes (aksilledisseksjon)
Onkologisk behandling ved brystkreft
Kjemoterapi og hormonbehandling
Arvelig brystkreft
Førstegradsslektninger med brystkreft øker risiko.
BCRA er ansvarlig. Mindre enn 5%.
