Mage- og tarmsykdommer Flashcards
Magesår
- Ulcus ventriculi – magesekk
- Ulcus duodeni – tolvfingertarm
- Bakterien helicobacter pylori spiller en viktig rolle i 80% av tilfellene
- Behandling: trippelkur – antibiotika og syredempende. Handler om å utrydde denne bakterien.
- Hva bidrar til utviklingen av magesår? Enkelte legemidler, ibux og voltaren + røyking.
- Diagnostikk: gastroskopi, undersøkelse av spiserøret, magesekken og duodenum. Kan ta vevsprøve fra såret. Noen ganger oppstår magesåret pga. kreft.
- Magesmerter som ofte lindres av å spise.
- Magesyren kan gi smerten og hindre såret i å gro, fordi den irriterer den skadde slimhinnen. Bruk av syredempende medisiner hjelper derfor såret å gro, og hindrer symptomer.
Malabsorpsjon
- Tilstand der tarmen ikke klarer å ta opp det den skal på en normal måte. Skyldes svikt i fordøyelsen eller en sykdom som påvirker slimhinnen. Saltsyre, gallesafter og bukspytt spiller en stor rolle i nedbrytningen av næringsstoffene. Enkelte leversykdommer påvirker gallegangen og kan påvirke produksjonen av gallesafter.
- Pankreas (bukspyttkjertelen) frigjør kraftige enzymer som bidrar særlig til spaltingen av fettstoffer. Blokkeringen av utførselsganger eller betennelse i pankreas kan hemme sekresjon av bukspytt, som gir redusert opptak av fett. Dette kan føre fett-diaré. Blokkeringen av disse utførselsgangene skyldes ofte gallestein, men kan også skyldes kreft i pankreas.
Cøliaki
- Glutenallergi
- Påvirkning av tynntarms-slimhinnen
- Immunforsvaret danner antistoffer som påvirker tarmslimhinnen, mer bestemt en type antistoffer som kalles IgA.
- Immunoglobin A -IgA
- Betennelse i tynntarmsveggen og gjør at tarmtottene atrofierer, tilbakedannes. Dette minsker tynntarmens overflate drastisk og reduserer evnen til å ta opp næringsstoffer. Resultatet er vanligvis diaré, som kan ha grålig utseende pga. fettinnholdet. I tillegg kan man få mangel på jern, folsyre, vitamin B12, vitamin D og kalsium.
- PÅVISES MED EN VEVSPRØVE fra tarmveggen, der man i mikroskop at tarmtottene er tilbakedannet. Enkelte blodprøver kan også indikere at man har sykdommen, men vevsprøve er den eneste definitive metoden.
- Behandling: ikke spis gluten. Streng glutenfri kost, kan på nytt utløses ved inntak av gluten.
- Kan få i seg noe gluten uten symptomer, men immunforsvaret reagerer hver gang uansett. Noe på sikt øker utvikling av kreft.
Inflammatorisk tarmsykdom - IBD
Autoimmune tilstander
• Inflammasjon i tarmveggen
• Ulcerøs kolitt og Crohns sykdom
• Fellestrekk: begge er autoimmune tilstander, som gir betennelse eller inflammasjon i tarmveggen. Skyldes angrep fra kroppens eget immunforsvar. Vet ikke hvorfor eller hvordan.
• Ulcerøs kolitt rammer kun tykktarmen og starter alltid ved endetarmen. Ved denne tilstanden er betennelsen bare i slimhinnen, og det vanligste er blodig og slimete avføring eller diaré. Diagnosen stilles med rektoskopi, visuell undersøkelse av rektum og vevsprøve. Kan variere fra milt til svært alvorlig, med mulig livsvarige komplikasjoner. Behandles med betennelsesdempende legemidler. Evt gjøres også kirurgisk fjerning av tarmen hvis sykdommen ikke behandles av medisiner.
• Crohns sykdom rammer hvor som helst i mage-tarm-kanalen, helt fra munnen til endetarmen. I motsetning ulcerøs kolitt er det riktignok ikke sammenhengende betennelse. Det rammer i stedet flekkvis. Det vanligste stedet er mot slutten av tynntarmen. Denne delen er viktig for opptak av B12, så mangel av det kan forekomme. Ved crohns er det også betennelse gjennom hele veggen, ikke bare slimhinnen. Det gir høyere risiko for få fistler, kanaler fra tarmen til andre steder, stenoser, trange partier, perforasjon som betyr hull i tarmen. Behandling ligner på ulcerøs kolitt: betennelsesdempende legemidler. Flesteparten av pasienter ender opp med operasjon i løpet av livet.
• IBS – irritabel tarmsykdom: kan likne cøliaki og IBD. Utelukkelsesdiagnose: betegnelse på en tilstand der man må utelukke andre mulige årsaker til plagene, nettopp fordi man ikke kjenner årsaken til IBS. Plager med luftsmerter og varierende avføringsmønster med forstoppelse avløst av diaré er vanlig. Tilstanden beskrives også som funksjonelle tarmplager.
Kreft i mage-tarmkanalen
svulster og kreft kan oppstå i alle organer. Kolorektalkreft (CRC) er vanligst. Dette er den fjerde vanligste kreftformen i Norge. Over 95% av alle tilfellene av denne kreftformen utgår fra kjertelvev, og kalles da adenokarsinomer. Vanligvis går utviklingen gradvis fra godartede utvekser, polypper, som etter hver får mer og mer uvanlige celler og til slutt er ondartede kreftceller. Plagene ligner på andre tarmsykdommer, med magesmerter, endret avføringsmønster, blod i avføringen, vekttap og redusert allmenntilstand. Behandlingen avhenger av når man oppdager kreften, men er i hovedsak kirurgi og/eller cellegift.
