Hjerte- og karsykdommer Flashcards
Blodtrykk
BT = MV X TPM
Det trykket som gjøres mot årene
Koronar hjertesykdom
Når hjertets blodårer rammes av sykdom. Vanligvis aterosklerose –> stivere og trangere blodårer. Iskemi om blodåren blir så trang at delen av hjertet ikke får nok oksygen.
Ustabil angina
Hvis smerten kommer uten utløsende årsak
Koronar hjertesykdom behandling
Sikre blodtilførsel gjennom det tette blodkaret
Nitroglysering og platehemmer: åpner blodåren og løsner opp blodproppen
PCI: mekanisk åpner det trange partiet og setter inn et stent
Hjertesvikt
Pumpeevne nedsatt eller svekket, minuttvolum reduseres. Blodgjennomstrømningen i hjertet, hjernen, muskulatur og endokrine organer prioriteres, mens perfusjonen i lever, nyrer, hud og mage-tarm-kanal blir redusert
Hjertesvikt - RAAS
Natrium og vann holdes tilbake –> økt blodvolum –> belaster hjertet ytterligere. Sympatikus medflrer takykardi og ugunstig vasokonstriksjon.
Høyresidig hjertesvikt
Blodet stuves bakover –> venestuvning, kan vises på halsen. Affiserer gradvis lever og milt som får økt blodmengde og forstørres.
Venestuvning
Økt blodtrykk i kapillærene, mer væske presses ut fra kapillærene og ut i vevet –> ødemer –> ankelødemer hos oppreiste, korsryggødemer hos liggende
Venstresidig hjertesvikt
Blodet stuves bakover i lungekretsløpet. Øker trykket i lungekapillærer, mer væske presses inn i skilleveggen mellom kapillærer og alveoler. Dyspné ved anstrengelser fordi gassutvekslingen blir hindret. Evt. lungeødem
Lett og moderat hjertesvikt smerte
Symptomer i aktivitet
Alvorlig hjertesvikt
symptomer i hvile
Høyresidig hjertesvikt
Venestuvning og ødemer, forstørret milt og lever
Venstresidig hjertesvikt
Tungpusthet, trøttbarhet, lungestuvning og lungeødem
Akutte årsaker hjertesvikt
hjerteinfarkt, hjerteklaffskade
Kroniske årsaker hjertesvikt
Hypertensjon, kols, hjerteklaffsykdom
Behandling hjertesvikt
Blodtrykkssenkende, vanndrivende, betablokkere
Operativ behandling, sengeleie, ACE-hemmere, store væskemengder bør unngås, gå ned i vekt
Årsaker til hjertesvikt
Koronarsykdom, hypertensjon, diabetes og overvekt, klaffefeil, arytmier, lungesykdom
Symptomer og tegn på hjertesvikt
Ortopné: når pasienten ligger
Funksjonsdyspné: anstrengelse
Hviledyspné: uten anstrengelse, alvorlig symptom
Diagnose av hjertesvikt
Sykehistorie, når blir pasienten tungpustet, klinisk undersøkelse, EKG, rtg, ekko, evt. hjertekateterisering. Forhøyet kons. av NT-prp-BNP
Iskemisk hjertesykdom
Skyldes redusert blodtilførsel til hele hjertet eller til deler av det. Omfatter angina pectoris, ustabil angina, hjerteinfarkt og enkelte arytmier. Misforhold mellom tilbud og behov for oksygen.
Angina pectoris
Tilstanden inntrer når oksygenbehovet i hjertet blir større enn tilbudet slik at det oppstår iskemi
Årsaker angina pectoris
Avleiring av kolesterol og kalk i veggen (aterosklerose), slik at koronarkarene forsnevres.
Anemi og hypertyreose kan forverre sykdommen
Risikofaktorer angina pectoris
Røyking, diabetes, hypertensjon, høyt kolesterol (høyt LDL, lavt HDL), overvekt og inaktivitet, dårlig stressmestring
Alder, kjønn (menn>kvinner), arv
Symptomer angina pectoris
Klemmende, trykkende og sammensnørende smerter midt i brystet, ut i armene, særlig venstre. Utstråling til skuldrene og kjeven. Ledsages av angst. Forbindelse med fysisk/psykisk anstrengelse. Kulde forverrer smertene.
Diagnose angina pectoris
Klemmende brystsmerter når gåing i trapper og i motvind. Anfall: EKG
Belastningsforsøk på ergometersykkel
God effekt av glyserylnitrat støtter diagnosen.
Koronar angiografi
Blodprøver
Behandling angina pectoris
Medikamentell: glyserylnitrat, albyl-e, betablokkere, kalsiumblokkere, statiner
Regelmessig mosjon, operativ behandling (PCI, bypass)
Ustabil angina pectoris årsak
Ruptur/skade i ateromatøst plakk med sekundær aktivering av blodplater og koagulasjonssystemet –> blodpropp og nedsatt blodstrøm i karet. De subendokardinale delene dør av hypoksi.
Ustabil angina symptomer
Angina i hvile
Behandling av ustabil angina pectoris
Acetylsalisylsyre peroralt oppløst i vann for rask effekt.
Hepariner subkutant mot det aktiverte koagulasjonssystemet.
Sympomatisk behandling i form av oksygen, morfin og glyserylnitrat for å avlaste hjertet.
Hjerteinfarkt
Koronararterie tilstoppes og skyldes som regel en trombedannelse i en forkalket og forsnevret koronararterie. Delen av hjertemuskelen får ikke tilført oksygen og dør. Betennelsesreaksjon der det døde muskelvevet erstattes av bindevev.
Hvor i hjertet er det vanligst med hjerteinfarkt?
Hyppigst i venstre ventrikkel
STEMI
Fullstendig stans i blodstrømmen til deler av hjertemuskelen. Gir heving av ST-linjen i EKG og økt troponiner
NSTEMI
Tilstopping av små arterioler/kapillærer gir små områder med nekrose eller subendokardial iskemi. Ikke ST-elevasjoner, men kan være andre forandringer. Økt troponiner.
Symptomer på hjerteinfarkt
Klemmende brystsmerter, men mer intense enn angina pectoris. Varierer i styrke og lokalisering.
Kvalme og brekninger.
Engstelige, bleke og kaldsvette.
Dyspné eller lungeødem pga. venstresidig hjertesvikt.
Diagnose hjerteinfarkt
Typiske brystsmerter eller akutt tungpustethet i mer enn 20 min.
EKG forandringer
Blodprøver
Minst to av kriteriene kreves for å stille diagnosen.
Behandling av hjerteinfarkt
Strakstiltak og reperfusjonsbehandling
Akutte tiltak ved hjerteinfarkt
Morfin IV
Kvalmestillende IV pga. morfin
Oksygen –> begrense størrelse på infarktet
Glyserylnitrat –> avlaste hjertet
Albyl-E
Sengeleie anbefales første dagen. Gradvis mobilisering.
Perfusjonsbehandling hjerteinfarkt
Gjenåpne det okkluerte karet snarest mulig ved akutt STEMI. Gjøres med legemidler, trombolyse eller PCI. PCI max 60-90 min. Senere foretrekkes trombolyse med en gang. Subakutt PCI dersom trombolyse ikke effektiv.
Komplikasjoner ved hjerteinfarkt
Rytmeforstyrrelser, hjertesvikt, kardiogent sjokk, hjerteruptur, perifere embolier
Hjerteaneurisme
Hypertensjon
Høyt blodtrykk, risikofaktor for andre hjerte- og karsykdommer
Hypertensjon symptomer
Hodepine, synsforstyrrelser, kramper og tungpustethet
Grenseverdi hypertensjon
140/90
Behandling hypertensjon
Motvirke utvikling av komplikasjoner. Hemme RAAS-systemet med ACE-hemmere og ARB’er, redusere konsentrasjon kalsium i glatt muskulatur ved å bruke kalsiumkanalblokkere, betablokkere reduserer minuttvolum og vanndrivende
Langvarig behandling av hypertensjon
Mosjon, vektreduksjon, sunt kosthold og evt. røykestopp. I mange tilfeller gis også statin
Essensiell hypertensjon
Utgjør mer enn 90% av tilfellene. Ikke funnet sykdom som årsak. Påvist økt aktivitet i sympatisk nervesystem. Symptomfri i mange år. Kalsiumnivået i cellene er høyt. Glatt muskulatur kontraherer. Karremodellering.
Sekundær hypertensjon
Som følge av sykdom i andre organer. Kan være av nyresykdom, hjertesykdom eller hormonsykdom.
Hypertrofi ved hypertensjon
Særlig venstre ventrikkel. Kan føre til hjertesvikt fordi hulrommet kan bli for lite og det pumpes for lite blod
Mekansimer utløst av overvekt - hypertensjon
o Økt minuttvolum
• Mye fettvev = mer blodstrøm
o Økt sympatikus
• Usikker mekanisme, men mulig av leptin fra fettvev påvirker blodtrykkssenteret
o Økt angiotensin I og II
• Mer enn doblet ved overvekt
• Skyldes trolig økt renin som følge av sympatikusaktivering
• Øker både minuttvolum og total perifer motstand via RAAS
o Økt aldosteron
• Økt reopptak av natrium og vann i nyrene
• Øker minuttvolumet via RAAS
Komplikasjoner hypertensjon
o Hjertesvikt • Slapphet, dyspné, ødemer og hoste o Akutt koronarsyndrom • Brystsmerter, hjertebank og kaldsvette o Cerebrale hendelser • Nevrologiske utfall o Retinopati • Nedsatt syn
Hvordan forhindre hypertensjon?
o Unngå overvekt o Begrense saltinntak o Øke inntak av kaliumholdige matvarer o Fysisk aktivitet o Unngå høyt alkoholforbruk o Sunt kosthold
Komplikasjoner ved ubehandlet hypertensjon
o Cerebrovaskulær sykdom • Hjerneslag • Vaskulær demens o Hjertesykdom • Koronar hjertesykdom – akutt koronarsykdom • Venstre ventrikkelhypertrofi • Hjertesvikt • Økt risiko for plutselig hjertedød o Andre • Nyreskade og kronisk nyresykdom • Perifer karsykdom • Aortadisseksjon • Retinopati • Økt fallrisiko hos eldre
Aterosklerose
Avleiring av kolesterol og kalk i blodåreveggen. Rammer i hovedsak arteriene. Påvirker tunica intima.
Risikofaktorer aterosklerose
Arv, hyperkolesterolemi, hypertensjon, røyking og diabetes
Sykdomsprosess aterosklerose
drives av for høyt innhold i blodet av LDL-kolesterol (lipoproteinpartikler med lav tetthet) som frakter kolesterol gjennom blodstrømmen etter at partiklene har gitt fra seg andre lipider til blant annet leveren. Ved for høyt nivå av LDL-kolesterol kombinert med svakheter i blodåreveggens overflate kan disse partiklene havne inne i selve blodåreveggen. Stedene som er mest utsatt for dette er blodårer der det er høyt sheer stress: steder hvor blodet utgjør en stor belastning på blodåreveggen som i praksis er i arterier der blodtrykket er høyest og nært forgreiningspunkter i kartreet, der det kan skapes turbulens i blodstrømmen.
Hjerterytmeforstyrrelser – arytmi
o Påvises best ved EKG, som er en avlesning av elektrisk aktivitet i hjertet
o Elektrisk aktivitet oppstår spontant i pacemakerceller som finnes i sinusknuten, AV-knuten og lengre ned i ventriklene.
o Hovedgrupper:
• Erstatningsrytmer: det elektriske signalet sendes ikke som det skal. Hvis ikke sinusknuten sender signal til AV-knuten, da vil AV-knuten erstatte signalet
• Ledningsforstyrrelser: strømmen ledes ikke korrekt fra sinusknuten til atriene (SA-blokk), eller at strømmen ikke ledes fra atriene til ventriklene (AV-blokk). Dette kan føre til hjertestans, men reddes av erstatningsrytme.
• Ektopisk hjerteaktivitet: oppstår elektrisk aktivitet på feil tid, som overfører den elektriske ledningsveien i hjertet. Kan forstyrre den normale, koordinerte sammentrekningen av hjertet.
Atrieflimmer
o Oppstår ved ektopisk aktivitet i atriene og lager kaotisk elektrisk aktivitet, som gjør at atriene fysisk flimrer. AV-knuten virker som en brems og gjør at ventriklene kontraherer ordentlig og ikke like fort som atriene signal om. Men ventriklene slår uregelmessig og kan gi følelsen av hjertebank. En fare ved atrieflimmer er at blodet kan bli stående i en turbulent strøm inne i atriene som gjør at det dannes små blodpropper inne i hjertet. Hvis disse pumpes videre ut av hjertet, kan de bli en embolus, altså en propp som følger blodstrømmen. Disse kan tette blodårer etter hver som de når et trangere parti. Er en av tingene som kan gi hjerneslag
o Atrieflimmer før behandles med blodfortynnende legemidler som motvirker proppdannelse hvis man ikke får avsluttet flimringen.
Ventrikkeltakykardi
o Veldig alvorlig arytmi der ventriklene slår unormalt fort
o Hvis frekvensen er over ca. 180 blir diastolen, avslapningsfasen i hjertet, så kort at hjertet ikke får tid til å fylle seg ordentlig mellom slagene. Det kan føre til at man besvimer.
o Kontraksjonen er fortsatt kontrollert, selv om det går for fort.
Hjertestans
o Betegnelser på situasjoner der hjertet slutter å pumpe blod.
o Kan oppstå ved ventrikkelflimmer, kaotisk strøm i ventriklene eller asystole når det ikke går strøm gjennom hjertet i det hele tatt, eller ved pulsløs elektrisk aktivitet. En tilstand der strømmen går som normalt, men hjertemuskelen ikke responderer
Risikofaktorer DVT
o DVT skyldes endringer i 1) blodets sammensetning, 2) i veneveggen og/eller 3) i blodets strømningsforhold o Bruk av østrogenpreparater o Svangerskap o Røyking o Immobilitet o Kirurgiske inngrep o Arvelighet
Symptomer DVT
o Ensidige smerter, hevelse, varme, rødhet
o Symptomer på lungeemboli
Behandling av DVT
o Primær forebygging
o Trombolytisk behandling på sykehus
o Sekundærforebygging
o Kirurgi
Hva er forklaringen på av betablokkere reduserer hjertets slagkraft og hjertets frekvens?
Betablokkere blokkerer betaadrenerge reseptorer i hjertet slik at noradrenalin og adrenalin får redusert virkning, demper den sentralnervøse stimuleringen av hjertet og arterier. Betablokkere vil også hemme frisettingen av renin fra nyrene.
