Farmakologi Flashcards
Farmakodynamikk
Hva legemiddelet gjør med kroppen (ønskede effekter), spesifikk biologisk effekt av legemiddel - virkemekanisme. Dose-respons. Bivirkninger
Farmakokinetikk
Hva gjør kroppen med et legemiddel (generelle mekanismer)
Tidsforløpet av medikamentkonsentrasjon i kroppen
Navn og inndeling - legemidler
ATC-systemet i 14 grupper
Kode i 5 nivåer
Reseptgrupper
A - meget strenge utleveringsbestemmelser. Stort misbrukspotensial og med betydelig vanedannende effekt. Eks: morfin, metadon
B - Strenge utleveringsbestemmelser. Misbrukspotensial og kan ha vanedannende effekt ved lengre bruk. Eks: kodein
B - Ordinære utleveringsbestemmelser
Reseptfrie legemidler: gir ikke bivirkninger så lenge de brukes som angitt
Legemidler er molekyler som gir virkning ved at de påvirker et mottakermolekyl - normalt et protein:
Reseptorer, enzymer, ionekanaler og transportproteiner
Bindingen mellom legemiddel og mottakermolekyl fører til at biokjemiske og fysiologiske prosesser…
aktiveres, forsterkes, blokkeres eller svekkes
Reseptorbegrepet
Reseptorer har høy grad av spesifisitet. Den enkelte reseptor lar seg påvirke kun av ett bestemt eller et fåtall antall molekyler med likhet i kjemisk struktur
Agonist
Okkuperer reseptorer og aktiverer dem
Antagonist
Okkuperer reseptorer og aktiverer dem ikke. Blokkerer reseptoraktivitet fra agonist
4 nivåer for virkemekanisme
Organismen. organ. celler, molekyler
Spesifisitet
Kan legemidlet binde seg?
Affinitet
Hvor sterkt binder legemidlet seg?
Dersom to like ligander er tilstede samtidig vil det dannes flest komplekser mellom reseptoren og den liganden som reseptoren har høyest affinitet for
Dose vs. respons
Responsen øker når konsentrasjonen av et legemiddel øker
Potens
Forteller noe om hvilken konsentrasjon av en ligand som er nødvendig for å gi 50% av den responsen en bestemt ligand kan gi. Jo lavere konsentrasjon av medikamentet som er nødvendig for å oppnå en bestemt effekt, jo høyere potens.
Reseptortyper
G-proteinkoblede reseptorer, kinase-koblede reseptorer, ionekanaler og kjernereseptorer
G-proteinkoblede reseptorer
- Lokalisert til cellens plasmamembran der proteinet går syv ganger gjennom membranen og er altså trygt forankret. Den ekstracellulære delene av proteinet inneholder bindingssete for signalsubstans. Intracellulært har proteinet kontakt med andre proteiner kalt G-proteiner. Bindingen av ligand på utsiden av cellen endrer affiniteten til G-proteiner på innsiden av membranen. Dette setter i gang intracellulære og cellulære effekter
- Beta1-reseptoren er en slik reseptor
Kinase-koblede reseptorer
- Proteiner lokalisert til cellemembranen, men med annen oppbygning enn G-proteinkoblede. Virkemåten har likhetstrekk: signalsubstans bindes til den delen av reseptor som vender ekstracellulært. Bindingen fører til endre aktivitet intracellulært. Her er det aktivering av kinaser som skjer. Kinaser fosforylerer proteiner og endrer deres aktivitet på den måten.
- Reseptor for hormonet insulin er et godt eksempel på en slik reseptor.
Ionekanaler
- Kan fungere som reseptor ved at signalsubstans bindes og åpner ionekanalen. Dette er en ionekanal i plasmamembranen som normalt er lukket. Slike reseptorer er mer eller mindre spesifikke for hvilke ioner de slipper gjennom. Hvis positive ioner slipper inn i en celle eller negative ioner strømmer ut av cellen, skjer det en depolarisering av cellen. Hvis negative ioner slipper inn i cellen eller positive ioner strømmer ut av cellen, hindres depolarisering.
- Et nærliggende eksempel er de nikotinerge reseptorene i skjelettmuskler som åpnes når de stimuleres av acetylkolin. Det er via en slik mekanisme at kontraksjon utløses i alle skjelettmuskler i kroppen
Kjernereseptor
- Skiller seg ut fra de første tre ved at reseptoren er et protein som befinner seg inne i cellens cytosol. Signalsubstans må altså komme seg gjennom cellemembranen før det kan møte sin reseptor. Bindingen til reseptorer fører til at komplekset beveger seg inn i cellekjernen og fører til avlesning av DNA. Etter noe tid vil dette føre til at det dannes nye proteiner.
- Kjønnshormoner som steroidene østrogen og testosteron er eksempler på hormoner som virker via kjernereseptorer.
Partiell agonist
• Noen agonister klarer ikke å gi maksimal aktivering av en reseptor, og da vil vi kalle dette for en partiell agonist. Ved å øke konsentrasjonen vil vi oppnå at alle reseptorene er beslaglagt også av en partiell agonist, men altså uten at vi oppnår full effekt. Forklaringen må ligge i at noen agonister ikke er så effektive til å stimulere reseptoren når de bindes.
Kompetitiv og non-kompetitiv antagonist
- Den vanligste situasjonen er at antagonisten har affinitet til samme bindingssete som en endogen agonist og derfor hindre at denne kommer til og kan stimulere reseptor. Da kaller vi antagonisten kompetitiv.
- Non-kompetitiv antagonist bindes til andre steder på reseptor enn endogen agonist, og denne bindingen motvirker aktiveringen av reseptor.
Metning
o Så lenge det er snakk om binding av et stoff til et protein kan man lage slike grafer som beskriver sammenhengen mellom stoffets konsentrasjon og binding.
o Ved økning av konsentrasjon vil man til slutt nå metning
Ulik affinitet
o Et stoff med høyere affinitet vil binde seg mer effektivt og gi større effekt ved lavere doser
Additiv effekt
o Når totaleffekten er lik summen av effektene, har stoffene additiv effekt
Potenserende effekt
o Er totaleffekten større enn summen av effektene har stoffene potenserende (forsterket) effekt (alkohol og opiater potenserer hverandres effekt)
Effektiv dose
den dosen som gir ønsket effekt hos 50% av pasientene (ED50)
