psyk forskningsmetoder kap 3 Flashcards
forskningsprosessen
-ide, interesse for et tema
-systematisk innsamling av informasjon (forskningsartikler)
-siktemål med prosjektet: forskningsspm
-hvordan besvare forskningspm (design)
-valg av metodeog registreringsteknikker
-valg av deltakere (sampling, randomisering)
-forventninger
-praktisk gjennomføring av undersøkelsen (datainnsamling)
-analyse og tolking av data (konklusjoner og implikasjoner)
-forskningsrapport (publisering)
hvilke to varianter kommer primær forskningslitteratur i?
primærkilder og sekundærkilder
primærkilder
orginalartikler og bøker som rapporterer forskningen slik den faktisk foregikk
sekundærkilder
artikler/bøker som oppsummerer denne forskningen, viktig fordi den gir et raskt oversikt over tema f.eks lærebøker
synestesi
synestesi oppstår når sanser går over i hverandre, som f.eks. når lyd kan ha en distinktiv smak
-å sette sammen ulike biter av informasjon for å få en dypere og mer komplett innsikt
replikajsoner
innen forskning det å gjennomføre en undersøkelse på nytt for å sjekke om et funn fra en tidligere studie lar seg gjenta.
oppfølgigsstudier
erfaring
mange former for kunnskap etableres ved at vi trekker slutninger fra erfaring
autoritet
mye av det vi “vet” er basert på autoriteters utsagn
- en person/institusjon har makt eller rett til å gi ordrer, ta beslutninger eller påvirke andre mennesker
kan brukes til å veilede, styre eller påvirke handlingene til andre mennesker
deduktiv logikk
kunnskap kan etableres ved at slutninger utledes fra kjente premisser
- en slutning trukket på bakgrunn av erfaring og observasjoner
-en måte å tenke på hvor du starter med generelle regler eller premisser og trekker spesifikke konklusjoner fra dem. Hvis de generelle reglene er sanne, så må konklusjonen også være sann
pseudovitenskap
falsk vitenskap
-undersøkelser som presenteres som vitenskap, men som ikke oppfyller alminnelige krav til vitenskapelighet
logisk kunnskap
oppnås ved logisk slutning, uavhengig av erfaring
skiller mellom to typer kunnskap, hvilke?
logisk og erfaringsbasert/deduktiv kunnskap
empirisk kunnskap
-forskeren gjennomfører konkrete undersøkelser for å få ny kunnskap og/eller å etterprøve eksisterende kunnskap
-informasjon frembrakt ved observasjon, erfaring eller eksperiment
induktiv logikk
trekke konklusjoner basert på spesifikke eksmpler/observasjoner
deduktiv logikk
trekke konklusjoner basert på generelle prinsipper/regler
-en slutning trukket på bakgrunn av erfaring og observasjoner
illusorisk korrelasjon
eksempel på hvordan vi ser sammenhenger uten reelt grunnlag
hypotese
orskningsprosjekter har ofte som mål å undersøkte en ide om hvordan forskeren tror verden er
faglig begrunnet forventing som lar seg undersøke empirisk
falsifikasjon
å avkrefte
sir Cyril Burt
hans intelligensforskning er et av de mest kjente eksemplene på fusk
bystander effect
tilskuereffekten
sannsynligheten for at man vil hjelpe noen, reduseres hvis det er andre tilstede i situasjonen
dagliglivkunnskap
kunnskap vi tilegner oss fra dagliglivserfaringer. Et argument mot psykologisk fagkunnskap er ofte at den sier det vi alle vet fra dagliglivskunnskapen. Men det finnes omfattende forskning på nettopp hvor uholdbar denne typen kunnskap egentlig er.
debriefing
informasjon etter en undersøkelse, som deltakere har krav på (målsetting, resultater).
Om forsøkspersonene har fått villedende informasjon om undersøkelsen, må forsøksleder gi utfyllende og korrekt informasjon om dette.
evidensbasert praksis
Psykologisk praksis skal være evidensbasert/forskningsbasert. Definisjonen av forskningsbasert er bred, og omfatter “variert forskningsdesign, klinisk ekspertise og en bred og fordypet kunnskap om klienter i kontekst”.
falsk hukommelse
-falske minner forekommer når folk mener å «huske» hendelser som avviker fra det som virkelig har skjedd.
debatten om det såkalte falske hukommelsesyndrom (Lofthus,1993) har gitt teorien om hvordan traumatiske opplevelser fortrenges og senere kan huskes motbør.
Hukommelsesforkning tyder på at minner i stor grad er et resultat av en konstruktiv prosess, og at det er lett å produsere falske minner hos normale personer- eks: scenarioer fra barndom.
forskningsetikk
forsøksleder har ansvar for forskningsetikken, og må ta hensyn til ting som privatliv, velferd og verdighet, informert samtykke, rett til å trekke seg fra undersøkelsen, personopplysninger, villedende informasjon og debriefing.
Retningslinjer gjennom Helsinkideklarasjonen og Vancouver-konvensjonen
fusk i forskning
kan ta mange former, som fabrikasjon av data, manipulasjon av data og tyveri av andres åndsverk.
Liten grunn til å tro at problemet er stort, fordi det vil være ytterst alvorlig for de det gjelder. I tillegg er forskning en kollektiv aktivitet hvor mange har innsyn i alle deler av prosessen- lite sannsynlig at det ikke blir avslørt.
informert samtykke
handler om at forsøkspersonen skal kunne ta en informert beslutning om deltakelse i undersøkelsen. Dette betyr at personen må spørres om han eller hun vil delta, og det må gis informasjon som er av betydning for denne beslutningen.
intuisjon
mye av kunnskapen er intuitiv
-en av våre kilder til kunnskap
-kunnskap som vi ikke helt enkelt kan begrunne rasjonelt
-betraktes ofte som spesielt vitkig når den er basert på utstrakt erfaring, men regnes som usikker kunnskap.
Elisabeth Lofthus
kjent for studiene sine av hukommelse hos vitner + hvordan en person kan komme til å utvikle falske minner som hendelser som ikke har funnet sted (overgrep om påståtte overgrep i barndommen)
Stanley Milgram
amaerikans sosialpsykolog
studerte underkastelse og lydighet på 1960 tallet
opptatt av menneskers plassering i sosiale nettverk og hva dette betyr for hvordan man opplever det sosiale miøjeøt
personopplysninger
studier som følger opp forskningsfunn som er holdbare nok, men som må spesifiseres nøyere (hvorfor inntreffer fenomenet? Hvilken mekanisme er involvert?)
PsycInfo
et kraftig søkeverktøy som gir tilgang til sammendrag av artikler og bøker i psykologi.
noen av de viktigste kildene til inspirasjon for et prosjekt er forskningsrapporter og bøker på feltet. I den innledende fasen i ethvert forskningsprosjekt vil forskere sjekke PsycInfo for å få en oversikt over status på feltet
risky predictions
hypoteser som har stor sannsynlighet for å bli falsifisert
(Bekreftende evidens har mest verdi i vitenskap når den innhentes for hypoteser som har stor mulighet for å bli falsifisert)
Stanley Schrachter
amerikansk sosialpsykolog
kjent for en emosjonsteori som tilsier at emosjonell opplevelse f.eks sinne er et produkt av generell kroppslig aktiviering (arousal) og en kognitiv fortolkning av denne
skepsis
forskere bør vise sunn skepsis i slutninger fra data, altså alltid være på vakt ovenfor alternative fortolkninger av observasjoner og funn. Slik skepsis er viktig fordi det er avgjørende for vitenskapelige framskritt å eliminere mulige, men feilaktige konklusjoner.
villedende informasjon (deception)
noen gangen nødvendig i forskningsprosesser. Kan gis på mange plan, både aktivt og passivt.
Innebærer både en forskningsmessig og en etisk side.
