Lungetumores Flashcards
Hva kaller de vanligste benigne svulstene i lungene?
- Pulmonale hamartomer.
- Ekte neoplasmer, inneholder minst to mesenkymale komponenter (brusk, fett, bindevev eller glatte muskelceller) sammen med inneklemte biter av lungevev.
Sjeldnere benigne pulmonale svulster:
- Fibromer
- Leiomyomer
- Hemangiomer
Hva er tommelfingerregelen for noduler i lungene, hvis man ser en nodulus på røntgen thorax?
- < 8 mm er oftest benigne.
OBS! Høyere sannsynlighet for malignitet ved økende alder.
Hva er hamartomer og hvordan skal man utrede disse?
- Pulmonale, benigne svulster.
- Vokser langsomt.
- CT: Viser ofte fett og kalk
- PET negative.
- Ses vanligvis etter 50 års alderen.
- Noen ganger nødvendig med biopsi for å utelukke malignitet.
- Behandling: observasjon.
Hvilke krefttyper sprer seg oftest til lungene?
- Colon
- Rectum
- Mammae
- Hode-hals
- Sarkomer
- Nyre
Hvordan deler vi opp primære lungecancere?
1) Ikke-småcellede karsinomer:
- Adenokarsinom
- Plateepitelkarsinom
(- Storcellet karsinom)
2) Småcellet karsinom
Hva er den vanligste maligne lungetumoren?
Adenokarsinom.
- Sterk assosiert med røyking, men også den vanligste typen hos ikke-røykere.
- Ligger ofte perifert i lungen.
Hvem får oftest plateepitelkarsinom?
Sees nesten bare hos røykere.
Mer sentralt beliggende enn adenokarsinomer.
Hvilken aldersgruppe får lungekreft?
- Sjelden før 50 års alder.
- Vanligst i alderen 55-85 år.
Hvor hyppig er lungekreft i Norge?
- Den nest hyppigste kreftformen i Norge, etter prostata- og brystkreft.
Hva er viktig for behandling av lungekreft?
- Immunmarkører.
- Har en terapeutisk konsekvens, og er med på å styre behandlingen.
- Ved uttrykk av riktige markører kan det gis målrettet terapi.
- Dette er i de fleste tilfeller ikke kurativt, men gir en god livsforlengelse med færre bivirkninger enn tradisjonell cytostatikabehandling.
Hva er etnologien til lungekreft?
- Først og fremst tobakksrøyking. (90 %).
- Sjansen for å få lungekreft øker jo lenger og jo fler sigaretter man har røykt.
Hva er klinikken ved lungekreft?
- Nedsatt AT, fatigue, anoreksi/vekttap, engstelse, feber, søvnvansker, nattesvette.
- Hoste (oftest tørr) –> ofte debutsymptom
- Hemoptyse (spesielt ved sentralt beliggende tumores)
- Bronkial obstruksjon –> kan føre til sekundær infeksjon, atelektase med dyspné, perkusjonsdempning, redusert respirasjonslyd, hvesende respirasjon).
OBS! Residiverende pneumoni hos røykere er suspekt. - Dyspné
- Smerter (innvekst i pleura, costa-intercostalnerver, infeksjon)
- Innvekst i mediastinum: kan føre til kompresjon av øsofagus med dysfagi, perikardvæske, heshet.
- Clubbing er vanlig.
På fastlegekontoret: Hvordan utrede en pasient ved mistanke om lungekreft?
- Hurtig røntgen thorax (Hvis negativt rtg thorax og fortsatt mistanke –> CT)
- CT thorax
- Blodprøver er til liten hjelp ved mistanke om lungekreft.
Funn av suspekte noduler på røntgen skal føre til hastehenvisning til nærmeste sykehus med lungelege.
- Fra mistanken reisen til behandling starter skal det gå maksimalt 5-6 uker.
Hvordan utredes pasienten med mistenkt lungekreft på sykehuset?
Styres langs fire akser:
1) Vevsdiagnose
2) Utbredelse av sykdommen
3) Komorbiditet
4) Allmenntilstand
Hvilke behandlingsalternativer finnes ved lungekreft?
- Kirurgi (lobektomi, pulmektomi og resesjon av lymfeknuter i hilus).
- Stråleterapi
- Kjemoterapi
- Eller kombinasjon av alle tre.
- Ved metastase/palliasjon: immunterapi.
Ved et MDT møte vil man bestemme pasientens TNM klassifikasjon og videre behandling planlegges.
