Kapittel 9 Flashcards
Noen forutsetninger for behaviorismen
den nye psykologien innfridde ikke forventningene, krisen i bevissthetspsykologien, funksjonalismen og dyreforskning, objektivisme i vitenskapen og atferd versus mentale prosesser
John B Watson (1878-1958)
Musestudier med sansenes involveringer i læring (fant at labyrinten lærtes av mus uansett hvilken sans han kuttet). Appelerte til folk ved å la psykologien få en ny start med behaviorismen som utgangspunkt
Emnet, metoden og mål med psykologi ifølge Watson
Emnet = atferd (alt du sier eller gjør - også responser er en type atferd. Omfatter derfor ekstremt mye, både synlige og usynlige prosesser). Metoden = atferdsobservasjon gjennom tester, laberatorieundersøkelser og verbale utsagn (helst barn og dyr i studien). Mål = predikere og kontrollere atferd og gi noe brukbart til mennesket som oppdragelse
Begrepene i Watsons psykologi
Bort med alt indre sjeleliv (persepsjon, sansing, forestilling, følelse - dette er subjektivt). Inn med stimuli og respons, emosjoner, reflekser og diskriminasjon som er observerbart
S-R teori og konsekvensene av denne oppfatningen
Gitt en stimulus, prediker responsen og gitt en respons, prediker stimulusen. Besvar spørsmålene og psykologien har løst sin oppg. Konsekvenser: elemtentarisme, reaktiv organisme, periferalisme, spesifisitet, assosiasjonisme, environmentalisme
Watson og forskning
Studier av spebarn, læring ved betinging: Albert og rotta
Kritikk av Watsons behaviorisme
Naiv, overflatisk, forenklet, materialistisk, mekanistisk og lite menneskelig. Hunter (er ikke bare ytre stimuli som utløser reaksjoner) og Lashley (ingen enkelt sans er ansvarlig for læring - Watson trodde muskelsansen var. Massevirkningsprinsippet og ekvipotensialitetsprinsippet altså hvor mye hjerneskade, og at hele storhjernen kan danne assosiasjoner). Noen ting er vi også mer beredt for å frykte - som slanger og edderkopper
Neobehaviorisme (1930-1960)
Atferdspsykologi, teste teorietiske spørsmål og avgjøre dem med eksperimenter. Fortsatt stimulus-respons (de fleste responser er lærte - læringsteori blir nesten synonymt med atferdspsykologi).
Tre viktige teoretikere i perioden 1930-60
Tolman (kognitiv læringsteori, atferden er målrettet, opptatt av handlingene. Kognitivt kart, latent/skjult læring), Hull (reaksjonspotensialet, insentiv, driv og
vanestyrke) Skinner (eget begrep)
Burrhus Skinner (1904-1990)
Radikal behaviorisme - avviste ideen om mellomliggende variabler, og ville vise hvordan atferd oppstår og utvelges etter hva man oppnår med atferden. Skinnerboksen og å bruke samme individ fremfor grupper. Operant atferd -etter konsekvenser. Forsterkninger, forming og chaining, ujevn forsterkning gav bedre resultater i læring enn kontinuerlig forsterkning. Anvendt en kort stund i klasseromslæring.
Kritikk av Skinner
Fremgang i praktisk anvendelse etter 1960. Kritikk for at Skinner-bevegelsen var en kult mer enn forskningstradisjon fordi hans teorier var uangripelige og ufalsifiserbare. Nedvurdderte biologi og kognisjon. Studiet av dyr med fleksibel atferd var også under kritikk - hans studier virker kunstig for mennesker
Sosial læringsteori
Miller og imitasjon av voksne som forsterking av lønnsom atferd. Bandura og bobo-doll/modellæring. Rotter og forventningens betydning om forsterkning (indre kontroll). Seligman og lært hjelpeløshet.
Nevropsykologi og arousal
Hebb: studerte om hjernen kan ha samme funksjon som drive i atferden. At stimuli er holdepunkt for hva vi skal gjøre, og vekkere for at noe skal gjøres. For lav og for høy arousal vil svekke vårt prestasjonsnivå (omvendt u-kurve)
Arven fra behaviorismen
Fortsatt å forklare atferd, læring og utvikling, men med mentalistiske (bevissthet, tanker, følelser) og fysiologiske begreper mer tillatt. Det er mye som inngår i atferd: drømmer, bevissthet, motivasjon og tenking. En del begreper går også igjen (stimuli, respons) og eksperimentell forskning
Kritikk til behaviorismen
Kutter helt det mentale fordi det ikke er objektivt nok til å studere. Noen teorier var kanskje ikke så vitenskapelige som de hørtes ut - eks “o/0” kan være bokstaven o, tallet null, eller en blink - alt etter konteksten. Det betyr at det ikke er én riktig tolkning av stimulusen, og derav ikke responsen heller.
