Kapittel 3 Flashcards
Psykologiens definisjon fra 1700-litt utpå 1800-tallet
Studiet av bevisstheten. Psykologien blir et objekt, objektet er empirisk tilgjengelig. Bevisstheten er objekt for vår indre erfaring
Bevissthet
Deles i bevissthet som tilstand, som refleksjon, og som fellesnevner for alle mentale prosesser (også bevissthet som utslag av en egen substans, et eget sted eller å definere den fra egen metode)
Fordelene med definisjonene “psykologi er studiet av bevisstheten” og at bevissthet er “objektet for vår indre erfaring”
Understreker at psykologi bygger på erfaring, gir program for innsamling erfaringer (introspeksjon), likestilles med naturvitenskapene, understreker psykologiens egenart og lar seg forene med oppfatninger om kropp og sjel (identitetsteori, parallelisme og interaksjonisme)
Rasjonalisme (1700-1800tallet)
Hersket på kontinentet (europeisk fastland), sannheten er innenfor rekkevidde for den som forstår å bruke logikk og fornuft. Descartes, Leibniz og Kant.
Empirisme (1700-1800tallet)
De britiske øyer. Akk erfaring kommer utenfra, gjennom sansene. Tvile på at det ytre er sant, skeptisk til påstander om universelle tankenødvendige sannheter.
William av Occam
Høymiddelalder - skeptisk til teoriene om allmennbegrepenes selvstendige eksistens. Nominalist - tingene er det mest virkelige, begrepet er bare et navn/abstraksjon. Må ikke tro man forklarer noe på å sette navn på ting. Ikke innfør flere prinsipper enn nødvendig (occams barberkniv)
Thomas Hobbes (1600)
Bruker av Occams barberkniv. Mente at tradisjonell beskrivelse av fakultetenes virksomhet var tull. Var materialist, sanseinntrykk etterlater seg etterdønninger.
John Locke (1600)
Opptatt av ideer (alt vi kan oppleve eller tenke på). To kilder for kunnskap: sanseerfaring og refleksjon. All kunnskap kommer utenfra. Inspirerte psykologi som sa: bevissthet kan analyseres, finner da elementære komponenter av den som stammer fra erfaring (sanseinntrykk) og elementer og erfaring kan kombineres vedd assosiasjon.
Assosiasjon
Aristoteles. Assosiasjonismen: Fjerne alle antakelser om ulike sjelelige evner og opreasjoner, erstatte dem med assosiasjonen. Vi kan assosiere noen i likhet og/eller samtidighet. Kontrast er også et utgangspunkt for assosiasjon.
George Berkeley (16-1700)
Anvendte Lockes prinsipper på sansing. Vi ser enkeltsansinger som kombinert gir et inntrykk av den ytre virkelighet - vi ser ikke ting med visse egenskaper lokalisert på bestemt sted, men kombinerer etter holdepunkter. En ting er form og farge - den har ikke egenskapene form og farge
David Hume
Kausalitet og sinnet var viktig for han. Årsak-virkning relasjoner er noe vi mener å observere fordi vi har erfart at én hendelse følger en annen. Vanen bestemmer våre tanker. Skilte inntrykk og og forestillinger i motsetning til Locke.
David Hartley og assosiasjonismen
Assosiasjonismens egentlige grunnlegger, beskriver sjeleliv fra psykologisk og fysiologisk side. Enkle forestillinger kombineres til mer komplekse ved simultan assosiasjon, følger etter hverandre ved suksessiv assosiasjon (begge handler om naboskap i tid)
John Stuart og James Mill
Far og sønn. J.S prøvde å erstatte sin fars mentale mekanikk med mental kjemi: to kjemiske stoffer til noe nytt - assosiasjon mellom forestillinger kan skape nytt produkt.
Assosiasjonisme på fransk og tysk (personer)
Condillac i Frankrike - den sansende statue (det er ikke nødvendig å påstå flere sjelsevner enn sansene for å forklare aller former for sjeleliv). Herbart i Tyskland, så forestillinger som dynamiske utstyrt med egne krefter. Teori om appersepsjonsmasse
Assosiasjonslovene
Nærhet i tid (kontiguitet): simultan eller suksessiv. Assosiasjon ved likhet, og assosiasjon ved kontrast
Sansing og persepsjon
Bygger på simultan assosiasjon mellom enkle sanseinntrykk. Brown og Reid - Brown sa at én av sansene er nok for å assosiere en hel rose etter å ha luktet på, berørt og sett en rose før.
Hukommelse
Brown supplerer assosiasjonslovene med sekundære prinsipper: varighet, hyppighet, nylighet, livfullhet og særpreg er det vi husker best i ulike situasjoner og etter personlighet, fysisk/følelsestilstand, vaner og interesser osv
Tenking
Likhetsprinsippet funker godt for å forklare både fantasi og målrettet tenking. Bain hevdet at likhetsassosiasjoner er kjennetegnet på problemløsende tankevirksomhet, med støtte fra den ellers skeptiske William James. Hume sentral - forestillinger kan assosieres med samme ord.
Følelser
Lyst og ulyst, smerte, overensstemmelse med sanseinntrykk kan gi opphav til følelser.. Å forestille oss sansingenes årsaker eller virkninger oppstår affekter.
Allmennfølelsen
Alle sanser bidrar med opplevelse av lyst og smerte ved siden av sine spesielle sansekvaliteter
Emosjoner/affekter
Betegnelsen tok gradvis over etter pasjonene som navn på en rent psykologisk kategori (Browns mentale fenomener). Emosjoner danner identifiserbare grupper av tilstander - følelser som er spesielt levende.
Pasjoner
Brukt om sterke og dominerende sinnstilstander assosiert med ønsker og begjær
Motivasjon
Handlinger er motivert fra hva som bringer lyst og fjerner smerte, tenkte man. Hedonistisk motivasjonsteori - Bentham og Mill. Lyst og ulyst bestemmer motivasjonen, egoistisk og mest mulig lykke for flest.
Nåtids, fortids - og fremtidshedonisme
Nå: øyeblikkets tilstand av lyst/ulyst bestemmer atferden. Fortid: handlinger bestemt fra det som tidligere har brakt oss lyst, unngåelse av det som har gitt smerte. Fremtid: velge handlinger som har behagelige konsekvenser, unngå de med ubehag i fremtiden.
