Kapittel 2 Flashcards
Fakultet
Det at sjelen har ulike funksjoner/deler/evner eller krefter. Noen fakulteter er høyere (mentale/spirituelle), mens andre er lavere (kropp - og sanseknyttet)
Platons hesteanalogi
Føreren er fornuften, svart hest står for lyst og begjær, hvit hest for mot og vilje
Erkjennelsens trinnstige
evner som gir oss kunnskap kan rangeres på en trinnstige, fra sanser som formidler inntrykk fra verden, via hukommelse og til intellektuelle evner som gjør oss i stand til å forstå og resonnere. Ytre sanser, indre sanser (hukommelse, forestillingsevne, fellessansen) og erindring og intellekt
De fem sansene
Lukt, smak, hørsel, syn, følelse (kjenne)
Fellessansen
I antikken og middelalderen tenkte man seg at sanseinntrykkene ble koordinert av en indre sans - fellessansen
Forestillingsevne
At vi kan ha indre bilder av ting og begivenheter som ikke er til stede for sansene. Delt i gjengivende eller reproduserende, og skapende del.
Fantasi
Den skapende del av forestillingsevnen som kan gi opphav til nye bilder (den andre delen av forestillingsevnen er gjengivende eller reproduserende)
Hukommelse
Aristoteles. Evnen til å bevare inntrykk, og fremkalle bevarede inntrykk (erindring). Dyr kan ikke erindre, fordi det er en aktualisering av potensielt hukommelsesstoff og har høyere sjelsfunksjon. Nært knyttet til forestillingsevnen
Mnemonikk
Praktisk hukommelsespsykologi - viktig del av retorikken. Hukommelsesteknikker - loci og bilder.
Dømmekraft og instinkt
DK. Evnen til å kombinere og dra nytte av erfaringer. Tillater oss å trekke slutninger og nytte eller skade, basert på tidligere erfaring og naturlig instinkt. - som når lammet springer fra ulven uten å ha blitt spist
Intellekt
Forstanden - skiller mennesket fra dyr. Før sanseerfaringer kan intellektet lignes med tabula rasa. Passivt intellekt mottar sanseerfaringene, det som skrives er omsatt til et intellektuelt språk - aktivt intellekt.
Motivasjon
Forholdsvis moderne begrep. Vi kan være mer eller mindre motivert og gir innsats deretter, og det varierer hva vi satser PÅ
Affekt og pasjon
Følsler i etikken er sentralt. Behag, nytelse, smerte og ulyst ble klassifisert sammen med sanseinntrykkene (samlebetegnelse:estetikk). Følelse: affekt. Stoikere delte følelseslivet i fire pasjoner: sorg, glede frykt og begjær. Pasjon = kroppslige, sanselige og irrasjonelle følelser
Fire store emosjonsteoretikere på 1600-tallet
Descartes, Hobbes, Malebranche og Spinoza
Vilje
Edleste av de dynamiske evnene, men ble debatt i middelalderen om hvem som sto høyest av viljen og intellektet. Thomister mot Scotister, er det intellekt fordi viljen alltid følger fornuften, eller viljen som kan samtykke eller benekte alt som er høyest?
Fakultetspsykologi på 1700-1800 tallet (personer)
Locke (empirist, bottom-up og top-down), Leibniz (motsvar til Locke - intet er i intellektet som ikke først var i sansene, unntatt intellektet selv), Kant (tingen i seg selv, årsak-virkning), Wolff (utviklet detaljert fakultetspsykologi), Reid og Stewart (realister, utarbeidet lister med ca 50 fakulteter)
Ny tredeling
1700-tallet: følelser utkrystalliserer seg som egen gruppe, atskilt fra både erkjennelse og motivasjon Snakker om erkjennelse, følelse og vilje når vi beskriver sjelelivet - dette er tredelingen som blir akseptert på 1800-tallet.
Fysiognomikk
16-1700tallet. Forhold mellom menneskets ytre særpreg og indre egenskaper basert på dyreutseende
Læren om de fire temperamentene
Teori om personlighetsforskjeller: kroppens organer var omgitt av kroppsvæske som besto av blod (sangvinsk), slim (flegmatisk), gul (kolerisk) og sort galle (melankolsk).
Kraniologi
Sjelsevnene bør ha hver sin plass i hjernen, ulike folk har ulike utvikler av sjelsevner. Finne ut menneskets egenskaper ved å inspisere skalleformen. Hjerneforsker Franz Joseph Gall. Kom fram til 27 fakulteter
Frenologi
Spurzheim var elev av Gall og utvidet antallet fakulteter til 35 og gikk for frenologi som navn på denne vitenskapen. Da frenologien ble forkastet gikk fakultetene med i dragsuget
