Kapittel 11 Flashcards

1
Q

Forskningsprosessen i psykologi

A

Sirkel, teori, problemstilling, datainnsamling, data, databehandling, tolkning

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Kurt Danziger og samarbeid mellom eksperimentator og forsøksperson (3 modeller)

A

Leipzigmodellen, parismodellen og den angloamerkianske modellen - etter stedene hvor forskningsstrategiene opprinnelig ble utformet og tatt i bruk

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Leipzigmodellen

A

Wundt. E og fp kjente hverandre godt, byttet gjerne roller. “Hvilke stimuli blir oppfattet av de enkelte sansene? Hvordan vil større og mindre endringer av stimuli registreres og oppfattes?” levde lengst. Studerte få individer grundig, fremfor mange overflatiske. Modellens problemer: individuelle forskjeller, teoretisk fargesyn og bestemme hva de vil rapportere.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Parismodellen og “usedvanlig” sjeleliv

A

Charcot, Richet, Janes, Binet, Ribot for å nevne noen. Studerte avvikende tilstander, spesifikke forsøkspersoner med “evner”. Resultatene kom ikke i tall = kvalitativ tilnærming. Fp tilfredsstilte Es forventninger - suggesjon.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Kritikk av kasusstudier (under parismodellen)

A

E undersøkte ofte sine egne barn med metoder blandet av naturalistisk observasjon og intervju (Piaget kalte det klinisk metode). Legger E ord i barnets munn? Er barnet representativt? Kan man studere egne barn?

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Den angloamerikanske statistiske modellen

A

Galton i England: brukte eksisterende måleinstrumenter og konstruerte nye - ønsket kvantitative testresultater fra flest mulig. Samle stor mengde data fra mange forskjellige (individuelle forskjeller). GS Hall samlet store mengder data ved hjelp av spørreskjema (gruppemønstre). Ulike varianter av angloamerikansk modell ^

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Anvendt eksperimentell forskning

A

Winch (1910). Baserte seg på gruppedata, sammenligne grupper med tiltak i den ene, og den andre som kontrollgruppe for å finne effekten av praktiske tiltak.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Overgang fra within-subjects til between-subjects design

A

Etter 1920-1930 årene. Within-subjects: de samme personene er med i alle betingelser. Between-subjects: sammenligner personer som har deltatt i ulike betingelser (mellomgruppe-studier). Hver person deltar i ulike, mindre deler av eksperimentet (unngår i større grad lærings.tilvennings- og forventningseffekter).

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Yerkes og Dodsons lov (og mulige konklusjoner)

A

Interessert i forholdet mellom stimulusintensitet og diskriminasjonslæring. Mus, mat og støt: vanskelig læring går best med svake stimuli, lett læring - sterkere stimuli. Youngs konklusjon: loven innebærer at det finnes optimal grad av straff for hver læringsoppgave. 1950: loven beskrevet som “optimal motivasjon” for læring. 1960: effekten av arousal på performance.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Eksperimentell og korrelasjonell psykologi

A

Eksperimentell: kartlegge generelle lover og regelmessigheter gjeldende atferd. Utregninger av gjennomsnittsverdi - se om deltakere reagerer forskjellig i ulike betingelser. Statistisk signifikans (p-verdi) utregnes. Korrelasjonell: måling av individuelle forskjeller, og hvordan de samvarierer. Forskjell på test og eksperiment

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Korrelasjonell statistikk

A

Korrelasjon: Francis Galton og erter førte til videre studier av mennesker. Forutsi forventet høyde til et barn basert på høyden til foreldrene. R står for regresjon, men er altså korrelasjon

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Spearman

A

Utviklet korrelasjonsteknikken - sann korrelasjon. Gjenta målingene to ganger - i dag kalles det reliabilitet. Interessert i generell intelligens.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Thurstone og Burt

A

Bygde videre på Spearmans arbeider av generell intelligens, og utviklet faktoranalyse (forklare mønsteret av korrelasjoner mellom stort antall målinger ved så få grunnleggende dimensjoner som mulig). Thurstone og de 7 hovedfaktorene av intelligens - primøre mentale evner.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Arv-miljø-debatten (variasjon)

A

Korrelasjon har fått sentral plass - hvilke egenskaper skyldes mest arv/miljø? Spørsmålet gjelder om variasjoner i vedkommende egenskap i befolkning går sammen med variasjoner i arv, eller samvariasjon med naturlige variasjoner i miljøet. Eneggede tvillinger er interessante.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Burt-skandalen og Flynn-effekten

A

Spearmans etterfølger i psykologi, sterke meninger om intelligens som grunnleggende egenskap. Fant flere og flere tvillingpar vokst fra hverandre som hadde korrelasjon på 0.771 Selv om han fikk flere tvillingpar endret ikke korrelasjonen seg - etter hans død gravde noen i forskningen og fant at referansene hans ikke fantes, og han hadde forfalsket mye. Også forskjeller mellom svarte og hvite, men kunne det kanskje heller tilskrives miljø og diskrimingering? (1950-60årene) - Flynneffekten

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Signifikanstesting, Pearson, Gosset og Fishers bidrag

A

Beregne sannsynligheter (p-verdier) for resultater. Slutningsstatistikk. Begynte rundt 16-1700 og var om sjanser for resultater i spill. Pearson utviklet Chi-metoden (avvikere eller forenelige observasjoner og normalfordelingen). Gosset utviklet t-testen (sannsynlighet for forskjell mellom utvalgene). Fisher og variansanalyse (ANOVA, forholdet mellom systematisk-og feilvarians), og nullhypotese (antakelse om at gruppene er like, resultater av eksperimentet er tilfeldig.

17
Q

Type 1 og type 2 feil + Neyman-Pearson

A

1: forkaste nullhypotesen feilaktig “falsk positiv”. 2: forkaste en nullhypotese man burde beholdt - “falsk negativ”. Neyman-Pearson-modellen (valget mellom to hypoteser) var litt annerledes en Fisher, og man ble aldri enig om hvilken måte signifikanstesting som var riktig.

18
Q

Cronbach

A

Prøvde å forene de to psykologiske forskningstradisjonene litt. Innførte konstruktvaliditet/teoretisk validitet i psykologisk testing: hvor godt testen måler den underliggende egenskapet man ønsker å måle.

19
Q

Campbell

A

Introduserte indre validitet: hvis vi kan være sikre på at resultatet faktisk skyldes den eksperimentelle manipulasjonen og ikke andre årsaker. Hvis vi kan generalisere funnet har den også ytre validitet. Kvasieksperimenter: forhold som ligner eksperimenter, men som ikke møter krav om feks like grupper eller selve manipulasjonen.

20
Q

Forskning som sosial prosess

A

Innvendinger om reaktivitet (Hawthorne), svare ja mer enn nei, tenke på å bli dømt: hva bør jeg svare? Vite om testingen, hva de er ute etter. Martin Orgne og kravkarakteristika: gjøre det en blir bedt om, hint som lokker frem responser.

21
Q

Rosenthal-effekten

A

Det å vise at forskere med forventninger kan få ulike resultater under samme eksperimentelle oppsett - vakte debatt og bekymring. Kontroll burde være strengere. Kan kanskje bruke arkivforskning og unobtrusive metoder som alternativer.

22
Q

Bayes teorem

A

Bayes’ teorem, læresetning i sannsynlighetsregning som brukt på medisinske forhold sier at sannsynligheten for at et gitt symptom skal være uttrykk for en spesiell sykdom, er avhengig av hvor hyppig denne sykdommen forekommer i den aktuelle befolkningen (SNL)