Kapittel 12 Flashcards
Når startet den kognitive revolusjon og hva er kognitiv psykologi
Ca 1960, etter behaviorismen og mentale prosesser var nå innafor. Kognitiv psykologi er et perspektiv, en retning og et tematisk område innen psykologi
“Fødselsdagen” til den kognitive revolusjon
11 sept 1956: Chomsky og språkteori, Miller og det magiske tallet 7 om hukommelse og Simon og bevise logiske grunnsetninger
Bøtteteori og søkelysteori
Bøtteteori: sansene fyller forstanden gradvis med kunnskap (Bacon). Søkelysteori: Popper, observasjonene kommer etter hypotesene, ikke før.
Språk: kognitiv utfordring
Osgood: Teori om oppfatning av ords mening - ord er som stimuli som vekker små responser. Noen reaksjoner vil være affektive. Skinner: lære ord fordi de blir forsterket når de er i nærheten. Chomsky: medfødt anlegg for språk og struktur, kritiserte skinner og forsterkingen (barn sier ord selv, og blir rettet på)
Hjernen
200 år viten om at hjernen styrer atferd. Lashley: kritiserte behavioristenes S-R hvor én respons er stimulus for den neste. Avvist - forsnakkelser, hjernen jobber etter hierarki, ikke refleks + hjernen trenger ikke ytre stimuli for å fungere, jobber hele tiden.
Hjernefunksjoner og oppdagelser
Gradvise oppdagelser om hjernen: Broca og talesenter, Hubel og Wiesel og det å reagere på linjer, vinkler osv. Sperry og split-brain pasienter, lateraliseringn(v=språk, h=visuell&spatial diskriminering)
Kommunikasjonstekonologi og datamaskiner
2verdenskrig, mer behov for krypterte meldinger og avanserte fjernstyringssystemer. Turing: intelligente maskiner, test for å avgjøre om du snakker med maskin eller menneske. Wiener: kybernetikk, systemer kan følge mål om de mottar feedback - ikke ulikt fra mennesker til maskin. Shannon: kommunikasjon som overføring av informasjon. Effektiv kommunikasjon, redundans (overflødighet), symboler og bits
Broadbent
Kommunikasjonsproblemer pga hukommelses- og oppmerksomhetsbegrensning. Modell om informasjonsflyt, fra stimulus treffer sanser, selektiv oppmerksomhet og kapasitetsbegrensning til styrt aktivitet.
TOTE
Miller, Galanter og Pribram. Viste hvordan språk, hjerne, data og mennesker fungerer ved Test,Operate,Test,Exit - små sekvenser av større enhet, til omfattende plan (hierarkisk struktur med feedback på alle nivå)
Herbert Simon
begrenset rasjonalitet - fornuftige slutninger av hva vi kan vite - med begrensninger. Problemløsning hos data&mennesket i 50-årene. Heuristikker: kompenserer for begrensning i tilgjengelig kunnskap, tid, resonnering og beregning.
Hukommelse og hukommelsesmodell
Bevaring og forandring av bevart informasjon - i kognitiv revolusjon omfattet også begrepet persepsjon, oppmerksomhet og tenking. Atkinson og Shiffrins tre-lager hukommelsesmodell (input, sensorisk minne, korttids- og langtidsminne. Oppmerksomhet).
Sensorisk, korttids-og langtidshukommelse
Sensorisk minne som streifer i forbifarten, korttids med begrenset kapasitet og varighet, og langtids som er integrert, systematisk, hierarkisk. Chunking og gjentakelse for å huske. Før kort-og langtidshukommelsesbegrepene kom, kalte William James dem for primær og sekundærhukommelse.
Kritikk av informasjonsomsettingsparadigmet
Tøyet analogi mellom data og mennesket for langt? Mennesker søker informasjon, med mål: data slås på. Spørsmål om økologisk validitet og studiene.
Shepard
Mental rotasjon og å forflytte seg på en øy i forestillingen: tid varierte med avstanden på det forestilte kartet de først hadde sett, og dannet mentalt bilde av. En nyere og bedre form for introspeksjon
Paicio, Collins og Rosch
Fant litt ulike ting: P fremsatte tokode-teori, samme info kan kodes både billedlig og verbalt. C og studier om organisering av begreper (fugler som kan fly, men også puste - siste tar lenger tid å svare på). R utviklet teori om at begrepene våre er organisert rundt prototyper (vi ser det vi har foran oss og vurderer om det passer prototypen, noen er lettere å plassere enn andre).
Skjema og top-down prosesser
Skjema: brukt av Piaget, Head, Kant med ulike betydninger. Indre representasjoner henger sammen i større mønstre. Moderne psykologi: fellesnavn på teorier, forventninger, hypoteser eller tankemønstre vi møter verden med. Skjemastyrte prosesser = top down (gjennombrudd på 70tallet).
Var det egentlig en revolusjon?
Var det virkelig så mye forskjell på å bytte S-R med input og output? Psykologiske prosesser i atferdens tjeneste, mer behov for behavior enn mind. Var det da egentlig et paradigmeskifte, etter Kuhns definisjon (han tvilte selv) - Det skjedde likevel mye uansett om det kan kalles en revolusjon eller ei.
Kognitive emosjonsteorier: Arnold, Mandler, Lazarus og Lange
Arnold: alle emosjoner starter med vurdering av situasjonen vi befinner oss i
Mandler: følelser synes å forutsette forstyrrelse i normal aktivitet - det å vite hva vi skal gjøre hjelper
Lazarus: primær (om det som skjer) - og sekundærvurdering (våre evner og ressurser til å mestre utfordringen).
Lange: strakk det langt og hevdet at kroppslige endringer ER følelser
Schachter og Singer
Forskning om følelsene vi opplever bestemmes av hvordan vi tolker opphisselsen: viste at kognitive faktorer/tolkning av arousaltilstanden i lys av ytre situasjon kan være med på å bestemme innhold av følelser (selv om det var vanskelig å finne samme resultater i replikasjoner av studien).
Kognitive personlighetsteorier
Kognitiv stil på 50-tallet: mennesker er forskjellige i intellektuell effektivitet, men også å tenke på ulike måter: slike forskjeller ble tatt opp under begrepet kognitiv stil. Witkin: gestaltpsykologi og det å enten oppdage detaljer eller hele bildet. Kelly: personlig konstrukter og begrepssystemer for å forstå og forutsi hendelser og verden generelt.
Albert Ellis (1913-2007)
Folk med mentale problemer har ofte irrasjonelle oppfatninger og krav til seg selv, fremtiden og andre, blir mer deprimerte. Hans metode het Rational Emotive Therapy - snakke folks følelser til fornuft. Senere la han på Behavior (REBT) - dette må øves og praktiseres.
Aaron T Beck (1921)
Tenking hos depressive pasienter: negative oppfatninger av seg selv, fremtiden og omgivelsene (lite håp). Destruktive kognitive skjema og en type selvoppfyllende profeti når du finner hendelser som passer i dine kognitive skjema. Attribusjonen går ut på å forstørre nederlaget, ikke bagatellisere som hos “normale” mennesker. Hans kognitive terapi: hjelp til å forstå tankene sine, innse at de er subjektive hypoteser og ikke realitet. Samarbeid mellom klient og terapeut.
Khaneman og Tversky
Heuristikker, representativitetsheuristikk, biases, bedømmelser og sannsynlighet innen jus, økonomi og medisin. Tyr til lettvinte og overflatiske løsninger i stedenfor å tenke klart og logisk
