Kapittel 8 Flashcards

1
Q

Uavhengig og avhengig variabel

A

U: den som manipuleres av forsker, og den variabelen vi antar har kausal effekt (eks støy) Avhengig er den variabelen som studeres/observeres/måles

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Kontrollgruppe og eksperimentgruppe

A

Grupper som er like i utgangspunktet. Èn gruppe utsettes for én uavhengig variabel, og den andre for en annen uavhengig variabel

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

To viktige prinsipper i eksperimenter

A

Manipulasjon av uavhengig variabel, og kontroll

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Hesikt med eksperiment

A

Å avdekke kausale relasjoner mellom variabler ved å manipulere en variabel og holde en annen konstant

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Randomisering

A

tilfeldig fordeling av (mange) forsøkspersoner. Mynt/kron, slumpfordeling

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Indre validitet

A

At resultatene om kausalitet faktisk er reelle, og at den manipulerte variabelen alene er årsak til endringen/resultatene av avhengig variabel (korrekt slutning om effekten av manipulert variabel)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Situasjonelle faktorer

A

Viktig at alle har like prinsipper for eksperimentet. Lett i prinsippet at alle utsettes for lik situasjon - litt vanskeligere i praksis (eks vil helst at alle 50 personene skal gjøre samme ting til samme tid i samme type rom med lik type forsker - krevende)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Cofoundnig (forstyrrende) variabler

A

Variabler forskeren ikke har tenkt over kan være en årsak til resultatene i eksperimentet. Eks tid på dagen kan ha noe å si for opplagthet og dermed prestasjon på trening (ikke belønning, som antatt)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Feltstudier

A

Studier i “naturlige” omgivelser, eks der du ikke vet at du er en del av et eksperiment. Eksperimentet kan være satt til gågata i byen uten at du er klar over det

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Laboratoriske studier/eksperimenter

A

Eksperimenter gjennomført i en lab

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Enkel randomisering

A

Måte å randomisere forsøkspersoner på, mynt/kron hvis det er to grupper. Tilfeldige tall på data om de skal fordeles i flere grupper

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Matchet randomisering

A

Forsøksperson vet at en bestemt subjektvariabel er av betydning for eksperimentet (eks intelligens). Gjennomfører test på forhånd, og deler forsøkspersonene etter like skårer - for så å tilfeldig plassere de matchende på ulike grupper.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

To vanlige eksperimentelle design

A

Randomisert posttest-design

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Randomisert posttest-design

A

Den mest brukte eksperimentelle designet. Antar at gruppene er like fra start, eksperimentell gruppe får feks. behandling og kontrollgruppe ikke. Se resultater etterpå.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Randomisert pretest-posttest-design

A

Tester begge grupper før, gir eksperimentell gruppe beh/belønning og måler resultater etter.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Effektstørrelse (ES/d)

A

hvor markant en effekt er - hvor stor en observert gruppeforskjell er/hvor sterkt den uavhengige variabelen slår ut. Måles i forhold til standardavviket og kan angis i form av korrelasjon eller ved gjennomsnittsforskjell mellom to grupper sett i forhold til standardavviket

17
Q

Pilotstudier

A

Utprøving av eksperimentell prosedyre for å sjekke om situasjonen fungerer etter hensikt, og om manipulasjonen har noen effekt.

18
Q

Fordeler og ulemper med randomisert posttest-design og demand characteristics

A

Fordeler: gir informasjon om hvem som dropper, får se om gruppene er like og se effekt av manipulasjon. Ulempe: kan gjøre deltakere oppmerksomme på hva som undersøkes og kan påvirke deltakeres atferd (demand characteristics)

19
Q

Solomon four group design

A

Kombinere post-test-design med pretest-postest for å direkte sammenligne hva det betyr for resultater å gjennomgå pretest versus posttest - krever dobbelt antall deltakere og trenger god grunn!

20
Q

Vurderinger i posttest-design (3)

A

Manipulasjonen, effektstørrelse og antall deltakere (liten variasjon > stor gruppeforskjell > få deltakere trengs. Stor variasjon > liten gruppeforskjell > mange deltakere kreves)

21
Q

Tre svake design

A

Kontrollgruppe mangler, men pretest er innført gruppene er forskjellig i utgangspunktet

22
Q

Problemer med indre validitet relatert til tid

A

Modning, historie (kanskje noen døde av lungekreft i et eksperiment og manipulasjonen ikke hadde mye å si), gjentatt testing (holdepunkter om hva undersøkelsen er), svikt i måleinstrumentet, statistisk regresjon

23
Q

Problemer med indre validitet relatert til gruppen

A

Seleksjonseffekten, selektivt frafall fra gruppene, diffusjon mellom betingelsene (kanskje de i eksperimentgruppen har for mye interaksjon med kontrollgruppen) og utilsiktede gruppesammenligninger (motivasjon for å gjøre det bra, eller at de i kontrollgruppen føler eksperimentgruppen får noe bedre)

24
Q

Systematisk varians og feilvarians

A

Systematisk variasjon som oppstår i eksperimentet som følge av manipulasjonen. Feilvarians: varians som ikke er relatert til manipulasjonen i eksperimentet

25
Q

Signifikans

A

Handler om hvor reliabelt et resultat er. Systematisk varians i forhold til feilvarians vil si noe om et resultat er signifikant (at man faktisk har fått en effekt av manipulasjonen)

26
Q

Feilkilder i eksperimentell forskning

A

Demand characteristics (feil som lokker frem atferd hos forsøkspersonene) eksperimentatorfeil (forventninger, rotte-eksempel. Smarte vs dumme rotter og resultater)

27
Q

Hvordan unngå demand characteristics-effekt

A

Ikke gi informasjon om forsøket, villedende informasjon og dobbelt/blindt design

28
Q

Hawthorne-effekten

A

Det inntreffer endring i prestasjon fordi folk vet at de blir observert.

29
Q

Perseptuelt forsvar

A

McGinnies; viser til at persepsjon kan angtas å ha en egobeskyttende funksjon - tabuord tok lenger tid å lese opp enn vanlige ord. Feilkilder i eksperimentet for å felle McGinnies konklusjoner

30
Q

Kausalitet

A

Årsakssammenheng. Styrke (effektstørrelse kan være viktig), sammensatte årsaker (forsterkning, svekking, avhengighet av andre årsaker, kompleksitet. Husk stress og forkjølelse) og kausale mekanismer (hvordan fører observasjon av aggresjon til økt aggresjon. Linje med faktorer som påvirker).