Kapittel 8 Flashcards
Uavhengig og avhengig variabel
U: den som manipuleres av forsker, og den variabelen vi antar har kausal effekt (eks støy) Avhengig er den variabelen som studeres/observeres/måles
Kontrollgruppe og eksperimentgruppe
Grupper som er like i utgangspunktet. Èn gruppe utsettes for én uavhengig variabel, og den andre for en annen uavhengig variabel
To viktige prinsipper i eksperimenter
Manipulasjon av uavhengig variabel, og kontroll
Hesikt med eksperiment
Å avdekke kausale relasjoner mellom variabler ved å manipulere en variabel og holde en annen konstant
Randomisering
tilfeldig fordeling av (mange) forsøkspersoner. Mynt/kron, slumpfordeling
Indre validitet
At resultatene om kausalitet faktisk er reelle, og at den manipulerte variabelen alene er årsak til endringen/resultatene av avhengig variabel (korrekt slutning om effekten av manipulert variabel)
Situasjonelle faktorer
Viktig at alle har like prinsipper for eksperimentet. Lett i prinsippet at alle utsettes for lik situasjon - litt vanskeligere i praksis (eks vil helst at alle 50 personene skal gjøre samme ting til samme tid i samme type rom med lik type forsker - krevende)
Cofoundnig (forstyrrende) variabler
Variabler forskeren ikke har tenkt over kan være en årsak til resultatene i eksperimentet. Eks tid på dagen kan ha noe å si for opplagthet og dermed prestasjon på trening (ikke belønning, som antatt)
Feltstudier
Studier i “naturlige” omgivelser, eks der du ikke vet at du er en del av et eksperiment. Eksperimentet kan være satt til gågata i byen uten at du er klar over det
Laboratoriske studier/eksperimenter
Eksperimenter gjennomført i en lab
Enkel randomisering
Måte å randomisere forsøkspersoner på, mynt/kron hvis det er to grupper. Tilfeldige tall på data om de skal fordeles i flere grupper
Matchet randomisering
Forsøksperson vet at en bestemt subjektvariabel er av betydning for eksperimentet (eks intelligens). Gjennomfører test på forhånd, og deler forsøkspersonene etter like skårer - for så å tilfeldig plassere de matchende på ulike grupper.
To vanlige eksperimentelle design
Randomisert posttest-design
Randomisert posttest-design
Den mest brukte eksperimentelle designet. Antar at gruppene er like fra start, eksperimentell gruppe får feks. behandling og kontrollgruppe ikke. Se resultater etterpå.
Randomisert pretest-posttest-design
Tester begge grupper før, gir eksperimentell gruppe beh/belønning og måler resultater etter.
Effektstørrelse (ES/d)
hvor markant en effekt er - hvor stor en observert gruppeforskjell er/hvor sterkt den uavhengige variabelen slår ut. Måles i forhold til standardavviket og kan angis i form av korrelasjon eller ved gjennomsnittsforskjell mellom to grupper sett i forhold til standardavviket
Pilotstudier
Utprøving av eksperimentell prosedyre for å sjekke om situasjonen fungerer etter hensikt, og om manipulasjonen har noen effekt.
Fordeler og ulemper med randomisert posttest-design og demand characteristics
Fordeler: gir informasjon om hvem som dropper, får se om gruppene er like og se effekt av manipulasjon. Ulempe: kan gjøre deltakere oppmerksomme på hva som undersøkes og kan påvirke deltakeres atferd (demand characteristics)
Solomon four group design
Kombinere post-test-design med pretest-postest for å direkte sammenligne hva det betyr for resultater å gjennomgå pretest versus posttest - krever dobbelt antall deltakere og trenger god grunn!
Vurderinger i posttest-design (3)
Manipulasjonen, effektstørrelse og antall deltakere (liten variasjon > stor gruppeforskjell > få deltakere trengs. Stor variasjon > liten gruppeforskjell > mange deltakere kreves)
Tre svake design
Kontrollgruppe mangler, men pretest er innført gruppene er forskjellig i utgangspunktet
Problemer med indre validitet relatert til tid
Modning, historie (kanskje noen døde av lungekreft i et eksperiment og manipulasjonen ikke hadde mye å si), gjentatt testing (holdepunkter om hva undersøkelsen er), svikt i måleinstrumentet, statistisk regresjon
Problemer med indre validitet relatert til gruppen
Seleksjonseffekten, selektivt frafall fra gruppene, diffusjon mellom betingelsene (kanskje de i eksperimentgruppen har for mye interaksjon med kontrollgruppen) og utilsiktede gruppesammenligninger (motivasjon for å gjøre det bra, eller at de i kontrollgruppen føler eksperimentgruppen får noe bedre)
Systematisk varians og feilvarians
Systematisk variasjon som oppstår i eksperimentet som følge av manipulasjonen. Feilvarians: varians som ikke er relatert til manipulasjonen i eksperimentet
