Kapittel 8 Flashcards
Uavhengig og avhengig variabel
U: den som manipuleres av forsker, og den variabelen vi antar har kausal effekt (eks støy) Avhengig er den variabelen som studeres/observeres/måles
Kontrollgruppe og eksperimentgruppe
Grupper som er like i utgangspunktet. Èn gruppe utsettes for én uavhengig variabel, og den andre for en annen uavhengig variabel
To viktige prinsipper i eksperimenter
Manipulasjon av uavhengig variabel, og kontroll
Hesikt med eksperiment
Å avdekke kausale relasjoner mellom variabler ved å manipulere en variabel og holde en annen konstant
Randomisering
tilfeldig fordeling av (mange) forsøkspersoner. Mynt/kron, slumpfordeling
Indre validitet
At resultatene om kausalitet faktisk er reelle, og at den manipulerte variabelen alene er årsak til endringen/resultatene av avhengig variabel (korrekt slutning om effekten av manipulert variabel)
Situasjonelle faktorer
Viktig at alle har like prinsipper for eksperimentet. Lett i prinsippet at alle utsettes for lik situasjon - litt vanskeligere i praksis (eks vil helst at alle 50 personene skal gjøre samme ting til samme tid i samme type rom med lik type forsker - krevende)
Cofoundnig (forstyrrende) variabler
Variabler forskeren ikke har tenkt over kan være en årsak til resultatene i eksperimentet. Eks tid på dagen kan ha noe å si for opplagthet og dermed prestasjon på trening (ikke belønning, som antatt)
Feltstudier
Studier i “naturlige” omgivelser, eks der du ikke vet at du er en del av et eksperiment. Eksperimentet kan være satt til gågata i byen uten at du er klar over det
Laboratoriske studier/eksperimenter
Eksperimenter gjennomført i en lab
Enkel randomisering
Måte å randomisere forsøkspersoner på, mynt/kron hvis det er to grupper. Tilfeldige tall på data om de skal fordeles i flere grupper
Matchet randomisering
Forsøksperson vet at en bestemt subjektvariabel er av betydning for eksperimentet (eks intelligens). Gjennomfører test på forhånd, og deler forsøkspersonene etter like skårer - for så å tilfeldig plassere de matchende på ulike grupper.
To vanlige eksperimentelle design
Randomisert posttest-design
Randomisert posttest-design
Den mest brukte eksperimentelle designet. Antar at gruppene er like fra start, eksperimentell gruppe får feks. behandling og kontrollgruppe ikke. Se resultater etterpå.
Randomisert pretest-posttest-design
Tester begge grupper før, gir eksperimentell gruppe beh/belønning og måler resultater etter.
Effektstørrelse (ES/d)
hvor markant en effekt er - hvor stor en observert gruppeforskjell er/hvor sterkt den uavhengige variabelen slår ut. Måles i forhold til standardavviket og kan angis i form av korrelasjon eller ved gjennomsnittsforskjell mellom to grupper sett i forhold til standardavviket
Pilotstudier
Utprøving av eksperimentell prosedyre for å sjekke om situasjonen fungerer etter hensikt, og om manipulasjonen har noen effekt.
Fordeler og ulemper med randomisert posttest-design og demand characteristics
Fordeler: gir informasjon om hvem som dropper, får se om gruppene er like og se effekt av manipulasjon. Ulempe: kan gjøre deltakere oppmerksomme på hva som undersøkes og kan påvirke deltakeres atferd (demand characteristics)
Solomon four group design
Kombinere post-test-design med pretest-postest for å direkte sammenligne hva det betyr for resultater å gjennomgå pretest versus posttest - krever dobbelt antall deltakere og trenger god grunn!
Vurderinger i posttest-design (3)
Manipulasjonen, effektstørrelse og antall deltakere (liten variasjon > stor gruppeforskjell > få deltakere trengs. Stor variasjon > liten gruppeforskjell > mange deltakere kreves)
Tre svake design
Kontrollgruppe mangler, men pretest er innført gruppene er forskjellig i utgangspunktet
Problemer med indre validitet relatert til tid
Modning, historie (kanskje noen døde av lungekreft i et eksperiment og manipulasjonen ikke hadde mye å si), gjentatt testing (holdepunkter om hva undersøkelsen er), svikt i måleinstrumentet, statistisk regresjon
Problemer med indre validitet relatert til gruppen
Seleksjonseffekten, selektivt frafall fra gruppene, diffusjon mellom betingelsene (kanskje de i eksperimentgruppen har for mye interaksjon med kontrollgruppen) og utilsiktede gruppesammenligninger (motivasjon for å gjøre det bra, eller at de i kontrollgruppen føler eksperimentgruppen får noe bedre)
Systematisk varians og feilvarians
Systematisk variasjon som oppstår i eksperimentet som følge av manipulasjonen. Feilvarians: varians som ikke er relatert til manipulasjonen i eksperimentet
Signifikans
Handler om hvor reliabelt et resultat er. Systematisk varians i forhold til feilvarians vil si noe om et resultat er signifikant (at man faktisk har fått en effekt av manipulasjonen)
Feilkilder i eksperimentell forskning
Demand characteristics (feil som lokker frem atferd hos forsøkspersonene) eksperimentatorfeil (forventninger, rotte-eksempel. Smarte vs dumme rotter og resultater)
Hvordan unngå demand characteristics-effekt
Ikke gi informasjon om forsøket, villedende informasjon og dobbelt/blindt design
Hawthorne-effekten
Det inntreffer endring i prestasjon fordi folk vet at de blir observert.
Perseptuelt forsvar
McGinnies; viser til at persepsjon kan angtas å ha en egobeskyttende funksjon - tabuord tok lenger tid å lese opp enn vanlige ord. Feilkilder i eksperimentet for å felle McGinnies konklusjoner
Kausalitet
Årsakssammenheng. Styrke (effektstørrelse kan være viktig), sammensatte årsaker (forsterkning, svekking, avhengighet av andre årsaker, kompleksitet. Husk stress og forkjølelse) og kausale mekanismer (hvordan fører observasjon av aggresjon til økt aggresjon. Linje med faktorer som påvirker).
