Kapittel 3 og 4 Flashcards

1
Q

Forskningsprosessen

A
  1. idé/tema 2. systematisk innsamling av info 3. siktemål med prosjektet: forskningsspørsmål 4. design: hvordan besvare forskningsspørsmålet 5. valg av metode og registreringsteknikker 6. valg av deltakere ved sampling, randomisering 7. forventninger 8. praktisk gjennomføring av undersøkelsen 9. analyse og tolkning av data 10. forskningsrapport
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Primær - og sekundærkilder

A

primær er originalartikler og bøker som beskriver hvordan forskningen faktisk foregikk. Sekundær er artikler og bøker som oppsummerer forskningen (eks lærebøker).

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Replikasjon

A

gjentakelse av tidligere utførte undersøkelser for å se om funnet er holdbart

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Pseudovitenskap

A

astrologi feks - falsk vitenskap som utgir seg for å være basert på evidens

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

To former for kunnskap

A

Logisk nødvendig kunnskap (logisk slutning følger med nødvendighet fra premisser) og erfaringsbasert eller empirisk kunnskap (innhentes gjennom en eller annen form for erfaring. Mer usikkerhet, logisk nødvendig kunnskap er sikker per definisjon)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Deduktiv logikk

A

anvendes når implikasjoner avledes fra en teori eller fra et godt etablert funn - slike slutninger tar ofte utgangspunkt i et premiss med formen “hvis…så”. Premiss1 “Hvis en person er engstelig, så har personen økt hjerterate” Premiss2 “Per er engstelig” Gyldig slutning “Per har økt hjerterate”.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Induktiv logikk

A

ser regelmessigheter, tendenser og sammenhenger i observasjoner, som så generaliseres til tilfeller som så langt ikke er observert. Skal bare én observasjon av noe annet til før man må falsifisere konklusjonen (å se en svart svane, en forsker uten briller osv)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Illusorisk korrelasjon

A

hvordan vi ser sammenhenger uten reelt grunnlag

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Falsifikasjon

A

Viktig i vitenskap, her vil man stille dristige hypoteser og teste dem nådeløst i håp om falsifikasjon - for å utelukke noen hypoteser

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Forsøkspersoners rettigheter

A

Hensyn til privatliv, velferd og verdighet, informert samtykke, rett til å trekke seg fra undersøkelsen, personopplysninger kan ikke lagres uten spesiell tillatelse, villedende informasjon, debriefing

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Psykologiske data

A

data er informasjon som kan besvare et forskningsspørsmål

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Variabelbegrepet

A

viser til noe som kan variere, kvantitativt eller kvalitativt (intelligens, reaksjonstid, oppgaveprestasjon, hjerterate, kjønn, stress). Variabler har minst to mulige verdier - som kjønn (mann og kvinne).

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Tre typer variabler

A

Situasjonell (hvor mange som er til stede i situasjonen eller typen oppgave en person får), subjekt (kjønn, alder, intelligens -karakteristikker) og responsvariabler (atferd vist i en situasjon - reaksjonstid)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Uavhengig og avhengig variabel

A

Uavhengig: manipulerte variabler. De variablene vi måler i eksperimenter kalles avhengige variabler

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Operasjonalisering av variabler

A

Det å angi hvordan en variabel måles eller manipuleres i en undersøkelse, altså en konkretisering av en variabel tilpasset formålet med målingen og situasjonen fenomenet studeres i

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Nøyaktighet og presisjon

A

Nøyaktighet foreligger når målet samsvarer med en standard. Justering av målingen slik at den stemmer overens med en standard, kalles kalibrering. Presisjon: hvor nær ulike målinger er til hverandre

17
Q

Populasjon og utvalg

A

populasjon er en reel eller tenkt samling av individer, feks studentene ved UiT, Norges befolkning. Utvalg er en avgrenset del av populasjonen (å spørre 200 av UiTs elever i stedet for alle).

18
Q

Normalfordeling

A

En teoretisk kurve som beskriver data fra store utvalg eller populasjoner. Ekstremverdier er sjeldnere enn middelverdier, flest på midten, og jo lenger vekk fra midten vi kommer jo mindre “folk”.

19
Q

Standardskårer

A

Hjelpe med å sammenligne karakterer med en som fikk 73/100 og en som fikk 5 på prøve. Omform skårene til standardiserte skårer - fra aktuell skår trekker man gjennomsnittet for alle skårene i utvalget og deler på standardavviket

20
Q

De store talls lov

A

fundamentalt prinsipp for sannsynlighet. Konklusjoner basert på få observasjoner (små utvalg) er mer usikre.

21
Q

Måleskalaer (fire målenivåer ved variabler etter hvor mye informasjon målingen gir)

A

(liter, meter, celsius, karakter er måleskalaer kjent fra hverdagen). Differensiering (nominalskala. M/K) rangering (ordinalskala. Lav/høy angst) like intervaller (intervallskala. Gradestokk) og absolutt nullpunkt (ratioskala. Metermål)

22
Q

Klassifikasjon av variabler

A

Kvalitativ/kvantitiativ (kontinuerlig - hvor desimaler gir mening, diskrete - hvor desimaler ikke gir mening som hvor mange barn noen har). Diktome variabler er diskrete hvor bare to verdier er mulig.

23
Q

Validitet og reliabilitet (igjen)

A

Validitet: et mål faktisk måler det vi ønsker å måle. Eks lege tar tester på pasient, jo mer valide tester, jo mer presis konklusjon fra legen. Reliabilitet er hvor konsistent et gitt mål er. Et mål kan være konsistent uten å være rett (valid)

24
Q

Tak - og gulveffekt

A

Hvis en test er for lett og flere i en undersøkelse får full skåre er det snakk om takeffekt. Omvendt, hvis det er mange flere som gjør det dårlig og prøven er for vanskelig snakker vi om en gulveffekt.

25
Q

Reaktivitet

A

Den som studeres påvirkes av det å bli studert. Ofte negativt (du endrer atferd når du vet du blir studert), men også positivt i noen tilfeller (en observatør vet at resultatene skal ses over, og må være nøye i det h*n foretar seg).

26
Q

Atferdsmål

A

eksempler: reaksjonstid, frekvens, korrekte svar, preferanse, responsstyrke. Samme atferdsmål kan knyttes til flere variabler (reaksjonstid kan knyttes til prosesseringsressurser, semantisk assosiasjon, konflikt ved stroop-effekten osv).

27
Q

Selvrapporter og bedømmelser

A

Rating-skalaer, visual analogue scale (VAS. Skala med definerte ytterpunkter hvor du skal krysse av der det passer)

28
Q

Implisitte og eksplisitte mål

A

Eksplisitte (antas å måle forhold personen kan rapportere bevisst om). Implisitte mål ser på en variabel indirekte, respondenten svarer på noe mens forskeren konsentrerer seg om noe annet som ikke er åpenbart for respondenten.

29
Q

Fysiologiske mål

A

elektrisk aktivitet i muskler, øyebevegelser, hjerne - og hjerteaktivitet (EMG; EEG; PET; fMRI, blodtrykk, SCR)

30
Q

automatisert datainnsamling

A

Forskeren styrer eksperimentet, datainnsamling og analyse fra en datamaskin. Blir ikke påvirket av forsøksleder, gjennomfører undersøkelser som aldri kunne vært gjennomført uten data. Men; er tidkrevende, krever også mye forarbeid