Kapittel 6

Question 1

Strukturert/systematisk observasjon

Answer 1

observasjoner der forskeren observerer bestemte kategorier av atferd på en systematisk måte. Motsatt av ustrukturert observasjon, som IKKE opererer med fastlagte kategorier

Question 2

Kategorier for observasjon

Answer 2

Typisk grupper som lar seg kvantifisere. Disse klassene er ofte i fokus: nonverbal atferd, spatiale egenskaper, lingvistisk atferd, ekstralingvistisk atferd

Question 3

Skåringskriterier

Answer 3

Fokusert, objektiv, ikke kontekstavhengig, klart definert, dekkende, skilt fra andre kategorier og lett å skåre. Skåring kan ta former som å telle frekvens, angi sekvens, angi når bestemte kategorier forekommer over tid

Question 4

Strategier for forenklet registrering av atferdskategorier

Answer 4

Observatør henter utvalg av data fra løpende observasjon gjennom: tidssampling, individsampling, kategorisamåling

Question 5

Reaktivitet

Answer 5

feilkilde i systematisk observasjon - den som observeres påvirkes av det å bli observert.

Question 6

Trening

Answer 6

Observatørene er trent i å observere atferdskategoriene som skal studeres

Question 7

Systematisk observatørfeil

Answer 7

feil som stammer fra forventninger, fordommer og holdninger

Question 8

Løsning på systematisk observatørfeil

Answer 8

blinde observatører, økt trening i skåring, ny sjekk av materialet og flere observatører

Question 9

Hvordan sjekke reliabilitet i observasjonene

Answer 9

Innen observatøren, mellom observatøren

Question 10

Hvordan sjekke grad av samsvar

Answer 10

Prosent enighet, korrelasjon, Cohens Kappa (mål grad av enighet i kvalitative avgjørelser mellom to personer)

Question 11

Unobtrusive metoder

Answer 11

Metoder som ikke påvirker den som studeres (villedende informasjon, feltstudier, indirekte mål)

Question 12

Arkivforskning

Answer 12

Tidligere innsamlet informasjon brukes for å belyse en problemstilling som ikke var påtenkt da informasjonen opprinnelig ble samlet

Question 13

Sampling

Answer 13

Sannsynlighetsutvalg (enkel randomisert utvelgelse, stratifisert og randomisert utvalg, klyngeutvalg, systematisk utvalg) og ikke-sannsynlighetsutvalg (bekvemmelighetsutvalg, kvoteutvalg, snowball sampling)

Question 14

Formuleringer i spørreskjema

Answer 14

spesifikke spørsmål, tvetydigheter og uklar språkbruk bør unngås, ladede ord, hypotetiske spørsmål, ledende spørsmål bør unngås, verdistandpunkter, kontekst, sekvenseffekter, antakelser innebygd i spørsmålet, sosial forstillelse

Question 15

Informasjon som kan innhentes fra spørreskjema

Answer 15

Demografiske data (kjønn, bosted, utdanning, etnisitet, inntekt), atferd (hukommelse og ærlighet), holdninger og meninger, kunnskap, aspirasjon og forventninger (eks hva studenter på UiT ønsker i framtiden) og tester

Question 16

Svarprosent og feilkilder

Answer 16

svarprosent er hvor mange som svarer av de som ble spurt, feilkilder i survey handler om at folk svarer hva de ønsker, ikke hva de faktisk mener. Sårbare opplysninger som seksualliv, misbruk, vold osv er utsatt for feilkilder. Annen feilkilde er at folk motsier seg selv i spørsmålene. Rekkefølge har noe å si, interessante spørsmål

Question 17

Nettbaserte undersøkelser, fordel og ulempe

Answer 17

Mange respondenter, forenklet ved skåring og analyse, nesten eliminert feil i skåring. Ulemper er miste kontroll over hvem som svarer - derfor også vanskelig å beregne svarprosent. (Løsning = forsker vet hvem som blir spurt, alle svarer under like forhold i et datarom)

Question 18

Hva er en psykologisk test

Answer 18

Samling spørsmål eller oppgaver som gis under standardiserte betingelser (alle gjennomfører på like betingelser/intruksjoner)

Question 19

Psykologiske tester (eksempler og bruksområder)

Answer 19

Intelligenstest, personlighetstest, holdninger, atferdstest, lærevansker, prokastinering. Brukt i jobbsammenheng for rekruttering og diagnostisk arbeid.

Question 20

Vurdering av skår på psykologisk test (to måter)

Answer 20

Kriteriebasert (hvordan en person skårer i forhold til hva det er mulig å oppnå) og normbasert (hvordan skårer personen i forhold til andre som tar testen)

Question 21

Psykometri

Answer 21

Å bruke et utvalg av enkeltspørsmål som grunnlag for å si noe om egenskaper hos et individ mer generelt

Question 22

Items/testledd

Answer 22

Enkeltspørsmål, oppgaver eller påstander som en test er basert på

Question 23

Cronbachs alfa

Answer 23

Statistisk prosedyre som måler grad av intern konsistens i et sett av svar som inngår i samme gruppe items (f.eks items som inngår i samarbeid skal korrelere)

Question 24

Tilstrekkelig høy intern konsistens (tall)

Answer 24

0.7 eller høyere

Question 25

Hvordan finne ut om items korrelerer?

Answer 25

Formuler en samling items, prøv på en gruppe og se korrelasjon, de som ikke korrelerer strykes eller omformuleres

Question 26

Normert test

Answer 26

testen er prøvd på et stort antall respondenter som ligner målgruppen for testen. Vanlig for intelligenstester og en del kliniske tester

Question 27

Intelligenstester (gründerne, IQ formel, brukte tester og oppgaver som testes)

Answer 27

Binet og Theodore Simon. IQ= mental alder/ kronologisk alder * 100. WAIS er for voksne, WISC er for barn. Språklig og ikke-språklig del: resonnering, tallhukommelse, ordforståelse, regneoppgaver, likheter, terningmønstre, puslespill, koding

Question 28

Personlighetstester

Answer 28

Person beskriver seg selv enten med adjektiv eller sier seg enig/uenig i påstander. MMPI har som formål å diagnostisere

Question 29

Projektive tester

Answer 29

Personlighetstest basert på psykodynamisk tenking. Rorschachs blekklatt-test (tolkninger av symmetrisk blekklatter) og Thematic Apperception Test (TAT. Lage historie og situasjon til et bilde). Lite reliabilitet og validitet

Question 30

Big Five

Answer 30

Åpenhet, engstelighet, kontroll, godlynthet, utadventhet. NEO-PI-R utviklet - klassifisere personligheten i de fem overordnede trekkene

Question 31

Validitet i testing (2stk)

Answer 31

Kriterievaliditet (testen er god til å måle det som kreves, under realistiske betingelser - eks test som skiller flygere) og innholdsvaliditet (dekke alle viktige sider ved fenomenet den er tiltenkt å måle - hele pensum i eksamen)

Question 32

Beregning av testers reliabilitet (2stk)

Answer 32

Test-retest-reliabilitet (gjennomfør testen to ganger, høu korrelasjon 0.8 eller mer indikerer god reliabilitet). Split-half-reliabilitet (forutsett at testen kan deles i sammenlignbare enheter. Korrelasjonen mellom en persons samlede skår på første og andre halvdel av testen)