Kapittel 7 Flashcards

1
Q

Samvariasjon/korrelasjon

A

En relasjon (eller manglende) mellom variabler. Korrelasjon betyr at to eller flere variabler varierer sammen

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Kausalitet

A

årsakssammenheng mellom variabler (årsak-virkning). Variabler kan være samvarierende uten å korrelere, men ikke korrelere uten samvariasjon

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

3 “enkle” relasjoner mellom variabler

A

Økning i variabel ledsages av økning i annen variabel, økning i en ledsages av reduksjon, eller fravær av relasjon mellom variablene.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Kompleks relasjon mellom variabler

A

En tredje variabel kan påvirke en relasjon

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Strategi for å avdekke relasjon mellom variabler

A

korrelasjonelle/relasjonelle variabler. Passiv observasjon: den manipulerer ikke situasjonen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Når brukes korrelasjonelle design?

A

Tidlig stadium i forskningsporsessen, uavhengige variabler kan ikke manipuleres, interessant og naturlig variasjon i aktuelle variabler foreligger

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Hvordan kan variabler relatere til hverandre (3 måter)

A

Ingen samvariasjon, variabler samvarierer uten å påvirke hverandre, eller kausal relasjon mellom variablene

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Kriterier for kausalitet

A

Temporal relasjon, årsak og effekt inntreffer sammen, alternative forklaringer truer ikke den kausale slutningen

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Hvordan si noe om korrelasjon

A

Fremstill data fra det du vil se om korrelerer, på en grafisk måte. TV-vold og aggresjon viser linær sammenheng. Man kan finne positiv og negativ lineær, kurvelineært og ingen relasjon

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Korrelasjonskoeffinsient

A

Samvariasjon som kan tallfestes mellom to variabler, som sier noe om hvor sterk en observert sammenheng er, og hvordan to variabler samvarierer (forkortet r)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Negativ og positiv korrelasjon

A

Minus - eller plusstegn foran tallet: en negativ korrelasjon vil si at høyere verdier på én variabel med stor sannsynlighet tilsier lave verdier på den andre variabelen. En positiv korrelasjon tilsier at høye verdier på én variabel ledsages av høye verdier på den andre

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Lav, medium og høy korrelasjon (i tall)

A

lav: 0,10 - 0,20
medium: 0,20 - 0,50
høy: 0,50 og høyere

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Hvordan har tema noe å si for korrelasjonskoeffisienten?

A

En korrelasjon på r=0.60 er lav om man skal se etter reliabilitet i en test. En korrelasjon på r=0.60 er høy om testen viser en korrelasjon med senere arbeidsprestasjon. Man kan ikke tolke koeffisient uavhengig av temaet den handler om

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Signifikant korrelasjonskoeffisient

A

Signifikasnivået (p) er et tallmessig uttrykk for hvor sannsynlig det er at en observert samvariasjon kan oppstå tilfeldig. Lav p-verdi vil si at resultatet ikke er tilfeldig. Høy p-verdi vil vise mulighet for tilfeldighet i den observerte samvariasjonen

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Hva må korrelasjonskoeffisienten (r) minst være på for å være signifikant når vi har utvalg på: 20 personer, 10, og 100?

A

20 pers = 0.56
10 pers = 0.77
100 pers = 0.25

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Begrensning i spredning

A

Når r er uforståelig lav i forhold til forventningene om at en høy korrelasjon skal oppstå. For eksempel flygere som er spesielt utvalgt til å komme gjennom nåløyet

17
Q

Regresjon

A

Forutsi/predikere skårer på en variabel, gitt at vi har informasjon om skår på en annen variabel. Eksempel på å predikere eksamenskarakter basert på antall seminarer du har vært på (s 209)

18
Q

Multippel regresjon

A

Predikere en variabel ut fra to eller flere prediktorvariabler, og samtidig angi hvilket bidrag hver av de antatte variablene har (hvordan antall timer lesing, fravær på seminar, IQ-skår og trening bidrar til eksamenskarakter. Noen variabler vil være av stor betydning, andre mindre)

19
Q

Faktoranalyse (eksplorerende og konfirmerende)

A

Faktoranalyse søker å avdekke mønstre i data ved å gi en mest mulig økonomisk beskrivelse av observerte relasjoner mellom ulike variabler. Eksplorerende (EFA) er når forskeren bruker data som utgangspunkt, uten antakelser om hvordan underliggende strukturer i dataene er. Eller så kan forskeren ha spesifikke antakelser og sjekke om dette stemmer (konfirmerende, CFA)

20
Q

Partiell korrelasjon

A

Teknikk som gjør det mulig å kontrollere (kansellere) effekten av en tredje variabel i korrelasjonen mellom to variabler. Forutsetter at tredjevariabler er identifisert og målt som mulig relevant. Vanskelig fordi tredjevariabler ikke er så lette å identifisere

21
Q

Retningsproblemet

A

En fallgruve involvert i slutninger fra observerte korrelasjoner. Er det A (økt TV-vold) som forårsaker B (aggresjon), eller omvendt (aggresjon som fører til å foretrekke program med TV-vold?)

22
Q

Tredjevariabelproblemet

A

Fallgruve. En tredje, ikke-observert og utenforstående variabel som vi ikke har observert. I saken om aggresjon og TV-vold: hva om barna kommer fra et miljø der vold er vanligere enn ellers?

23
Q

Moderatorvariabler

A

Påvirker styrken i relasjonen mellom to variabler. Kan være kvalitative (kjønn) eller kvantitative (mengde belønning). (Antall timer lest har betydning for eksamensprestasjon, hvor denne relasjonen modereres av antall ganger deltatt på seminar) Den er påvirkende

24
Q

Mediatorvariabler

A

Variabel som medierer (formidler) en relasjon mellom to observerte variabler. (en forsker finner at variabelen intelligens er relatert til variabelen jobbsuksess, men denne relasjonen er mediert av variabelen jobbkunnskap). Effekten av intelligens på jobbsuksess skjer gjennom jobbkunnskapen. Den er forklarende

25
Q

Longditunelle design

A

Måler endring ved å følge bestemte individer over lengre tid. Vanlig i undersøjelse av språkutvikling og intelligens, velegnet for utvikling hos større grupper for å kartlegge sammenheng mellom tegn på avvik og senere problemer

26
Q

Kryss-seksjonelle studier

A

Tester grupper av individer innenfor ulike aldersspenn. Ulemper: sammenligner individer født og oppvokst i forskjellige perioder (cohort-effects eller generasjonseffekt)

27
Q

Utfordring med longditunelle undersøkelser

A

Tid-og ressurskrevende, frafall, mortalitet er et problem, gjentatt testing kan føre til forbedring eller å bli lei (carry-over effekter), tolkning av resultater kan være problem

28
Q

Kohort sekvens-design

A

Kombinere longditunell og kryss-seksjonelle studier. Samme gruppe studeres over tid (longditunell) hvor du inkluderer ulike aldersgrupper (kryss-seksjonelt)

29
Q

Retrospektive undersøkelser

A

Tilbakeskuende undersøkelser der folk gir info om seg selv eller andre fra tidligere faser i livet. Usikker metode pga hukommelse, men kan være nyttig hvis flere foreldre kan gi info om avvik i feks autisme eller andre diagnoser

30
Q

Mixed-methods design

A

Undersøkelser som inkluderer både kvalitative og kvantitative data for dypere og mer nyansert forståelse av et fenomen

31
Q

Metodetriangulering

A

Når du bruker mixed-methods og får belyst et tema med ulike tilnærmningsmåter

32
Q

Evalueringsforskning

A

Formål å vurdere (evaluere) tiltak som iverksettes av bedrifter, det offentlige og andre instanser. Tiltak kan være om mobbing, røykeslutt, bilbeltekampanjer osv. Viktig fordi evaluering gir kvalitetssikring og gir tilbakemelding

33
Q

Hva evalueres i evalueringsforskning

A

Virker tiltaket etter hensikten? Eks, gir programmet mot mobbing faktisk en reduksjon i mobbing

34
Q

Formativ evaluering (med 3 delmål)

A

Evaluering av selve tiltaksgjennomføringen, om tiltaket ble implementer korrekt, vurdering av kompetanse hos dem som gjennomførte tiltaket osv (behovsanalyse og målgruppe, kan tiltaket evalueres og implementering er delmål)

35
Q

Summativ evaluering (med 3 delmål)

A

Evaluering av effekt, vurdering av om det faktisk var tiltaket som gav ønsket effekt, kostnader i forhold til utbytte (effekt, konsekvenser og kostnadseffektivitet er delmål)

36
Q

Metoder i evaluering (hvordan konstatere en endring i forekomst av mobbing hvis et tiltak sikter mot å redusere mobbing på en skole?)

A

Direkte effektmål (rapportere antall tilfeller av mobbing til lærer)
Indirekte effektmål (slåssing og vold reduseres, trivsel øker, skoleprestasjoner bedres)

37
Q

Direkte implementeringsmål

A

Evaluering av implementering. Kyndighet hos dem som gjennomfører tiltaket, ledelse i gjennomføring av tiltaket, tidsbruk, deltakelse og fravær

38
Q

Indirekte implementeringsmål

A

En form for evaluering av implementering: støtte til eller motstand mot tiltaket blant øvrig personale og foreldre, konkurranse fra andre aktiviteter

39
Q

Korrelasjonell versus eksperimentell tilnærming

A

Korrelasjonenn kunskap gir ikke informasjon om kausalitet uten videre (retningsproblemet og tredjevariabelproblemet). Eksperimentell foretrekkes gjerne her, men krever systematisk manipulasjon av uavhengig variabel, og kontroll over andre relevante variabler.