KAPITTEL 5 – SENSATION AND PERCEPTION

Question 1

SENSORISK PROSESS

Answer 1

Hvordan hjernen din mottar og tolker informasjon fra sansene dine, som syn, hørsel, lukt, smak og berøring. Når noe skjer rundt deg, som at du ser en farge eller hører en lyd, blir dette signaler som sendes til hjernen, hvor de blir forstått og oppfattet.

Question 2

Stimuli-deteksjon: Den absolutte terskelen

Answer 2

Den absolutte terskelen, er det svakeste nivået av en stimulus (som lyd eller lys) som en person kan oppfatte minst halvparten av gangene. Det er grensen for hva sansene våre kan oppfatte.

Question 3

Signaldeteksjonsteori

Answer 3

Handler om hvordan vi oppdager ting, som en svak lyd eller et lys, når det er mye bakgrunnsstøy.

Question 4

Differanseterskelen

Answer 4

Differanseterskelen er den minste forskjellen mellom to ting du kan merke, som for eksempel å kjenne forskjellen mellom to vekter.

Question 5

Ernst Weber

Answer 5

oppdaget at forskjellen vi kan merke avhenger av hvor sterk inntrykkene er i utgangspunkt (Webers lov)

Question 6

Webers lov

Answer 6

handler om hvordan vi oppfatter forskjeller mellom inntrykkene vi får fra vekter, lys eller lyd. For eksempel, hvis du holder en lett vekt, trenger du bare en liten forskjell for å merke den, men hvis du holder tung vekt, trenger du en større forskjell for å merke det.

Question 7

Sensorisk tilpasning

Answer 7

Sensorisk tilpasning skjer når sansene våre blir vant til noe som ikke endrer seg.

Question 8

Sanseutstyret

Answer 8

Sanseutstyret til hver art er tilpasset deres miljø gjennom evolusjon. Hver dyreart har spesielle sanser som hjelper dem å overleve i sitt miljø. For eksempel kan haier føle elektriske strømmer fra fisk. Når vi sanser noe, omdanner sansene våre den informasjon til signaler som hjernen kan forstå. Det er som en mikrofon som gjør lyd til elektriske signaler.

Question 9

Hvordan ser vi?

Answer 9

Lys og øynene våre:

Lys: Det vi ser er faktisk lys som reiser gjennom luften. Dette lyset er en del av noe som kalles elektromagnetisk stråling, som også inkluderer X-stråler og andre typer stråling vi ikke kan se.
Øyet: Øyet vårt fungerer som et kamera. Det fanger opp lyset og sender informasjonen til hjernen vår så vi kan se.

Question 10

Hvordan er øyet bygget opp?

Answer 10

Hornhinnen og Linse: Lys kommer inn gjennom hornhinnen og linsen. Linsen justerer seg for å fokusere lyset på den bakre delen av øyet.
Netthinnen (Retina): På baksiden av øyet er netthinnen. Her er det spesielle celler som fanger opp lys: staver og kjegler.
Staver: Hjelper oss å se i svakt lys, men de kan ikke skille farger.
Kjegler: Hjelper oss å se farger og detaljer, og fungerer best i sterkt lys.

Question 11

Definisjon på Foeva

Answer 11

Dette er en liten del i netthinnen hvor vi har flest kjegler. Det er stedet vi ser mest klart, som når vi ser på noe i detalj.

Question 12

Hvordan ser vi mennesker?

Answer 12

Farge: Kjeglene våre gjør at vi kan se farger. Det er tre typer kjegler som oppfatter rødt, grønt og blått lys. Dette kalles trichromatisk teori.
Fargeblanding: Hjernen vår blander signalene fra de tre typene kjegler for å se alle fargene.

Question 13

Synsprossering

Answer 13

Lysstyrke: Når du går fra et lyst rom til et mørkt rom, må øynene dine tilpasse seg. Dette skjer ved at de blir mer følsomme for lite lys, noe som kalles mørketilpasning.
Lyse forhold: Når du går fra mørke til lys, må øynene tilpasse seg til det sterke lyset. Dette er lysadaptasjon.

Question 14

Trikromatisk teori

Answer 14

Vi ser farger fordi øynene våre har tre typer kjegler, hver med en spesifikk oppgave å oppfatte rødt, grønt eller blått lys.

Question 15

Motprosess teori

Answer 15

Denne teorien forklarer hvordan vi oppfatter farger i motsetning. For eksempel, hvis du ser på noe rødt i lang tid og så ser på noe hvitt, kan du se en grønn ettersmak. Dette skjer fordi øynene dine prøver å balansere ut fargene.

Question 16

Perseptuell organisasjon

Answer 16

Måten vi ser helheten av visuelle elementer for å eventuelt se eller forstå betydningen av det

Question 17

Perseptuelt skjema

Answer 17

En mental representasjon eller bilde som inneholder de kritiske og særegne trekkene til en person, et objekt, en hendelse eller et annet perseptuelt fenomen.

Question 17

Gestaltpsykologen /Fire av lovene:

Answer 17

Similarity: når deler av en konfigurasjon blir oppfattet som like, vil de bli oppfattet som å høre sammen

Proximity: elementer som er nær hverandre vil bli oppfattet som en del av den samme konfigurasjonen

Closure: tendensen vår til å lukke de åpne kantene på en figur eller fylle ut hull i en uferdig figur

Continuity: mennesker kobler individuelle elementer sammen slik at de danner en sammenhengende linje eller et mønster som gir mening

Question 18

Bayesian inference

Answer 18

En statistisk metode for å lage forutsetninger om noe som kommer til å skje basert på tidligere hendelser.

Question 19

En perseptuell hypotese

Answer 19

Er en antakelse om hvordan vi oppfatter og tolker sanseinntrykk. Når vi observerer noe, danner hjernen en hypotese om hva det kan være basert på tidligere erfaringer og informasjon.

Question 20

Falsk perseptuell hypotese

Answer 20

Er en antakelse om hvordan du oppfatter sanseinntrykk som viser seg å være feil

Question 21

Perseptuelle konstanter

Answer 21

Betyr at hjernen vår oppfatter ting som de samme, selv om de ser litt forskjellige ut. For eksempel ser en bil like stor ut, selv om den er langt unna.

Question 22

Perseptuelle konstanter/ De ulike objektive konstantene

Answer 22

Shape constancy: tillater oss å gjenkjenne personer og andre objekter fra mange ulike vinkler

Lightness constancy: den relative lysheten til objekter forblir den samme under forskjellige belysningsforhold, som for eksempel fullt sollys og skygge

Size constancy: oppfatningen om at den oppfattede størrelsen på objekter forblir relativt konstant selv om bilder på netthinnen endrer seg i størrelse med variasjoner i avstand

Question 23

Oppfatningen av bevegelsen

Answer 23

Oppfatning av bevegelse skjer når hjernen integrerer sanseinformasjon.

Bevegelse på netthinnen er det viktigste signalet for å oppdage bevegelse.

Netthinnen kan registrere små bevegelser, selv med minimal endring.

Et objekt som beveger seg mot en strukturert bakgrunn gir også et bevegelsessignal.

Max Wertheimer viste at vi kan oppfatte falsk bevegelse gjennom “phi-fenomenet.”
Phi-fenomenet skjer når to lys blinker raskt etter hverandre, og vi ser det som én sammenhengende bevegelse.

Dette fenomenet brukes i film, animasjon, og vitenskapelige eksperimenter.

Question 24

Perseptuell utvikling:

Answer 24

Hvordan vi utvikler evnen til å tolke og forstå sanseinntrykk. For eksempel spedbarn som lærer å gjenkjenne ansikter og former. Men avhenger av erfaringer som skjer i de kritiske periodene.

Question 25

Tverrkulturell forskning i persepsjon

Answer 25

Handler om å identifisere hvilke aspekter av persepsjon som forekommer hos alle mennesker uavhengig kultur og perseptuelle forskjeller som resulterer i kulturelle erfaringer.

Question 26

Gjenoppretting av sensorisk kapasitet

Answer 26

Gjenoppretting av sensorisk kapasitet innebærer å kunne forbedre eller gjenopprette en sans som har vært svekket/tapt. Dette kan skje gjennom medisinsk behandling, kirurgi eller bruk av høreapparater eller synproteser. Et eksempel på en person som har svekket sensorisk evne er Helen Keller. Hun mistet både syn og hørsel i tidlig alder, men lærte seg å kommunisere gjennom behandling om med hjelp av sin lærer Annie Sullivan.

Question 27

Hva er hørsel?

Answer 27

Hørsel er evnen til å oppfatte lyd gjennom øret. Vi oppfatter lydbølger i luften med frekvenser fra cirka 20 til 20 000 hertz.

Question 28

Hvordan kan berøring lindre smerte?

Answer 28

Berøring, som å blåse på eller kysse et sår, kan hjelpe barn med å føle seg bedre når de har vondt.

Question 28

Hva er de kjemiske sansene?

Answer 28

Smak og lukt er kjemiske sanser fordi de registrerer kjemiske molekyler. Smakssansene våre identifiserer forskjellige smaktyper, og luktesansen vår oppfatter luktstoffer.

Question 29

Hva er multisensorisk prosessering?

Answer 29

Multisensorisk prosessering er hvordan vi kombinerer informasjon fra flere sanser samtidig. For eksempel, når vi spiser, opplever vi både smak, lukt, berøring og syn.

Question 30

Hvordan oppfatter vi berøring?

Answer 30

Berøring gir oss informasjon om temperatur og trykk gjennom huden. Det spiller også en viktig rolle i smerteopplevelsen og våre mellommenneskelige relasjoner.

Question 31

Hva er bottom-up prosessering?

Answer 31

Bottom-up prosessering er hvordan vi bruker sanseinntrykk fra omverdenen for å danne et inntrykk. Det innebærer all informasjon vi får fra sansene våre.

Question 32

Hva er top-down prosessering?

Answer 32

Top-down prosessering er hvordan hjernen bruker tidligere erfaringer og forventninger til å forstå sanseinntrykkene. For eksempel, å gjenkjenne et bord basert på hva vi vet om bord fra før.

Question 33

Perseptuell organisasjon

Answer 33

Måten vi organiserer visuelle elementer for å se eller forstå helheten. Gestaltpsykologer mente at helheten vi ser, ofte er mer enn summen av delene.

Question 34

Gestaltlover

Answer 34

Definisjon: Fire lover for perseptuell organisasjon:

Likhet: Elementer som ligner hverandre, blir gruppert sammen.

Nærhet: Elementer som er nær hverandre, oppfattes som en del av samme helhet.

Lukking: Vi fyller ut manglende deler av en ufullstendig figur.

Kontinuitet: Vi kobler elementer sammen for å danne en sammenhengende linje eller mønster.

Question 35

Persepsjon som forutsigelse

Answer 35

Hjernen bruker tidligere erfaringer for å tolke sanseinntrykk og lage hypoteser om hva vi ser.

Question 36

Persepsjon og illusjoner

Answer 36

Illusjoner er feilaktige oppfatninger. Falske perseptuelle hypoteser skjer når vi antar noe som viser seg å være feil.

Question 37

Bevegelsesillusjon (Phi-fenomenet)

Answer 37

Illusjonen av bevegelse når to lys blinker etter hverandre i rask rekkefølge, oppdaget av Max Wertheimer.

Question 38

Ansiktsoppfattelse

Answer 38

Evnen til å gjenkjenne ansikter, noe som utvikler seg i løpet av det første leveåret.

Question 39

Gjenopprettet sensorisk kapasitet

Answer 39

Forbedring eller gjenoppretting av en sans, som syn eller hørsel, gjennom behandling eller teknologi.