Kapittel 4: Sosialt bevis Flashcards
Når folk er fritt til å velge fritt, vil de som regel imitere hverandre. Er denne påstanden riktig? Eventuelt hvilket innflytelses prinsipp følger dette?
Denne påstanden stemmer svært bra.
Når mennesker er usikre på hvordan de skal handle, ofte ser til andre for veiledning. Dette skjer fordi vi antar at hvis mange mennesker gjør noe, må det være riktig eller passende atferd i den gitte situasjonen.
Innflytelses prinsippet sosialt bevis påvirker beslutningstaking i alt fra hverdagslige valg til store livsbeslutninger. For eksempel kan populariteten til et produkt eller en tjeneste øke ganske enkelt fordi folk observerer at andre kjøper det. Dette forsterkes ytterligere når vi ser folk vi identifiserer oss med gjøre noe – vi har en naturlig tendens til å imitere dem, spesielt i situasjoner hvor vi mangler klare retningslinjer.
Et klassisk eksperiment kan være er en situasjon hvor en person ser opp mot himmelen. Hvis én person gjør det, er sjansen liten for at andre vil følge etter. Men hvis en gruppe mennesker gjør det, vil langt flere automatisk imitere atferden, uten nødvendigvis å vite hvorfor. Dette viser hvor sterkt sosialt bevis påvirker oss, ofte på et ubevisst nivå.
Hva har moralitet med sosialt bevis å gjøre?
Moralitet og sosialt bevis er nært knyttet sammen fordi vi ofte baserer våre moralske vurderinger og handlinger på hva vi ser andre gjøre.
Menneskers moralske kompass formes i stor grad av det sosiale miljøet. Hvis vi ser at de rundt oss lyver, jukser eller handler uetisk uten konsekvenser, kan vi begynne å tro at slik oppførsel er akseptabel.
Dette prinsippet er tydelig i fenomener som gruppepress og normdannelse. For eksempel har eksperimenter vist at hvis én person i en gruppe uttrykker en moralsk mening, kan det påvirke andre til å gjøre det samme. I negative tilfeller kan dette forklare hvordan mennesker kan delta i umoralske handlinger bare fordi de ser andre gjøre det – slik vi har sett i historiske eksempler på massesuggesjon, konformitet og til og med grusomheter som folkemord.
Hva har kriminalitet med sosialt bevis å gjøre?
Kriminalitet og sosialt bevis henger tett sammen fordi mennesker ofte avgjør hva som er akseptabel atferd basert på hva de ser andre gjøre.
Kriminelle handlinger – hvis normene i et miljø tillater eller til og med oppmuntrer til kriminalitet, øker sannsynligheten for at flere vil begå lovbrudd.
Har du et rent nabolag og en norm om at kriminalitet ikke er greit er dette med på å avkriminalisere
Hva har problematisk personlig oppførsel med med sosialt bevis å gjøre?
Mennesker ofte justerer sin egen atferd basert på hva de ser andre gjøre. Vis en person befinner seg i et miljø der uhøflighet, aggressivitet eller manipulerende atferd er vanlig, kan dette skape en norm som gjør at vedkommende selv begynner å oppføre seg på samme måte. For eksempel har forskning vist at dersom folk opplever mye negativitet i sitt sosiale nettverk – enten det er i familien, på jobb eller i vennekretsen – øker sannsynligheten for at de selv utvikler lignende atferdsmønstre. Sosialt bevis kan dermed bidra til å forsterke destruktive handlinger som løgn, baksnakking eller emosjonell manipulasjon.
Eksempelvis hvis jeg slår damen kan det hende at hun begynner å slå andre
Hva har omgivelsenes handlinger med sosialt bevis?
Våre omgivelser spiller en avgjørende rolle i denne prosessen, ettersom vi ofte bruker andres handlinger som en guide for våre egne valg, særlig i situasjoner der vi er usikre eller mangler direkte kunnskap.
Et klassisk eksempel Cialdini trekker frem er eksperimenter der folk i heis situasjoner instinktivt snur seg i samme retning som andre, uten å stille spørsmål ved hvorfor. Dette illustrerer hvor sterkt sosialt bevis kan påvirke atferd, selv i situasjoner hvor handlingen virker irrasjonell.
Hva har sunn spising med sosialt bevis å gjøre?
vi spiser ofte det vi ser andre spise.
Forskning viser at vi er mer tilbøyelige til å velge sunn mat hvis vi observerer at andre rundt oss gjør det samme. For eksempel, hvis vi ser at kolleger velger salater i kantinen, øker sannsynligheten for at vi også velger en sunnere rett. Dette er spesielt tydelig i nye eller ukjente situasjoner, hvor vi naturlig ser til andre for veiledning.
Sosialt bevis kan brukes strategisk for å fremme sunnere spisevaner. Studier har vist at restaurantmenyer som merker retter som “mest populære” kan øke salget av disse alternativene. På samme måte kan offentlige helsekampanjer som viser at “flertallet velger sunne alternativer” være mer effektive enn kampanjer som fokuserer på individuell viljestyrke.
Hvem var Chicago gruppen og hva fant de ut?
En gruppe av forskere og psykologer fra University of Chicago som spesialiserte seg på sosialpsykologi og atferdsstudier. Disse forskerne var spesielt opptatt av hvordan sosiale normer og gruppepress påvirker menneskelig atferd, og deres forskning bidro til utviklingen av sosialt bevis.
Arbeidet til Chicago-gruppen viste hvordan mennesker ofte ser til andres handlinger for veiledning, spesielt i situasjoner der de er usikre. Forskning fra denne gruppen viste at mennesker er sterkt påvirket av hva de tror er flertallets oppfatning eller atferd. For eksempel fant studier at folk er langt mer tilbøyelige til å hjelpe i en nødsituasjon dersom de ser at andre gjør det først – et fenomen knyttet til pluralistisk ignoranse og tilskuer-effekten.
Chicago-gruppens forskning hjalp også med å forklare hvorfor markedsføringstaktikker som «bestselger»-merkelapper eller kundevurderinger fungerer så godt: Når vi ser at andre har valgt et bestemt produkt eller en tjeneste, antar vi at dette er et godt valg og følger etter.
Når blir prinsippet om sosialt bevis optimalisert? Hvilke tre betingelser skal være tilstede?
Vi blir mest påvirkelige av sosialt bevis når vi er usikre på hva vi skal gjøre, når vi ser til personer som ligner oss, og når mange mennesker handler på en bestemt måte.
Usikkerhet forsterker effekten av sosialt bevis fordi vi i slike situasjoner naturlig ser til andre for veiledning. For eksempel, hvis vi er på en ukjent restaurant og ikke vet hva vi skal bestille, vil vi ofte velge det samme som flertallet eller følge anbefalinger som «mest populære rett».
Likhet spiller også en avgjørende rolle. Vi er mer tilbøyelige til å følge handlingene til mennesker vi identifiserer oss med. For eksempel, hvis vi ser en venn eller kollega velge et sunnere matalternativ, er vi mer sannsynlige til å gjøre det samme enn om en helt fremmed gjør det. Reklame og markedsføring utnytter dette ved å bruke personer som ligner målgruppen for å skape sterkere påvirkning.
Til slutt er flertall en kraftig forsterker av sosialt bevis. Jo flere mennesker som oppfører seg på en bestemt måte, desto mer sannsynlig er det at vi antar at dette er riktig handling. Studier viser for eksempel at hotellgjester er mer tilbøyelige til å gjenbruke håndklær hvis skiltet på badet sier at «flertallet av gjestene gjør dette». På samme måte kan en lang kø utenfor en restaurant signalisere høy kvalitet, selv om vi ikke har noen annen informasjon om stedet.
Hva er pluraristic ignorance og tilskuereffekten og hvordan henger de to sammen?
Pluralistisk ignoranse og tilskuereffekten forklarer hvorfor mennesker ofte unnlater å handle i situasjoner der hjelp er nødvendig.
Pluralistisk ignoranse oppstår når individer i en gruppe feilaktig tror at deres egne tanker, følelser eller atferd avviker fra flertallets, og derfor tilpasser seg en oppfattet sosial norm som egentlig ikke eksisterer. Dette skjer ofte i situasjoner med usikkerhet, hvor folk ser til andre for veiledning, men alle gjør det samme – noe som resulterer i kollektiv passivitet. For eksempel, hvis en person i en forelesning ikke forstår et konsept, men ser at ingen andre stiller spørsmål, kan vedkommende anta at alle andre forstår det, selv om de kanskje er like forvirret.
Tilskuereffekten bygger på dette prinsippet og beskriver hvordan sannsynligheten for at noen griper inn i en nødsituasjon minker jo flere tilskuere som er til stede. Når mennesker ser en kritisk situasjon, men ingen andre handler, antar de ofte at situasjonen enten ikke er alvorlig eller at noen andre vil ta ansvar. Dette forsterkes av pluralistisk ignoranse, der hver tilskuer antar at de andre vet mer og derfor venter på at noen andre skal ta initiativ. Et kjent eksempel er drapet på Kitty Genovese i 1964, hvor det ble rapportert at flere vitner observerte angrepet, men få grep inn – delvis fordi de trodde andre allerede hadde gjort det eller at det ikke var så alvorlig som det virket.
Forklare Claqueurs and rieurs har vi noe moderne eksempel på dette?
enomenet claqueurs og rieurs, som var profesjonelle publikummere i teatre og operahus, spesielt i Frankrike på 1800-tallet. Dette er et klassisk eksempel på sosialt bevis, der mennesker blir påvirket av andres reaksjoner for å avgjøre hvordan de selv bør respondere.
Claqueurs var betalte applausgivere som ble ansatt for å klappe og juble under forestillinger. Deres jobb var å signalisere til resten av publikum at en scene eller en opptreden var verdt å applaudere, noe som skapte en dominoeffekt hvor ekte publikum også klappet – enten fordi de trodde det var forventet, eller fordi de ble revet med av gruppens respons. På samme måte var rieurs betalte lattergivere, som lo strategisk under komiske øyeblikk for å få andre til å følge etter.
Dette fenomenet illustrerer hvordan mennesker ser til andres handlinger for å avgjøre sin egen respons, spesielt i situasjoner hvor de er usikre. Moderne eksempler på dette er latterspor i TV-serier, applaus-skilt i talkshows og anmeldelsessystemer for filmer og produkter. Slike teknikker manipulerer sosialt bevis ved å skape en illusjon av kollektiv godkjenning, som får folk til å tro at noe er mer underholdende eller verdifullt enn det kanskje egentlig er.
Hvorfor funker de mange så bra «the many»? Hvordan henger dette sammen med
- Validitet
- Gjennomførbarhet
- Sosial aksept
- Likhet med jevnaldrende
Dette prinsippet forklarer hvorfor fenomener som kundeanmeldelser, popularitetsrangeringer og sosiale normkampanjer fungerer så godt – vi har en naturlig tendens til å følge majoriteten. Når mange mennesker gjør noe, øker vår oppfatning av at det er validt (troverdig), gjennomførbart (praktisk mulig), sosialt akseptert (normativt riktig) og tilpasset vår egen gruppe (likhet med jevnaldrende).
(Troverdighet og Effektivitet)
The Many fungerer fordi vi antar at hvis mange mennesker velger en bestemt løsning eller oppfører seg på en bestemt måte, så må det være en god grunn til det. For eksempel, hvis en restaurant er full, antar vi at maten er god. På samme måte velger vi ofte produkter med flest positive anmeldelser fordi vi stoler på andres erfaringer.
Gjennomførbarhet (Praktisk Mulighet for Implementering)
Når mange mennesker gjør noe, blir det lettere for oss å følge etter fordi det skaper en klar vei å gå. For eksempel har miljøkampanjer som viser at «flertallet av folk resirkulerer» større effekt enn kampanjer som bare sier at resirkulering er viktig. Dette er fordi folk ser at endringen allerede skjer, noe som gjør det lettere å tro at den er mulig å gjennomføre.
Sosial Aksept (Normer og Holdninger i Samfunnet)
Hvis en handling er utbredt, blir den også mer akseptabel. Dette kan forklare hvordan holdninger til for eksempel røyking, elbiler eller plantebasert kosthold har endret seg over tid – jo flere som tilpasser seg en ny norm, desto mer naturlig blir det for andre å gjøre det samme.
Likhet med Jevnaldrende (Identifikasjon og Gruppepåvirkning)
Vi blir spesielt påvirket av hva folk som ligner oss gjør. The Many fungerer best når vi ser at andre i vår egen sosiale gruppe handler på en bestemt måte. For eksempel er tenåringer mer tilbøyelige til å bruke et spesifikt klesmerke hvis de ser at jevnaldrende gjør det. På samme måte kan en arbeidsplasskultur endre seg raskere hvis ansatte ser at kollegene adopterer nye vaner.
The Many fungerer så godt fordi det skaper en følelse av trygghet, gjør det lettere å gjennomføre en handling, øker sosial aksept og bygger på vår tendens til å følge gruppen vi identifiserer oss med.
Hva er Werther effekten og hva var bakgrunnen for dette navnet?
Werther-effekten er et psykologisk fenomen som beskriver hvordan rapporterte selvmord kan føre til en økning i selvmord blant befolkningen, spesielt når saken får bred medieomtale. Begrepet ble først introdusert av sosiologen David Phillips, som på 1970-tallet forsket på hvordan mediedekning av selvmord påvirket etterfølgende atferd.
Navnet Werther-effekten stammer fra romanen Den unge Werthers lidelser (1774) av Johann Wolfgang von Goethe, hvor hovedpersonen begår selvmord etter en ulykkelig kjærlighetshistorie. Etter bokutgivelsen ble det rapportert en økning i selvmord blant unge menn som identifiserte seg med Werther, noe som førte til at boken ble forbudt i flere land.
David Phillips videreførte denne ideen og viste gjennom empiriske studier at når et selvmord ble bredt dekket i media, økte antallet selvmord i dagene og ukene etter. Han kalte dette for Werther-effekten og argumenterte for at det skyldtes sosialt bevis – mennesker som allerede var sårbare, så til hendelsen som en modell for egen atferd. Forskning har vist at detaljert medieomtale, spesielt hvis selvmordet fremstilles romantisk eller heroisk, kan føre til en imitasjonseffekt.
Dette fenomenet har hatt store konsekvenser for hvordan medier rapporterer om selvmord i dag. Mange land har innført retningslinjer for ansvarlig selvmordsdekning, hvor de unngår sensasjonelle overskrifter og detaljerte beskrivelser for å redusere risikoen for etterligning.
Har vi noen moderne eksempler på Phillips og Wether effect?
Et nyere eksempel på Werther-effekten i praksis er den kontroversielle Netflix-serien 13 Reasons Why, som hadde premiere i 2017-. Etter lanseringen av serien observerte forskere en markant økning i selvmordsrater blant ungdom i USA, spesielt blant gutter i alderen 10–17 år. En studie publisert i Journal of the American Academy of Child & Adolescent Psychiatry i 2019 fant at selvmordsraten i denne aldersgruppen steg med 28,9 % i måneden etter seriens premiere, noe som tilsvarer omtrent 195 flere selvmord enn forventet basert på tidligere trender.
Dette funnet samsvarer med Werther-effekten, ettersom serien skapte en sterk emosjonell forbindelse til hovedpersonen og presenterte selvmord som en slags løsning eller et middel for å bli hørt. Kritikere påpekte at serien kunne trigge sårbare ungdommer ved å vise en grafisk selvmordsscene (som senere ble fjernet av Netflix etter massiv kritikk) og ved å fremstille selvmord som en måte å oppnå rettferdighet på.
Gjengi Johnstowner og forklare hva vi har lært av dette?
Johnstown-massakren, også kjent som Jonestown-tragedien, fant sted 18. november 1978 i Guyana, der over 900 medlemmer av den religiøse sekten Peoples Temple begikk selvmord eller ble drept under ledelse av deres karismatiske leder, Jim Jones. Hendelsen har blitt et av de mest ekstreme eksemplene på masseselvmord og gruppetenkning i moderne historie.
Jones hadde bygget opp sekten med et budskap om sosial rettferdighet og utopiske idealer, men over tid utviklet han en stadig mer autoritær og paranoid lederstil. Da presset mot ham økte fra amerikanske myndigheter og medier, beordret han sine tilhengere til å drikke en giftig blanding av saft og cyanid – noe de fleste adlød uten motstand. Noen gjorde det under tvang, mens andre, sterkt påvirket av sekten og sosialt press, fulgte ordrene frivillig.
Jonestown-tragedien gir oss viktige innsikter i sosial psykologi, spesielt knyttet til sosialt bevis, konformitet og lydighet til autoritet. Hendelsen viser hvordan mennesker kan bli påvirket til ekstreme handlinger når de er isolert fra alternative synspunkter og sterkt knyttet til en gruppe. Sosialt bevis spilte en avgjørende rolle – når medlemmene så at andre drakk giften, tolket de det som en riktig eller uunngåelig handling.
Videre demonstrerer Jonestown farene ved blind lydighet til autoritære ledere og gruppetenkning, der individuell kritisk tenkning erstattes av kollektiv overbevisning. Dette har vært en viktig lærdom for både psykologer og samfunnsvitere når det gjelder sekter, radikalisering og massesuggesjon. Hendelsen har også ført til økt bevissthet rundt farene ved manipulativ ledelse og viktigheten av å stille spørsmål ved ekstreme ideologier og sosialt press.
Hva menes med sosialt bevis snarveier?
Sosialt bevis snarveier refererer til hvordan mennesker bruker andres handlinger som en mental snarvei for å avgjøre hva som er riktig atferd i en gitt situasjon. I stedet for å analysere alle tilgjengelige alternativer rasjonelt, ser vi ofte til hva andre gjør – spesielt når vi er usikre eller når situasjonen er kompleks. Dette fenomenet er en form for kognitiv heuristikk, som gjør beslutningstaking raskere og enklere, men som også kan føre til feilslutninger.
Han beskriver hvordan mennesker, enten bevisst eller ubevisst, antar at hvis mange andre gjør noe, må det være det riktige å gjøre.
Selv om sosialt bevis vanligvis hjelper oss med å ta riktige valg, kan det også ha negative konsekvenser, slik som Werther-effekten og massesuggesjon i sekter
Hvordan forsvarer man seg mot sosialt bevis
Sosialt bevis ofte fungerer som en nyttig snarvei i beslutningstaking, men at det også kan føre oss på villspor, spesielt når vi handler automatisk uten å tenke kritisk. For å motstå denne påvirkningen må vi først lære å gjenkjenne situasjoner der sosialt bevis er en dominerende faktor, særlig i usikre eller tvetydige situasjoner der vi instinktivt ser til andre for veiledning.
En annen viktig strategi er å se etter falskt eller villedende sosialt bevis. En handling er riktig bare fordi mange andre gjør det, men dette er ikke alltid tilfellet. Et eksempel er tilskuereffekten, der folk unnlater å hjelpe i en nødsituasjon fordi de antar at noen andre vil ta ansvar. Ved å gjenkjenne slike situasjoner kan vi ta et bevisst valg om å handle uavhengig av andres passivitet.
Hva er snøball effekten
Et fenomen der en liten sosial påvirkning gradvis vokser og eskalerer, på samme måte som en snøball som ruller ned en bakke og blir større. Dette skjer fordi mennesker har en tendens til å følge andres handlinger, og når flere deltar i en atferd, blir den stadig mer legitim og kraftfull.
snøball-effekten ofte starter med et lite antall mennesker som tar en beslutning eller viser en bestemt atferd. Når andre observerer dette, antar de at handlingen er riktig eller fordelaktig, og blir derfor mer tilbøyelige til å følge etter. Etter hvert som flere mennesker slutter seg til, skaper det en selvforsterkende sirkel av sosialt bevis, der enda flere blir påvirket og handlingen til slutt blir normen.
Et klassisk eksempel på snøball-effekten i praksis er hvordan trender og virale fenomener sprer seg. For eksempel kan en ny mote, en investeringstrend eller en populær utfordring på sosiale medier starte med et fåtall personer, men etter hvert som flere engasjerer seg, øker påvirkningen eksponentielt.
Hva er scoial proof mistake
Social proof mistake som situasjoner der sosialt bevis fører oss til feilaktige eller skadelige beslutninger.
Et eksempel kan være plating, en manipulasjonsteknikk brukt i markedsføring, der selskaper skaper en illusjon av popularitet for å trigge sosialt bevis. Dette kan være alt fra falske produktanmeldelser og betalte publikum på TV-programmer til oppblåste likes og følgere på sosiale medier. Når folk ser at “alle andre” ser ut til å kjøpe eller like noe, blir de mer tilbøyelige til å gjøre det samme – selv om populariteten er kunstig skapt.
social proof mistake blir særlig farlig i situasjoner med høy usikkerhet eller emosjonell påvirkning, hvor vi er mest sårbare for å følge flokken. Eksempler på dette kan være investeringsbobler, der folk kjøper aksjer fordi “alle andre” gjør det, eller massesuggesjon i sekter, der medlemmer blindt følger en leder fordi de ser at andre gjør det
Hva menes med Cavett Robert sin tanke om at 95% er folk som hermer og 5% er de som handler?
Siden folk følger etter andre sine handlinger, spesielt en person vil følge etter en gruppe/flere personer sine handlinger, så er det egentlig veldig få som tar de første valgene.
Så spør deg selv, tok du dette valget, eller ble du påvirket til å ta dette valget?
Logisk sett, hva er en av hovedgrunnen for at vi følger andre og at social proof fungerer?
Vi vil spare energi, slippe å ta valg og unngå ubehag og et potensielt feilvalg
Hvordan kan social proof brukes i meldinger/skilting eller advarsler?
Hvis det står at andre gjør ting på meldingen er det tsørre sannsynlighet at flere vil gjøre det.
EKS:
Slutt å røyke, det er ikke bra er ikke et effektiv skilt
MEN, Studier viser at flere slutter å røyke i dag, og at livet deres blir bedre.
EKS 2
Spar strøm, det er viktig
Alle naboene dine har spart masse strøm denne måneden, dette er viktig.
