Kapittel 10 - Ordensjuss Flashcards
Hvilke inngrepshjemler har man etter Pol. §13 første ledd?
Man kan gi et pålegg om selv å dra hjem eller kan politiet kjøre eller på annen måte ledsage barnet hjem.
Valget mellom de to inngrepshjemlene beror på alvoret i situasjonen og sannsynligheten for at pålegget ikke blir etterkommet.
Det “må antas” at bortvisningspålegget ikke vil bli etterkommet jf. Pol. §6 annet ledd første punktum.
Gjennom råd og advarsler må barnet gis anledning til først å begi seg hjem av egen fri vilje, yttereligere tiltak skal iverksettes bare dersom dette “ikke fører frem”.
Hvilke inngrepssituasjoner har man etter Pol. §13 første ledd?
Barn som “driver omkring” skal forståes som “ferdes ute uten fornuftig mål og mening”. Barn som kan vise at de er på vei til eller fra et sted, omfattes ikke av bestemmelsen.
Barnet eller barna må ikke være alene. Selvom barnet er sammen med voksne kan politiet gripe inn hvis, forholdene forøvrig tilsier at barnet er overlatt til seg selv uten ansvarlig tilsyn.
Den andre inngrepssituasjonen er hvor barn bryter et oppholdsforbud. Oppholdsforbud kan være på privat eller offentlig sted. Det varierer om barnet får hjemvisning eller hjembringelse.
Hvilket inngrepshjemmel er det i Pol. §13 annet ledd?
Politiet skal umiddelbart ta barnet ut av situasjonen den befinner seg i og overlates til verge/foresatte, eller hvis det er nødvendig barnevernet.
Dersom det er i henhold til Pol. §6 annet ledd, kan politiet innbringe barnet til politistasjonen. Dette betyr således ikke at barnet skal på arrestcelle, men heller det mest skånsomme oppholdelsesrommet.
Omstendighetene må “klart” innebære en alvorlig risiko for barnas helse eller utvikling. Det må være åpenbart at forholdene utsetter barna for en alvorlig risiko, må være hevet over enhver tvil.
Kan politiet drive med oppsøkende arbeid etter barn og unge i dårlige miljøer?
Politiet skal i utgangspunkt ikke drive med oppsøkende arbeid. Derimot er det ikke til hinder at politiet handler etter anmodning fra foreldre eller etter melding fra andre.
Politiet kan drive en målrettet innsats på steder hvor de har erfaringsmessige firventninger på om å påtreffe barn og unge.
Politiet skal derimot være “mer tilbakeholdne med å aksjonere” ovenfor barn over 15 år.
Hva menes med foreldre jf. Pol. §13 fjerde og femte ledd?
Det omfatter ikke bare biologiske foreldre. Det omfatter fosterhjem, steforeldre eller andre barnet bor hos som: onkel tante eller besteforeldre m.m.
For barn i fosterhjem er det nærtliggende at politiet tar saken opp med etaten.
Bor ikke foreldrene sammen er det moren som har foreldreansvaret alene, med mindre annet er avtalt.
Foreligger det et felles foreldreansvar må begge foreldrene innkalles.
Er begge foresatte innkalt på forsvarlig vis, og kun en møter opp, er den som møter opp å kunne ansees å ha fullmakt fra den andre vergen til å møte alene med mindre annet er avtalt.
Hva må ligge til grunn for pålegg om innkallelse til bekymringssamtale jf. Pol. §13?|
Politiet må ha konkrete og objektive konstaterbare grunner for sin antakelse: “grunn til å tro”. Innkallingen skal være skriftlig og angi formålet med samtalen.
Det skal gis et tre dagers varsel “så vidt mulig”, det er altså ikke noe absolutt krav. Politiet må forsikre seg om at den er kommet frem, dette betyr ofte at det foretas en personlig overlevering.
Når har politiet adgang til avhentig jf. Pol.§13?
Uteblir de innkalte, med mindre annet er avtalt, har politiet adgang til å avhente barnet og foresatte, dersom det er opplyst i innkallingen at det er slik adgang. Avhentingen må alltid vurderes opp mot Pol. §6 som alt annet i politiet.
Hvordan er forholdet mellom en etterforskning og en bekymringssamtale?
Etterforskningen kan pågå parallelt med bekymringssamtalen. Politiet må være bevisst at bekymringssamtalen og avhør er to forskjellige ting.
Verken barn eller foreldre har plikt til å forklare seg. Dette skal det gjøres kjent med før samtalen starter jf. Pol.§13 fjerde ledd annet punktum.
Alle undertruffet verge/foresatt har fritak fra forklaringsplikten.
Hovedformålet med BS er å forebygge kriminell utvikling hos barn og unge som politiet mener befinner seg i en risikosone.
Ofte gjennomføres først avhør deretter BS for å unngå sammenblanding.
Forteller barnet om straffbare forhold, skal barnet avhøres i tilrettelagt avhør jf. strpl. §239 og påtaleinstruksen §§8-12.
Hvilke laternativer til bekymringssamtale på politistasjonene har man?
Politiet kan oppsøke barnets hjem. Politiet kan ikke ta seg inn på privat eiendom jf. Pol. §7 annet ledd. Selve samtalen er også frivillig, selv om det ikke er frivillig å møte opp på politistasjonen. Politiet kan altså ikke kreve adgang til hjemmet.
Hvordan behandles opplysningene i bekymringssamtalen?
Opplysningene skal undergis særlig tilgangsbegrensning og skal kun være tilgjengelig for et mindre antall personer.
Opplysningene skal ikke tilflyte andre enn dem som har et tjenestemessig behov jf. politiregisterloven §21 første ledd. Ved særskilt tilgangsbegrensning skal kretsen av personer som har inssynsrett, gjøres ekstra snever, jf. politiregisterloven §21 annet ledd.
Hvordan reguleres politiets taushetsplikt i tverretatlig samarbeid?
Den forebyggende effekten av BS er betinget av involveringen av andre samfunnsaktører som skolen, barnevernet eller idrettslaget.
Politiet har taushetsplikt jf. politiregisterloven §23 første ledd om “personlige forhold”.
Unntakene følger av §27 annet og tredje ledd, hvor anndet ledd nr.1 gir adgang til å utlevere taushetsbelagte opplysninger til offentlige organer “for å forebygge lovbrudd”. Til samme formål kan opplysninger også utleveres til private, men da må det være nødvendig og andre løsninger må antas utilstrekkelige.
Som alt annet i politiet må utvlevering av personlige forhold være i tråd med Pol. §6.
Det sentrale spørsmålet politiet må foreta er om lovbruddet man ønsker å forebygge, er så alvorlig og konkret til at det berettiger å gi uten å opplyse den det er snakk om.
Hensynet til den forebyggende effekten må avveies mot hensynet til personvern. For deling til det private skal det mer til for å krenke personvernet.
Man kan etter politiregisterloven §30 utlever opplysninger med det formål om å sette mottakerorganet i stand til å fremme de oppgaver dette organet har.
Sentralt i deling av personlige forhold er det å få samtykke fra den det gjelder som er langt det letteste.
