Kap. 8 I Memory

Question 1

Hvordan brukes “gjenfinnings assosiasjoner” (retrieval cues)?

Answer 1

Hjernen bruker gjenfinnings assosiasjoner til å erindre informasjon lagret i hjernen.

Question 2

Hva beskriver Von Rostorff effekten, og hvilken påvirkning har det på minne?

Answer 2

Von Rostorff effekten beskriver hvordan noe som står i kontrast til annet, synes bedre. Stimuli som bryter ut med det andre er enklere å huske.

Question 3

Hva er den autobiografisk hukommelsen?

Answer 3

Den autobiografisk hukommelsen er hukommelsen for hendelser.

Question 4

Hvilken påvirkning har emosjoner på minne, og hvorfor?

Answer 4

Er det innblandet opphissende emosjoner rundt en hendelse, husker man det bedre. Dette er fordi ved opphisselse er amygdala involvert, som sørger for at man husker bedre.

Question 5

Hva er “Lysglimt/-pære minner” (Flashbulb memories)?

Answer 5

Lysglimt/-pære minner er minner som oppfattes så ekte at man kan oppleve de som skjermbilder. De kommer av at hendelsen som de skapes av oppfattes som overraskende og utgjør konsekvenser for individet.

Question 5

Hva er “innkodingens spesifisitets prinsipp” (Encoding specificity principle)?

Answer 5

Innkodingens spesifisitets prinsipp er når man opplever de samme betingelsene som opplevd ved innkoding, vil dette utløse en gjenhenting. Kan være påvirket av miljømessige, fysiologiske og psykologiske faktorer.

Question 6

Hva er kontekst avhengig hukommelse?

Answer 6

Kontekst avhengig hukommelse er et innkodingens spesifisitets prinsipp hvor ekstern stimuli utløser en gjenhenting.

Question 7

Hva er tilstands avhengig hukommelse?

Answer 7

Tilstands avhengig hukommelse er et innkodingens spesifisitets prinsipp hvor intern stimuli i form av sinnstilstand utløser en gjenhenting.

Question 8

Hva er “humør overensstemmende hukommelse” (Mood-congruent recall)?

Answer 8

humør overensstemmende hukommelse er et innkodingens spesifisitets prinsipp hvor intern stimuli i form av humør utløser en gjenhenting.

Question 9

Hva går “forfalls teorien” (Decay theory) ut på?

Answer 9

Forfalls teori er en teori om glemsel som resultat av gradvis bortfall av et minne i langtidhukommelsen.

Question 10

Hva er proaktiv- og retroaktiv interferens?

Answer 10

Proaktiv interferens er hvor gammel informasjon forstyrrer ny informasjon. Retroaktiv interferens er hvor ny informasjon forstyrrer gammel informasjon.

Question 11

Hva er fortrening, og hva er det som utløser det?

Answer 11

Fortrengning er en forsvarsmekanisme som ubevisst fortrenger informasjon til det ubevisste(id). Utløses av sjokkerende og angstvekkende opplevelser og tanker, som traumer og sosialt uakseptabeladferd/tanker.

Question 12

Hva er retrospektiv- og prospektiv hukommelse?

Answer 12

Retrospektiv hukommelse er hukommelse for ting som har skjedd. Prospektiv hukommelse er hukommelse for ting som skal skje.

Question 13

Hva er amnesi?

Answer 13

Amnesi refererer VANLIGVIS til hukommelsestap på grunn av spesielle forhold, som hjerne skader, sykdom eller psykiske traumer. (PS: kan også referere til hukommelses tap)

Question 14

Hva er retrograd- og anterograd amnesi

Answer 14

Retrograd amnesi er hukommelsestap for hendelser som var opplevd før hukommelsen ble svekket.
Anterograd amnesi er minnetap for hendelser som opptrer etter første hukommelsestap

Question 15

Hva er demens?

Answer 15

Demens er en type sykdom som innebærer gradvis tap av kognitive evner.

Question 16

Hva er småbarns amnesi?

Answer 16

Småbarns amnesi er hukommelses tap av de første leveårene.

Question 17

Hukommelse (memory)

Answer 17

Prosessen som gjør det mulig for oss å registrere, lagre og senere hente fram erfaringer og informasjon.

Question 18

Informasjonsprossens tre steg i hukommelsen

Answer 18

Innkoding, (encoding), Lagring (storage) og Gjenhente (retriving)

Question 19

Innkoding (encoding)

Answer 19

å få informasjon inn i hukommelsen ved å oversette den til en form som hjernecellene kan prosessere og lagre.

Er en intern organisering og oversetter, som stukturerer informasjonen som skal huskes til et format som du kan håndtere effektivt.

Question 20

Lagring (storage)

Answer 20

Beholdelse av informasjon i hukommelsen over tid.

Question 21

Gjennfine (retreving)

Answer 21

prossesen med å gjennhente informasjon fra langtidshukommelsen.

Question 22

Atkinson og Shiffrins (1968) klassiske modell for å skildre hukommelse (hvilke 3 steg)

Answer 22

sensoriske hukommelse, arbeidende (korttids) hukommelse og langtidshukommelse.

Question 23

Sensorisk hukommelse

Answer 23

Hukommelsesprosess som holder på innkommende sanseinformasjon akkurat så lenge at den kan bevares.

Består av forskjellige undersystem kalt sensoriske registreinger, som er de første som prosseserer informasjonen

Iconic store (ikonisk lagring): vår visuelle sesoriske register. Klarer kun å holde på info 1500ms.

Ekkolagring (echoic store) er våres audio lagring og den kan lagre informasjon opp til flere sekunder.

Question 24

Arbeidshukkomelse/ korttidshukommelse

Answer 24

Mye av informasjonen i den sensoriske hukommelsen forsvinner fort men via selektiv oppmerksomhet går noe informasjon videre til korttidshukommelsen.

Korttidshukommelse: hukommelsen som midlertidig holder en begrenset mengde informasjon.

Question 25

Hukommelseskoder

Answer 25

Hukommelseskoder er mentale representasjoner av former for informasjon eller stimuli, de kan ta ulike former.

Visuelle koder: mentale bilder
Fonologisk koder: kode noe via lyd.
Sematisk koding: betydningen av en stimulus.
Motoriske koder: fysiske handlinger blir kodet gjennom bevegelsesmønstre.

Question 26

Hvor stor kapasitet har korttidshukommelsen?

Answer 26

Korttidshukommelsen kan bare holde en begrenset mengde informasjon av gangen. Den klarer å lagre opp til 7 +/- 2 enheter av gangen.

Uten repetisjon lagres de fleste minner i korttidshukommelsen i omtrent 20 sekunder.

Question 27

Chunking:

Answer 27

Å kombinere enkeltstående elementer til større meningsenheter. Dette tillater oss å huske flere ting samtidig.

Question 28

Komponentene til Arbeidshukommelsen

Answer 28

Fonologisk lupe, Visuospatical sketchpad (VSSP), Episodic buffer og Central executive.

Question 29

Fonologisk lupe

Answer 29

Fonologisk lupe lagrer kort mentale representasjoner av lyd som du enten hører eller gjentar til deg selv.

Betstår av fonologisk lagring; lagrer informasjonen, og Articulatory rehearsal system; er denne som brukes til å stille gjenngi ord for deg selv.

Question 30

Visuospatial sketchpad (VSSP)

Answer 30

Antas å holde på og manipulere visuell informasjon, og er involvert ved gjenhenting og manipulering av mentale bilder.

Question 31

Episodic buffer

Answer 31

Episodic buffer er en midlertidig lagringsplass hvor informasjon fra langtisminner og fra de to andre arbeidshukommelsen komponentene kan bli integrert, manipulert og bli gjort tilgjengelig for bevisstheten.

Koblingen mellom korttidshukommelsen og langtidshukommelsen.

Question 32

central executive

Answer 32

Styrer systemene i arbeidshukommelsen og dirigerer hvilket system som gjør hva.

Question 33

Langtidhukommelse

Answer 33

Langtidshukommelse er vårt store bibliotek av lagrede minner og informasjon.

Question 34

Serieposisjonseffekten

Answer 34

evnen til å gjenkalle et element (ord, ting, etc.) påvirkes av elementets plassering i en serie. Du husker bedre i starten og i slutten av en serie.

eksperiment gjort av Glanzer og Cunitz (1966)

Question 35

Anstrengende koding (effortful prossesing)

Answer 35

Er informasjon vi aktivt må prossesere med intensjoner og vilje og krever vår beviste oppmerksomhet. Eks. pensum som skal læres etc.

Question 36

Automatisk prosessering

Answer 36

Er innkoding som skjer uten intensjon og krever lite oppmerksomhet.

Question 37

Vedlikeholdsøvelse

Answer 37

Gjentatt oppramsing av informasjon, også kalt repetisjon.

Det hjelper holde informasjonen i arbeidshukommelsen men er ikke nødvendigvis den beste måten å flytte informasjonen over til langtidshukommelsen på en måte som gjør at vi effektivt kan gjeninnhente den senere.

Question 38

Utdypende fortelling (Elaborative rehersal)

Answer 38

Fokuserer på mening med informasjon eller relaterer den til noe vi allerede vet.

Question 39

Tosidig koding teori (Dual coding theory)

Answer 39

Hevder at hvis vi koder informasjon ved å bruke både språklige og billedlige koder så øker sjansene for at minst en av de to kodene vil være tilgjengelig senere og støtte gjenhentingen.

Question 40

Plasseringsmetode (Method of loci)

Answer 40

Et hjelpemiddel for hukommelsen der informasjonsbiter (f.eks. varer på en handleliste) alle sammen forbindes med et mentalt bilde av ulike romlige lokaliteter.

Question 41

Hva er Mnemonic devices og hvilke har vi?

Answer 41

Mnemonic betyr huskeregler
Huskeregler hjelper oss å gjenhente informasjon fra langtidsminnet.

Vi har flere foskjellige typer huskeregler noen eksempler er:
Hirarki, chunking, visuelle bilder, plasseringsmetode, akronym og rim.

Question 42

Hva er hukommelses skjemaer?

Answer 42

Skjemaer er mentale rammeverk, et organisert tankemønster om enkelte aspekter av verden.

Temaene vi henter ut fra ting som skjer og innkoder inn i hukommelsen er ofte organisert rundt skjemaer.

Du har skjemaer for shopping, venner etc. Disse hjelper deg organisere verden.

Å tilegne seg ekspertise er en prosses som utvikler skjemaer som hjelper oss å kode informasjon inn i meningsfulle mønstre.

Question 43

Mnemoniker (Mnemonist/ Mnemoniker)

Answer 43

Person som viser ekstraordinære hukommelsesevner.

Mnemonikere tar ibruk grunnleggende hukommelsesprinsipper som nevnt tidligere.

Question 44

Assosiativt nettverk (associative network)

Answer 44

Oppfatningen om at langtids hukommelsen er organisert som et omfattende nettverk av assosierte ideer og begreper.

Question 45

Priming

Answer 45

Oppfatningen om at langtids hukommelsen er organisert som et omfattende nettverk av assosierte ideer og begreper.

Ved å nevne ordet rød primes flere andre nøkkelord som roser, andre farger, brann etc

Question 46

Nevrale nettverksmodell

Answer 46

Nevrale nettverksmodeller tilsier at hver del av informasjon i hukommelsen er representert, ikke ved en eneste node, men ved flere noder fordelt i hjernen. Hvert minne er representert gjennom aktiveringen av et unikt mønster av noder.

Question 47

Nevrale nettverk (forbindelses) modellen (Neural network (connectionist) model)

Answer 47

hevder at hvert begrep lagret I hukommelsen er representert med et unikt mønster av forgrenede og samtidig aktiverte knutepunkter som prosesserer informasjonen parallelt; også kjent som den parallell fordelte prosesserings modellen.

Question 48

Parallel fordelt prosesseringsmodell (Parallel distributed processing (PDP) model)

Answer 48

Datamaskin model der hvert ledd i hukommelsen er representert med et særlig mønster av spredte, men fortsatt forbundne enheter som aktiveres samtidig (dvs de opererer parallelt). Også kjent under betegnelsen nevralt nettverks modell.

Question 49

Utsagnskunskap (declarative memmory)

Answer 49

Hukommelsen for faktisk kunnskap som omfatter 2 undergrupper: kunnskap knyttet til personlig erfaring (episodisk hukommelse) og kunnskap om fakta og språk (semantisk hukommelse).

Question 50

Episodisk hukommelse

Answer 50

Vårt lager av faktakunnskap basert på perseonlige erfaringer – når, hvor og hva som har hendt i vårt liv.

Question 51

Semantisk hukommelse

Answer 51

Generell faktakunnskap om verden og om språk, inkluder hukommelse om verden og om begreper.

Question 52

Prosedyremessig kunnskap (procedural (non-declarative) memory)

Answer 52

Hukommelse som viser seg i lærte ferdigheter og handlinger.

Slik som å skrive eller å sykle

Klassisk betigning er koblet til prosedyremessig kunnskap.

Question 53

Eksplisitt hukommelse (explicit memory)

Answer 53

Bevisst eller intensjonal gjenhenting.

Question 54

Implisitt hukommelse (Implicit memory)

Answer 54

Når hukommelsen påvirker atferden vår uten at vi bevisst er klar over det.

Eks sykle.

Question 55

Feilinformasjons effekten

Answer 55

er forstyrrelsen av et minne av noe. På grunn av misledende eller feil informasjon vi har tilegnet oss i ettertid

Question 56

Steds forvirring

Answer 56

er når vi gjenkjenner noe, men ikke husker hvor det skjedde eller hvor vi har det fra. Kalles også for “Steds-kontroll-feil”
For eksempel hen gjenkjenner personen ansikt, men husker ikke fra hvor og antar det er hen vitne så utføre forbrytelsen.

Question 57

Sosial eksklusjon (Social exclusion)

Answer 57

er en tilstand der mennesker til en viss grad er utestengt eller ikke i stand til å delta fult i et samfunn.

Question 58

Tre kategorier Kassin (e.g., 2008,2017) deler falske tilståelser inn i

Answer 58

1: Frivillig falske tilståelser
2: Overensstemmende falske tilståelser
3: Internaliserte falske tilståelser

Question 59

Frivillig falske tilståelser

Answer 59

er vanlig i drap på høyprofilerte mennesker. Folk tilstår for at der ganger de på noen måte eller av en annen patologisk (betyr det samme som sykelig) grunn.
Den svenske seriemorderen, som bare fortsatte å tilstå x antall drap som var i media, mens han satt inne i psykiatrisk institusjon

Question 60

Overensstemmende falske tilståelser

Answer 60

gjøres for at avhøret skal ta slutt. Vanlig før da avhører og avhørs metoder ikke var like regulert som i dag. Tilståelser skjedde gjerne for at prøvelsen skulle ta slutt, og med gulerøtter som søvn, mat.

Question 61

Internaliserte falske tilståelser

Answer 61

(Har størst interesse hos psykologer) og er der mennesker tilstår forbrytelser som ikke har gjort, virkelig tror de har gjort det. Dette kan være på grunn av falske minner, eller at de blir fortalt/ tror det er masse bevis som viser til at hen har begått det.
▪ Fetteren til Birgitte Tangs ( i en blanding av overrenstemmende falske tilståelse)

I USA er det lov for politi i avhør å fortelle mistenkte at det finnes bevis for ens skyld, selv om det i realiteten ikke finnes.