Kap. 3 I Evolution, genes, environment and behaviour Flashcards

1
Q

Evolusjon

A

Gradvis endring som forekommer i organisk liv/en populasjon over tid i forekomst av bestemte gener og de egenskaper de produserer. (S. 86)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Naturlig seleksjon, og de tre ulike faktorerne for prosessen

A

Evolusjonsprosessen der nedarvet karakteristika som gir medlemmer en fordel over andre, vil gi disse medlemmene økt sannsynlighet for overlevelse og reproduksjon, karakteristikkene bevares da i gen-materialet og blir på den måten vanligere over tid. Prosessen forekommer gjennom tre faktorer; Biologisk variasjon, høy reproduksjon eller høy dødelighet hos resten av populasjonen uten genet, konkurranse om ressurser. (S. 87)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Mutasjoner

A

Tilfeldige feil i genproduksjonen i egg-/spermcelle(kjønnscelle)/også vanlig celler under celledelingen. Eller ved miljøpåvirkninger. Mutasjoner (S. 88)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Dominant og recessivt (trekk)

A

Det dominante trekket(A) er det særtrekket som overskygger(dominerer) de andre trekkene. Det recessive trekket(a) er det særtrekket som ikke vises med mindre genet fra den andre forelderen også er recessivt. (S. 89)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

“Blending theory”

A

Den mest aksepterte teorien om biologisk arv rundt Darwins tid, som han etter hvert sluttet seg til. Den foreslår at foreldrenes egenskaper er blandet sammen, på lik måte som når man mikser rød og hvit for å få fargen rosa. Problemet med teorien er at den er uforenlig med naturlig utvalg. Blandede egenskaper eliminerer variabilitet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Mendelsk genetikk

A

Gregor Mendel (1822-1884) viste hvordan arv kunne oppstå uten å eliminere biologisk variasjon (Noe ikke “blending theory” kunne svare på). I elegante avleksperiment med erteplanter, la han grunnlaget for genetisk vitenskap. Gjennom hans enkle modell har det bedret forståelsen for arv av visse psykologiske tilstander hos mennesker.

Mendel foreslo at arvelighetsfaktorer som finnes i gener må komme i doble doser, og disse kombinert er kalt en allele. (S. 88-89)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Allele

A

Allele er alternative former av et gen som produserer forskjellige karakteristikker. Alleler kan enten være dominant eller recessivt. Denne kombinasjonen bestemmer hvordan karakteristikker blir utad av en organisme (fenotype). (S. 89)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Fenotype

A

Individets observerbare særtrekk/egenskaper utad som skyldes ens genetiske utrustning (Genotype). (S. 89)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Genotype

A

Den spesielle og fullstendige genetiske sammensetningen til et bestemt individ, som ikke vises utad (i fenotypen). (S. 90)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Homozygoter og hetrozygoter

A

Organismer som har to like allele for en egenskap er homozygote(Eks. HH). Organismer som har to ulike allele for en egenskap er hetrozygoter(Eks. Hh). (S. 89-90)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Monogen og polygon arv

A

Monogen arv tilsvarer hvor det trengs det bare ett mutert gen for en fenotype. Ved en polygon arv er det er sett med ulike gen som fører til en fenotype, oftest innen psykologi. (S. 90)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Eugenikk

A

Et argument for hvordan å “fjerne” “dårlig” gener. Oppfordre mot eller hindre at uønskete personer, eks. kriminelle, skal reformere seg. Mens man oppfordrer dem med “bra” gener til å reformere seg. En tanke bl. annet Hitler brukte. (S. 91)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Evolusjonær tilpasning

A

Om å klare å tilpasse seg og adaptere seg til endringer av klima og miljø. (S. 91)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Gener

A

Gener er funksjonelle segmenter av et langt molekyl kalt deoksyribonukleinsyre (DNA). De er biologiske arveegenskaper, lokalisert i kromosomene. Hvert gen bærer den kjemiske koden for produksjon av spesifikke proteiner, og kodene for når og hvor i kroppen de vil bli lagd. (S. 91)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Kromosomer

A

Kromosomer er oppkveilet av DNA, rullet rundt histaminer som sammen danner nukleosommer som igjen er kveilet sammen danner enkelte kromatin. Kromosomer kommer i par ved unntak av kjønnsceller. (S. 92)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Somatiske celler, gameter og zygote

A

Somatiske utgjør alle celler som ikke er kjønnsceller. Gameter er kjønnsceller, sperm/egg. Zygote we navnet på cellen som skapes når spermet og egget smelter sammen under befruktnings prosessen. (S. 92)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

Haploide og diploide celler

A

Haploide celler(n, gameter) inneholder ett fullstending sett av kromosomer. Diploide celler(2n, somatiske celler/zygote) inneholder to fullstendige sett av kromosomer. (S. 92)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
18
Q

DNA

A

Består av fire forskjellige nitrogenbaser(totalt sammen med sukker- og fosfatgrupper - Nukleotid), som går sammen i par: adenin - thymin og cytosin - guanin.
DNA har fått beskrivelsen som “the blueprint” for kroppen, fordi proteinene i deres mange former og funksjoner underligger hver kroppslig struktur og kjemiske prosess. (S. 93)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
19
Q

Arvede(medfødte) adferdsadaptasjoner

A

Medfødte egenskaper som gir en organisme økt sjanse for å kunne overleve og reprodusere. (S. 94)

20
Q

Fiksert handlingsmønster(FAP, fixed action pattern)

A

En ikke-lært respons som utløses automatisk ved en bestemt (utløser) stimulus. Eks. ved å se (utløsende stimuli) et rødt merke på nebbet til en annen, hakker måke barn på det. (S. 94)

21
Q

“Utløsende stimuli” (Releasing stimuli)

A

Ekstern stimuli som trigger (utløser) fikserte handlingsmønstre. (S. 94)

22
Q

Adferdsgenetikk

A

Felt innenfor psykologi som forsker på hvordan arvelighet og miljømessige faktorer påvirker utviklingen av adferd. (S. 96) Genetiske- versus miljømessige faktorer (Forelesning)

23
Q

“Graden av slektskap” (Degree of relatedness)

A

Antallet gener vi deler med andre gjennom direkte felles avstamning (f.eks. et barn får 50% av hver av foreldrenes gener). (S. 96)

24
Q

“Felles/delt miljø” og “udelt miljø” (Shared- og non-shared environment)

A

Felles/delt miljø beskriver miljøbetingelser som deles av en sosial gruppe over tid. Eks. familie, venner, tvillinger. Udelt miljø beskriver miljøbetingelser som ikke deles og er unikt for det individuelle individ i en sosial gruppe. Eks. en skole eller en linje ingen av dem andre i gruppen går på. (S. 96-97)

25
Q

Tvilling studier

A

Tvilling studier brukes ved å sammenligne psykologiske og adferdsmessige trekk mellom eneggede(monozygote) og toeggede(dizygote) tvillinger. Både i like og ulike miljøer. (S. 98-99)

26
Q

Enkeltnukleotidpolymorfisme (SNP, single nucleotide polymerphisms)

A

Antallet nukleotider variasjoner i den genetiske koden i DNAet våres. (S. 97)

27
Q

Genomvide assosiasjonsstudier (GWA studies, genom-wide association studies)

A

Studier hvor hele genomet hos flere individer blir scannet for å kunne identifisere genetiske markører for ulike adferds mønstre eller sykdom. Disse studiene bruker DNA chips. (S. 97)

28
Q

Gruppe variasjon på et psykologisk mønster

A

Ulike genotype, delt- og udeltmiljø er det som skaper ulik variasjon i en gruppe i form av ulike psykologiske mønstre. (S. 97)

29
Q

DNA-mikromatiser (DNA chip)

A

Er et nytt molekylærbiologisk verktøy hvor man kan analysere og identifisere SNPer i DNAet. (S. 97-98)

30
Q

Polygenic score

A

Denne totale effekten av flere SNPer i et spesifikt trekk. (S. 98)

31
Q

Adoption study

A

Adopsjonsstudier brukes til å sammenligne verdien av de arvelige adferd- og personlighetsfaktorer versus de miljømessige adferd- og personlighetsfaktorene. I slike studier kan man også finne ut om miljø spiller inn på ulike psykiske lidelser. Som schizofreni; eks. en studie viste at adoptiv barn som utviklet schizofreni, hadde biologiske foreldre/slekt med schizofreni. Med i disse tilfelle hadde ikke adoptiv foreldrene schizofreni, derfor ble det konkludert at familie miljø har en liten påvirkning på utvikling av schizofreni. (S. 98)

32
Q

Konkordans rate/”Samstemmighet”

A

Sannsynligheten for at to individer som deler gener vil dele spesifikke trekk. (S. 99)

33
Q

“Arvelighetsfaktor” (Heritability coefficient)

A

Et tallmessig estimat i prosent for hvor stor grad forskjellene, eller variasjonen, i en bestemt fenotypisk egenskap innenfor en gruppe med mennesker skyldes deres differensierende gener. (S. 100)

34
Q

“Reaksjons vidde” (Reaction range)

A

Reaksjons vidde er en medfødt vidde, med en nedre og høgre grense, for en viss egenskap kan endre seg påvirket av miljøet. Eks. at man er født med en reaksjons vidde mellom 80 og 100 IQ, vil da de miljømessige faktorene spille inn på hvor høy IQ man har innen de medfødte bestemmelsene. Innen IQ ligger denne bestemmelsen på opptil 15 og 20 poeng. (S. 106)

35
Q

“Passiv genotype-miljø korrelasjon” (Passive gene-enviroment correlation)

A

Passiv gener-miljø korrelasjon er når et individ er i en passiv rolle og får intellektuell stimuli gitt fra miljøet rundt. Eks. i form av pedagogiske leker og bøker fra foreldre. (S. 107) Hører under “Genotype-baserte karakteristikker” (Genotype-based characteristics) modellen.

36
Q

“Reaktiv genotype-miljø korrelasjon” (Evocative gene-environment correlation)

A

Reaktiv genotype-miljø korrelasjon oppstår når visse genotypiske atferdstrekk styrkes eller svekkes av påvirkningen fra miljøet rundt. Eks. hvordan et barns medfødte behov for nærhet og kos blir neglisjert vil tendensen med å trekke seg unna sosial kontakt øke. Og motsatt andre veien. (S. 107) Hører under “Genotype-baserte karakteristikker” (Genotype-based characteristics) modellen.

37
Q

“Aktiv genotype-miljø korrelasjon” (Active gene-enviroment correlation)

A

Aktiv genotype-miljø korrelasjon er når genotype trekket fører individet ut og aktivt søker etter visse miljøer. Eks. en stor, sterk og aggressiv gutt vil søke etter konkurranse sporter med fysisk kontakt, mens en intelligent gutt vil søke etter miljøer med mye intellektuell stimuli. (S. 107) Hører under “Genotype-baserte karakteristikker” (Genotype-based characteristics) modellen.

38
Q

Evolusjonspsykologi

A

Er studiet av hvordan menneskelig atferd og tankeprosesser kan forklares ved å se på hvordan de har utviklet seg over tid gjennom evolusjonen. (S.110)

39
Q

“Slektsvalg” (Kin selection)

A

Slektsvalg er en evolusjonsstrategi der en organisme velger å hjelpe sine nære slektninger, som søsken eller foreldre, selv om dette kan koste dem noe i form av sin egen overlevelse eller reproduksjon. (S.110)

40
Q

Resiprok altruisme, eller: gjensidig altruisme

A

Resiprok altruisme er hvor mennesker eller andre dyr risikerer egen mulighet for å overleve eller reprodusere for at andre skal ha mulighet til det. Dette, i motsetting til “slektsvalg”, også med andre utenfor slekt. Ofte gjort i forventning om å få goden tilbakegitt. (S. 111)

41
Q

Evolusjonær personlighets teori

A

Evolusjonær personlighets teori ser på hvordan evolusjon og adapsjon har dannet vår egen og andres personlighet. Eks. en person har veldig aggressiv personlighet mulig fordi at det var et evolusjonært fortrinn å være aggressiv for å overleve. (S. 116)

42
Q

Aversjon

A

Aversjon er det å ha en sterk følelsesmessig motvilje mot noe. Og derfor et evolusjonært fortinn for å unngå visse ting som kan være farlig eller skadelig. Eks. å ha aversjon mot å parre seg med egne søsken, fordi dette kan mulig produsere dårlig avkom. (Forelesning/SNL)

43
Q

Monozygot, dizygot og trizygot

A

Eneggede, toeggede og treeggede tvillinger. Monozygote tvillinger er genenetisk identiske, og skapes ved at zygoten deler seg i to. Dizygote og trizogote tvillinger deler 50% av de samme genene i likhet med andre søsken, og skapes vet at to eller tre zygoter smelter sammen med to eller tre spermceller. (S. 98-99)

44
Q

“Genotype-baserte egenskaper” (Genotype-based characteristics) modellen

A

Modell som viser til de tre ulike måter genotypen kan påvirke miljøet en persons genotype kan være med på å påvirke naturen av miljøet, hvor menneske utvikler seg. (S. 107)

45
Q

Strategic pluraism

A

Den forestilling at sammensatte, også motsetningsfylte strategier (for eksempel innadvendt og utadvendt) vil være hensiktsmessig i bestemte situasjoner og vil derfor bli bevart gjennom naturlig seleksjon. Spesielt ved tilfeller av mulighet for reproduksjon. (S. 117)