Kap. 3 I Evolution, genes, environment and behaviour Flashcards
Evolusjon
Gradvis endring som forekommer i organisk liv/en populasjon over tid i forekomst av bestemte gener og de egenskaper de produserer. (S. 86)
Naturlig seleksjon, og de tre ulike faktorerne for prosessen
Evolusjonsprosessen der nedarvet karakteristika som gir medlemmer en fordel over andre, vil gi disse medlemmene økt sannsynlighet for overlevelse og reproduksjon, karakteristikkene bevares da i gen-materialet og blir på den måten vanligere over tid. Prosessen forekommer gjennom tre faktorer; Biologisk variasjon, høy reproduksjon eller høy dødelighet hos resten av populasjonen uten genet, konkurranse om ressurser. (S. 87)
Mutasjoner
Tilfeldige feil i genproduksjonen i egg-/spermcelle(kjønnscelle)/også vanlig celler under celledelingen. Eller ved miljøpåvirkninger. Mutasjoner (S. 88)
Dominant og recessivt (trekk)
Det dominante trekket(A) er det særtrekket som overskygger(dominerer) de andre trekkene. Det recessive trekket(a) er det særtrekket som ikke vises med mindre genet fra den andre forelderen også er recessivt. (S. 89)
“Blending theory”
Den mest aksepterte teorien om biologisk arv rundt Darwins tid, som han etter hvert sluttet seg til. Den foreslår at foreldrenes egenskaper er blandet sammen, på lik måte som når man mikser rød og hvit for å få fargen rosa. Problemet med teorien er at den er uforenlig med naturlig utvalg. Blandede egenskaper eliminerer variabilitet.
Mendelsk genetikk
Gregor Mendel (1822-1884) viste hvordan arv kunne oppstå uten å eliminere biologisk variasjon (Noe ikke “blending theory” kunne svare på). I elegante avleksperiment med erteplanter, la han grunnlaget for genetisk vitenskap. Gjennom hans enkle modell har det bedret forståelsen for arv av visse psykologiske tilstander hos mennesker.
Mendel foreslo at arvelighetsfaktorer som finnes i gener må komme i doble doser, og disse kombinert er kalt en allele. (S. 88-89)
Allele
Allele er alternative former av et gen som produserer forskjellige karakteristikker. Alleler kan enten være dominant eller recessivt. Denne kombinasjonen bestemmer hvordan karakteristikker blir utad av en organisme (fenotype). (S. 89)
Fenotype
Individets observerbare særtrekk/egenskaper utad som skyldes ens genetiske utrustning (Genotype). (S. 89)
Genotype
Den spesielle og fullstendige genetiske sammensetningen til et bestemt individ, som ikke vises utad (i fenotypen). (S. 90)
Homozygoter og hetrozygoter
Organismer som har to like allele for en egenskap er homozygote(Eks. HH). Organismer som har to ulike allele for en egenskap er hetrozygoter(Eks. Hh). (S. 89-90)
Monogen og polygon arv
Monogen arv tilsvarer hvor det trengs det bare ett mutert gen for en fenotype. Ved en polygon arv er det er sett med ulike gen som fører til en fenotype, oftest innen psykologi. (S. 90)
Eugenikk
Et argument for hvordan å “fjerne” “dårlig” gener. Oppfordre mot eller hindre at uønskete personer, eks. kriminelle, skal reformere seg. Mens man oppfordrer dem med “bra” gener til å reformere seg. En tanke bl. annet Hitler brukte. (S. 91)
Evolusjonær tilpasning
Om å klare å tilpasse seg og adaptere seg til endringer av klima og miljø. (S. 91)
Gener
Gener er funksjonelle segmenter av et langt molekyl kalt deoksyribonukleinsyre (DNA). De er biologiske arveegenskaper, lokalisert i kromosomene. Hvert gen bærer den kjemiske koden for produksjon av spesifikke proteiner, og kodene for når og hvor i kroppen de vil bli lagd. (S. 91)
Kromosomer
Kromosomer er oppkveilet av DNA, rullet rundt histaminer som sammen danner nukleosommer som igjen er kveilet sammen danner enkelte kromatin. Kromosomer kommer i par ved unntak av kjønnsceller. (S. 92)
Somatiske celler, gameter og zygote
Somatiske utgjør alle celler som ikke er kjønnsceller. Gameter er kjønnsceller, sperm/egg. Zygote we navnet på cellen som skapes når spermet og egget smelter sammen under befruktnings prosessen. (S. 92)
Haploide og diploide celler
Haploide celler(n, gameter) inneholder ett fullstending sett av kromosomer. Diploide celler(2n, somatiske celler/zygote) inneholder to fullstendige sett av kromosomer. (S. 92)
DNA
Består av fire forskjellige nitrogenbaser(totalt sammen med sukker- og fosfatgrupper - Nukleotid), som går sammen i par: adenin - thymin og cytosin - guanin.
DNA har fått beskrivelsen som “the blueprint” for kroppen, fordi proteinene i deres mange former og funksjoner underligger hver kroppslig struktur og kjemiske prosess. (S. 93)