Kap. 5 I Sensation and perception

Question 1

Hva er lyd og hvilke betegnelser bruker vi for å måle det?

Answer 1

Lyd er trykkbølger som beveger seg gjennom et medium.

Vi bruker frekvens og Desibel for å måle
Frekvens måles i Hertz (Hz) og er antallet lydbølger per sekund.
Desibel (dB) måler amplituden og den referer til hvor sterk en lydbølge er. Høyere amplitude = høyere lyd.

Question 2

Hvilke seksjoner består øret av?

Answer 2

Øret består av:
ytre øret, den visuelle delen av øret som består av øremuslingen og ørekanalen.

Mellom øret består av The malleus (Hammeren), The incus (ambolten) og the stapes (stiftene) og indre øret.

Indre øret består av sneglehuset (the cochella), som igjen inneholder basalmembranen (Baslar membrane) som er en tynn hinne av et vev som går langsmed sneglehuset. Hvilende på basalmembranen ligger Cortis organet (Cortis organ), sanseorganet for hørselen.

Question 3

Hvilken oppgave har mellomøret?

Answer 3

De tre små beinene Hammeren, ambolten og stiftene kalles ossikler. Deres rolle er å impendanstilpasse. Lydbølger som beveger seg gjennom luft møter relativt lav motstand, mens i vesken i det indre øret er det høyere motstand. Ossikklene er derfor plassert mellom luften i ørekanalen og sneglehuset (Cochela) slik at det indre øret ikke skal bli skadet.
Beinene oversetter lyden og reduserer det i energi og overfører det til det indre øret.

Question 4

Hva skjer i det indre øret som gjør at vi hører?

Answer 4

Kort oppsummert:
Lydbølger treffer trommehinnen og press blir skapt ved ossikklene. Denne bølgen vibrerer basalmembranen og tectorialmembranen, som skaper en bøyning i hårcellene i cortisen. Denne bøyningen fører til at nerveimpulser blir sendt til hjernen.

Lang forklaring:
Cortis organet er sanseorganet for hørselen og ligger inni sneglehuset. Organet er bygd opp av sanseceller (hårceller) og støtteceller. Sansecellene er forbundet med hørenerven.

Det finnes tusenvis av små hårceller som er lyd reseptorer, tuppen av disse cellene har et enda mindre fremspring kaldt cilia, som igjen ligger under en annen membran, the tectorial membrane, som henger over basalmembranen langs hele dens lengde i sneglehuset.

Når basalmembranen bøyer seg, bøyer også hårcellene seg, dette skaper en bevegelse i cilia. Det er denne bevegelsen som gjør at hårcellene deler informasjon til nevronene i hørselnerven, som igjen sender informasjon via thalamus til hørselsenteret.

Question 5

Hvilke to teorier bestemmer hvordan vi oppfatter tonehøyde og volum?

Answer 5

Det vi oppfatter som en høy lyd er kodet både i skytehastigheten til aksonene til hørselsnerven og de spesefike hårcellene som sender informasjon.

Kodingen av bølgefrekvens som produserer vår oppfattelse av tone involverer to forskjellige prosseser:

1. Frekvens teori for tonehøyde oppfatning (frequency theory of pitch perception): nerveimpulser som blir sendt til hjernen matcher frekvensen til lydbølgen.
   Eks. En tone som måler 600Hz vil bli sendt til hjernen i 600 nerveimpulser per minutt.
   Denne matcher kun frekvenser opp til 1000Hz.
2. Stedsteori ved tonehøyde persepsjon (Place theory of pitch perception): Hevder at lydfrekvenser er kodet etter mengden av basilarmembranen der væskebølgen i ørets sneglegang når sitt høyeste punkt; teorien gjør rede for persepsjon av frekvenser over 4,000 hertz.
   Hørselscorteksen har en stedsspesefik tonefrekvens, slik at spesefike toner samsvarer til spesefike steder i sneglehuset.

Question 6

Hvordan klarer vi å lokalisere hvor lyd kommer fra?

Answer 6

Nervesystemet bruker informasjon fra tiden og forskjellen i intensitet på lyden som kommer til begge ørene for å lokalisere hvor lyden kommer fra i rommet.

Lyden kommer først og høyest til det nærmeste øret, når den er rett foran oss kommer den samtidig.
Denne funksjonen er meget sensitiv, det gjør det mulig å plassere lyder i rommet.

Question 7

Hvilke to former for hørselstap eksisterer?

Answer 7

1. Lednings døvhet (Conductive hearing loss): Hørselstap som skyldes skade på det mekaniske systemet som forbinder lyd bølger med ørets sneglegang
2. Sensorinevralt hørseltap (Sensourineural hearing loss): også kjent som nervedøvhet. Skyldes skade på reseptorene i inndre øret eller skade på hørselnervene selv.

Question 8

Hva er Gustation og Olfaction?

Answer 8

Gustation er smaksansen og Olfaction er luktesansen. Det er kjemiske sanser hvor deres reseptorer er følsome til kjemiske molekylker fremfor en form for energi.

Question 9

Hvor mange smakssanser har vi?

Answer 9

Vi har 5 smakssanser, Søtt, surt, salt, bittert og umami. Forskere har funnet reseptorer for de fleste av disse.

Smak er tett bundet opp mot andre sansekanaler, som f.eks lukt.

Question 10

Hvordan fungerer smakssansen?

Answer 10

Tungen er dekket i stukturer vi kaller papiller, det det som gjør tungen så ruglete. Disse inneholder våres smaksløker (Taste buds).

Smaksløkene er små grupper av smaksceller som er ordnet i løklignende knipper på siden av de små papillene som finnes på oversiden av tungen. (Noen spredte smaksløker finnes også andre steder i munnhulen).

Hver smaksløk har en hår-lignende struktur fra toppen og inn til smak porene. Når vi spiser noe reagerer det og former en kjemisk reaksjon som føres ned til smaks porene og stimulerer smaks reseptor cellene.

Question 11

Hvordan er luktesansen bygget opp (Olfaction)?

Answer 11

Luktereseptorene er lange celler som strekker seg gjennom ligningen i den øverste delen av nesekanalen og inn til slimhinnene. Mennesket har rundt 400 forskjellige luktesans reseptorer, alle som er sensitive mot spesifikke kjemiske kombinasjoner.

Luktereseptorene (olfactory receptors) sender deres informasjon til luktelappen (olfactory bulb) som koder luktesignaler til spesefike deler av luktelappen.

Lukteprosesering involverer å organisere lukte nevroner inn i grupper som representerer de kjemikaliene som har stimulert dem.

Hjernen fordeler også luktesanser inn i deler som spesifiserer om en lukt har spesefik adaptiv betydning. Eks. Lukter vi blir tiltrukket av eller misliker

Question 12

Hva er luktelappen (Olfactory bulb)?

Answer 12

Struktur I forhjernen som mottar input fra reseptorene for luktesansen. Rett over nesehulen.

Question 13

Hva er Orthonasal olfaction?

Answer 13

luktesansen som kommer fra lukter pustet inn gjennom neseborene fremfor seg. Det er involvert i å sense lukter rundt oss og om vi skal spise noe eller ikke.

Question 14

Hva er Retronasal olfaction

Answer 14

Luktesansen som kommer fra munnen. Er tett knyttet opp mot smaksansene våres når vi spiser og/eller drikker.

Question 15

Hva gjør persepsjon, grunnleggende forklart

Answer 15

Gir et sanseintrykk mening, på bakgrunn av disposisjon og erfaring.

Question 16

Nedenfra-opp prosessering og ovenfra-ned prosessering, hvilke egenskap gir hver av dem persepsjon

Answer 16

Nedenfra-opp prosessering gir persepsjonen egenskapen å analysere det grunnleggende som karakteristikker og utseende. Ovenfra-ned prosessering bruker eksisterende kunnskap, ideer og forventninger til å gi bilde mening.

Question 17

Hva innebærer teorien om “Figur-grunn relasjoner” (Figure-ground relations)?

Answer 17

Teorien om “Figur-grunn relasjoner” mener at vi når vi får inn nye sanseinntrykk skiller mellom forgrunn, sentral og bakgrunn

Question 18

Hva er de ulike Gestaltlovene for perseptuell organisering, og hva innebærer dem?

Answer 18

“Likhet”: Man ser noe som ligner en sammensatt figur.
“Nærhet”: Man ser noe som nært hverandre og derfor tenker det hører sammen.
“Lukkenhet”: Man ser noe som kan ligne noe som lukker seg og fyller inn tomrommet.
“Kontinuitet”: Man former noe som en kontinuitet. Eks, flere prikker etterhverandre til en strek

Question 19

Hvordan brukes perseptuelle skjemaer

Answer 19

Perseptuelle skjemaer brukes for gjenkjenning ved å i store tankekart lagre ulike distinkte og kritiske trekk ved et sanseinntrykk. Når nye sanseinntrykk kommer inn søkes det igjennom de perseptuelle skjemaene for å finne det sanseinntrykket som passer best overens med det nye.

Question 20

Hva beskriver Bayes teorem innen psykologi?

Answer 20

Bayes teorm beskriver betinget sannsynlighet. Altså den sannsynligheten som er lært via erfaring, og brukes for å anta og forutsi noe, disse forutsigelsene kalles perseptuelle hypoteser.

Question 21

Hva menes med at perseptuelle hypoteser er assosiert med kvalia

Answer 21

Med at perseptuelle hypoteser er assosiert med kvalia, menes det at man har en opplevelses dimensjon av alt man har opplevd. Eks. følelser knyttet til enkle ting som en farge.

Question 22

Hva er en illusjon og hvordan skaper hjernen den

Answer 22

En illusjon er en troverdig men feilaktige persepsjon. Dem skapes ved at det skapes en perseptuell hypotese som er feil

Question 23

Hva helper “perseptuell konstant” (Perseptual constancies) oss med, og hvilken former for konstans har vi

Answer 23

“Perseptuell konstant” hjelper oss å gjenkjenne ting betingelser som varierer.

Eks. en dør som åpnes vil fortsatt være gjenkjent som en dør selv om bilde endrer seg. Dette gjøres ut ifra tre ulike faktorer:
Formkonstans, gjenkjenner objektet i endring ut ifra formen på objektet.
Lyskonstans, gjenkjenner objekter i endring ut ifra det konstante lyse den reflekter ut i omgivelsene rundt
Størrelsekonstans, forutsi størrelse ved sammenligning av objekter rundt og forutsigelse av situsjonen. Eks. når et fly letter så er man klar over at ikke bilene man ser under seg blir faktisk mindre og mindre.

Question 24

Hva bruker monokulært dybdesyn for å gi oss dybdesyn

Answer 24

Lys mønstre og skygge, lineære perspektiver, interposisjon; noe som dekker for noe annet gir oss info om avstand, objektets høyde i det horisontale planet, tekstur og klarhet hos objektet, bevegelse parallakse(opplevelsen av at nærmere tin beveger seg fortere)

Question 25

Hva bruker binokulært dybdesyn for å gi oss dybdesyn

Answer 25

Den binokulære ulikheten, altså forskjellen mellom hva de to øynene ser. Konvergens, hvor mye musklene bak øynene må trekke øynene sammen for å fokusere på noe

Question 26

Hvordan persepteres bevegelse, og hva brukes til å anslå hastighet på bevegelsen

Answer 26

Bevegelse observeres ved at stimulien på netthinnen beveger seg. Sammen med informasjon fra somatosensoriske korteksområde og vestibulære system om egen bevegelse gir det bestemmelse på om det er du som beveger deg eller objektet, om ikke begge. Sammenligner sentral, opp mot bakgrunnen for å anslå hastighet

Question 27

Hva er stroboskopisk bevegelse

Answer 27

Stroboskopisk er en illusjon hvor man tror noe beveger seg fordi det endrer posisjon. Eks. to lysblink blir blinket etterhverandre fra nærliggende lokasjoner

Question 28

Hva er prosopagnosia?

Answer 28

Prosopagnosia beskriver hjerneskader hvor egenskapen for å gjenkjenne ansikt forsvinner

Question 29

Hva viste Blackmore og Cooper eksperimentet?

Answer 29

Blackmore og Cooper eksperimentet viste hvordan perseptuelle erfaringer i tidlige faser er med på å skape muligheten til å klare å perseptere inn visse sanseinntrykk. Som i eksperimentet horisontale og vertikale linjer.

Question 30

Hvilken betydning har ansikt persepsjon for små barn

Answer 30

Ansikt persepsjon er viktig for å kunne kommunisere før språket er utviklet

Question 31

Hvordan kan eksterne betingelser påvirke hjernen sin oppbygning innen perseptuell sans

Answer 31

Hjernen kan endre på brukes av hjerneceller. Som ved å overgi visse hjerneceller av en sans til en sans ved liten bruk av den sansen som mister hjerne kapasitet.

Question 32

Cutaneous touch

Answer 32

følelsen av berøring som kommer fra hendelser på hudens overflate (inkludert temperatur og press)

Question 33

Propriocepsjon (Proprioception) berøring

Answer 33

sensoriske input som gir oss informasjon om kroppens plass og bevegelsene til våres kropp og lemmer.

Question 34

Interoceptive berøring

Answer 34

følelsen av berøring som fremkommes av reseptorer inne i kroppen, typisk i blodårer og organer.

Question 35

Vestibulærsansen

Answer 35

bevegelse og balenseorgan i sneglehuset i øret, og er veldig viktig for menneskers forståelse av hvor vi er i rommet. Spesilet koblet til tyngdekraften. Viktig for å holde balansen.

Question 36

Sensoriske proteser

Answer 36

enheter som kan gi sensorisk inputs og som kan til en hvis grad substituere for det kroppen ikke kan gi selv. F.eks. Høreimplantanter.

Question 37

Hvordan skjer registreingen av berøring?

Answer 37

Affenete nervefibere sender informasjon til ryggmargen og derfra opp til thalamus og den sensoriske korteksen, der har forskjellige kroppsdeler forskjellige plasser. Kobles til kapittel 4.

Question 38

Multisensorisk prosesering

Answer 38

Vi oppfatter som regel ikke ting bare ved en sans men bruker flere forskjellige sanser for å prosessere hva som skjer rundt oss.

I hjernen har de ulike sansene sine hoved kortekser, her blir informasjonen prosesert kjapt før den sendes videre til assosiasjons korteksen. De spesefike koteksene “komuniserer” også med hverandre.

Sjøsyke er et eksempel på multisensorisk prosessering.