Kap. 4 I The brain and behaviour Flashcards
Vaskulær hjerne skade
Forstyrrelse av blodstrømmen til hjernen av en rekke årsaker, som blokkering eller blødning(slag), delvis blokkering(iskemi) eller en forstørrelse på arterien(aneurisme). Tapet av funksjon vil i en slik sammenheng avhenge av skaden. (S. 135)
Tumor/Svulst, ulike typer og deres opphav
Også; neoplasma. En masse av vev uten noen fysiologisk funksjon som vokser og forstyrrer normal funksjon. Svulst kan føre til vaskulære problemer, eller ødelegge nevroner. Alvorlighetsgrad avhenger størrelse. Gliomer begynner med unormale gliaceller. Meningeomer har sin begynnelse i hjernehinnen rundt hjernen. Metaster starter i andre deler av kroppen men følger blodstrømmen til hjernen. (S. 135)
Degenerativ sykdom
En nedbryting av nevrologisk materiell. Kan være arvelig, som Huntington sykdom, og påvirker miljømessige faktorer. Eksempler som Alzheimers, Parkinson og Korsakoff sykdom. Kan være kortikal (i korteks), eller subkortikal (under korteks). Hver lidelse presenterer seg med forskjellige adferdmessige og nevrologiske symptomer. (S. 135)
Infeksjonssykdom
Et virus kan resultere i nevrologisk sykdom. HIV og AIDS har en tendens til å resultere i subkortikal sykdom; herpes angriper kortikal struktur. (S. 135)
Traume
Et slag mot hodet, med bil eller et våpen, kan resultere et traume på hjernen. Både ved brudd på skallen eller hvor skallen er intakt. Den resulterende skaden kan både ved og ikke-ved treffningsområde. Traume kan også resultere i vaskulære skader. (S. 135)
Epilepsi
Et midlertidig tap av bevissthet som følge av overdreven og ofte fokusert elektrisk aktivitet i hjernen. Undersøkes med EEG. Ofte utløst av et traume, dette forstyrrer aktivitet over en stor del av hjernen og derfor vanskelig å investigere kognitivt. (S. 135)
Nevropsykologi, og forskning
Nevropsykologi er læren for skade på hjernen og psykologisk funksjon. Individuelle case-studier er ofte brukt til nevrologisk forskning og dyreforsøk. (S. 135)
Enkel dissosiasjon, og problemer ved det
Enkel dissosiasjon beskriver ulike tester med formål om å finne ut av hvilke deler av hjernen som er berørt av en skade. Hvor pasienten blir testet med spørsmål som skal representere og dekke ulike hjerner.
Eks. en pasient med en hjerne skade blir testet i en språk test og en hukommelses test. Gjør pasienten det dårlig på hukommelses testen men bra på språk testen, kan man konkludere at område for språk ikke er berørt av skade.
Problemet med singel dissosiasjon testing er at hos pasienter med en generell kognitive nedsettelser (f.eks pga. skader) vil en liten forskjell i vanskelighetsgrad mellom oppgavene gi feil resultat ettersom en kognitiv nedsettelse vil føre til at en liten vanskelighetsgrad forskjell kan utgjør mye. (S. 135-136)
Dobbel dissosiasjon
Dobbel dissosiasjon, i likhet med enkel dissosiasjon, beskriver ulike tester med formål om å finne ut av hvilke deler av hjernen som er berørt av en skade. Hvor pasienten blir testet med spørsmål som skal representere og dekke ulike hjerner.
I ulikhet med enkel dissosiasjon, tester man to eller flere pasienter av gangen for å sammenligne og finne ut av om vanskelighetsgrad har spilt en rolle for svarene. (S. 135-136)
Wernickes område og afasi
Wernickes område sørger for at man klarer å forstå tale både muntlig og skriftelig. Skade på dette område (kalt Wernickes afasi) lokalisert i tinningslappen resulterer i vanskeligheter for den skadete å lese og å forstå hva noen sier selv om man klarer å fokusere. (S. 136)
Brocas område og afasi
Brocas område sørger for å snakke og utrykke ord. Skade ved dette område (Broncas afasi) lokalisert i frontallappen resulterer i vanskeligheter for den skadete å snakke og skrive selv om både motoriske ferdigheter og fokus er inntakt. (S. 136)
Elektroencefalografi (EEG), og bruksområde
En måte å måle hjerneaktivitet i en større del av hjernen ved å måle elektrisk aktivitet gjennom elektroder fra hode skallen. EEG måler nerveimpulser, en oscillerende frekvens.
Har blitt brukt for å forstå nevrale responser hos spedbarn, og brukes klinisk for å lete etter unormale elektriske mønstre som er symptomer på ulike hjerne lidelser. (S. 137-138)
Magnetoencefalografi (MEG), og bruksmåte
En måte å måle hjerneaktivitet ved å ta opp de magnetiske feltene som skapes hver gang et elektrisk signal er skapt i et nevron. MEG bruker en rekke høy sensitive magnetometere, den mest brukte typen av magnometer kalles SQUID( “superledende kvanteinterferensapparat” (superconducting quantum interference device)). MEG måler nerveimpulser, en oscillerende frekvens. MEG er bedre enn EEG ettersom den kan mer presist si hvor de ulike nervesignalene er i hjernen.
MEG, i likhet med EEG, brukes klinisk for å lete etter unormale elektriske mønstre som er symptomer på ulike hjerne lidelser. (S. 137-138)
Magnettomografi (MR/Eng.: MRI)
En måte å skape et bilde hjernens vev. Bildene produseres ved hjelp av en kraftig magnet, lavenergi radiobølger og en data som bearbeider signalene fra kroppen. Signalene som danner bildet kommer fra hydrogenatomer i fett- og vannmolekyler. Når radiosignalet slås av faller hydrogen atomene tilbake i likevekt. Energien som frigis fanges opp av antennene før de sendes tilbake til datamaskinen som radiosignaler. Det er disse signalene som til slutt danner MR-bildet. (S. 138-139/SNL)
Diffusion tensor imaging (DTI)
DTI måler hvordan vann diffunderer i vev. I hjernen beveger ikke vann seg fritt på grunn av formen av cellene og hvordan strukturen er bygd opp, derfor kan DTI gi gode bilder på hvordan hjernen er strukturert og hvordan nettverket av nevroner ser ut. DTI har vært viktig for å forstå seg på hvordan hvit substans strukturell sammensetting. (S. 139)
Funksjonell MR (fMRI), og bruks område
fMRI er en bildediagnostisk teknikk som måler og dokumenterer hvordan metabolismen varierer i ulike områder av hjernen. Økt metabolisme er en konsekvens av økt hjerneaktivitet og viser seg som lysende områder med økte signaler på fMRI.
fMRI brukes ofte i sammen med ulike oppgaver pasienten skal utføre, på den måten kan man se hvilke områder av hjernen som brukes til ulike oppgaver. (S. 139/SNL)
Positronemisjonstomografi (PET)
PET er en bildediagnostisk teknikk som, i likhet med fMRI, måler og dokumenterer hvordan metabolismen varierer i ulike områder av hjernen. Dette ved at PET kan registrere og avbilde radioaktivt materiell, og ettersom matabolisme krever glukose, kan man i forkant av undersøkelse sprøyte inn radioaktivt glukose som da gir utslag under undersøkelsen. Økt metabolisme er en konsekvens av økt hjerneaktivitet og viser seg som lysende områder med økte signaler på PET. PET brukes ofte i sammen med ulike oppgaver pasienten skal utføre, på den måten kan man se hvilke områder av hjernen som brukes til ulike oppgaver. Til forskjell fra fMRI, kan også PET brukes til å skille og fotografere ulike nevrotransmittere i hjernen. (S. 139)
Funksjonell nær-infrarød spektroskopi (fNIRS), og bruksområde
fNIRS dokumenterer hvordan metabolismen varierer i ulike områder av hjernen. Dette ved at fNIRS bruker infrarøde stråler som skinner inn i hjernen og reflekteres tilbake. Oksygenrikt- og oksygenfattig blod absorberer infrarød stråling ulikt og gir derfor en kontrast. Økt metabolisme er en konsekvens av økt hjerneaktivitet og viser seg som lysende områder med økte signaler på fNIRS.
Selv om fNIRS bare kan dokumentere noen få cm inn i hjernen, vil man bare få et lite område dokumentert, som reduserer bruksområde til dokumentering av ytterste liggende områder av hjernen, og kan derfor bare brukes på enkelte undersøkelser som motorisk adferd. Men det har sin bruksverdi ettersom til ulikhet fra fMRI og PET er fNIRS helt uskadelig og man kan bruke det på mennesker i bevegelse.
“Kjemisk stimulering” !OBS!; mangel av fagord
Ved “kjemisk stimulering” innen hjernestimulering sprøytes nevrotransmittere inn i en spesifikk del av hjernen gjennom en kalkyle. Effekten av dette på adferden observeres. (S. 140)
Elektrisk stimuli, og forskningsframskritt ved bruk
Ved å implantere elektroder kan man ved små mengder størm stimulere helt ned til individuelle nevroner av ganger. Dette har blitt bl. annet brukt på å forstå seg på avhengighet hos mennesker, et av eksperimentene som konkluderte med dette så på en rotte og hvordan den ved å trekke i en spak fikk en stimuli til hypothalamus. (S. 140-141)
Transkraniell magnetisk stimulering (TMS), og bruksområde
TMS gir mulighet for å stimulere hjernen uten noen form for skade eller nødvendighet for permanente løsninger. I TMS undersøkelse bruker forskeren en spole som gjennom mye strøm danner et fokusert magnetfelt som sender strøm inn i nevrale kretser. TMS forstyrrer midlertidig funksjon i et område og kan derfor etterligne en fokal hjerneskade (skade ved et lite område).
Eks. ved bruk av TMS over tinningslappen forstyrrer bildenavngivning. Eller ved bruk av TMS over et hjerneområde kjent som interparietal sulcus svekker folks evne til å foreta vurderinger om tall. (S. 140)
Transkraniell elektrisk stimulering (TES), og bruksområde
Nylig har forskere begynt å undersøke hvordan hjernestimulering kan forbedre mental ytelse. Det har blitt funnet at både TMS, og en annen metode som får interesse kalt Transkraniell elektrisk stimulering (TES), og TMS, har i moderne tid blitt funnet ut kan forbedre mental ytelse innen mentale prosesser og læring.
For eksempel viste at TES over et område av hjernen kalt temporal-parietal junction (TPJ) forbedrer folks evne til å ta forskjellige sosiale perspektiver. TES har også vist seg å forbedre oppfatningen av ansiktsidentitet, og å påvirke empati. Anvendelsen av denne typen metoder for å behandle psykologiske sykdommer som depresjon vekker stor interesse. (S. 140)
Ulike måter å måle hjerne aktivitet gjennom elektriske signaler
Elektroencefalografi
(EEG) og Magnetoencefalografi
(MEG)
Ulike måter å måle hjerne aktivitet og forståelse mellom nevral aktivitet og adferd gjennom hjerneavbilding
Magnettomografi (MR), Diffusion tensor imaging (DTI), Funksjonell MR (fMRI), Positronemisjonstomografi (PET) og Funksjonell nær-infrarød spektroskopi (fNIRS).
Ulike måter å få forståelse mellom nevral aktivitet og adferd gjennom hjerne stimulering
“Kjemisk stimulering”, Elektrisk stimulering, Transkraniell magnetisk stimulering (TMS) og Transkraniell elektrisk stimulering (TES).
Lateralisering
Lateralisering : handler om at de to hjernehalvdelene til viss stor grad er spesialisert. F.eks. er språkfunksjonen til en viss grad lateralisert til den venstre hjernehalvdelen. Og synsinntrykk og romforståelse til den høyre delen.
Afasi
er betegnelsen på tap eller tap av evnen til å kommunisere, som skyldes hjerneskade.
^ Problemet (avhengig av hvor skaden er lokalisert) kan ofte være i å gjenkjenne betydningen av ord og/eller å kommuniserer verbalt med andre
Synsnerve krysningen (optic chiasm)
er der synsnervene krysser hverandre over til hver sin hjernehalvdel. Begge synsfelt blir sanset av både venstre og høyre øye, men høyre synsfelt blir kun tatt opp i venstre hjernehalvdel og motsatt.
Hvilke to andre systemer kommuniserer nervesystemet med?
Det endokrine systemet og immunsystemet. Disse samhandlingene har stor påvirkning på atferd, og vår psykologiske og fysiske velvære.
Det endokrine systemet
er et system bestående av kjertler og vev. Disse finner vi i hjernen, halsen, magen, og underlivet og er de som styrer kroppens hormonproduksjon. Likt som nervesystemet sender det endokrine systemet informasjon fra den ene siden av kroppen til den andre.
Hormoner
er kjemiske budbringere som blir utskilt fra kjertler i blodet.
Binyrene
blir sett på som hormon fabrikker, fordi de er hormon produserende kjertler. De består av to deler (indre og ytre marg) som til sammen produserer ca. 50 forskjellige hormoner. F.eks. dopamin, og forskjellige stresshormoner.
Antigen
er et stoff som trigger en biokjemisk respons fra immunsystemet. Antigen står for (anti body generators) F.eks. Batterier, virus, unormale celler
Antistoffer
er proteiner/polysakkarider som dannes av de hvit blodlegemene i organismer for å ødelegge antigen og annet virus i kroppen.
Hvis kroppen husker type virus den har bekjempet før, hvorfor fortsetter vi å få f.eks. covid-19 gang på gang?
Fordi virusene klarer å muttere seg nok til at kroppen ikke har bygd et forsvar mot en enda.
Nevroplastisitet
er evnen nervesystemet har til å tilpasse seg, ved å endre koblingene mellom nerver og hjerneceller etter skader, eller i møte med nye erfaringer i livet.
^ Taxisjåfører i London (som er påkrevd leksikon kunnskaper om gatene), har visst seg å ha større bakre hippocampus som er kjent for å spille en stor rolle i navigasjon, enn gjennomsnittsmennesket.