Kap. 2 I Studying behaviour scientifically

Question 1

Empiri

Answer 1

Annet ord for data.

Question 2

Bekreftelsestendens?

Answer 2

Bekreftelsetendens omhandle at man legger merke til og søker etter bekreftelse på noe man tror. Innebærer at man også ofte ser over informasjon som sier imot.

Question 3

Avhengig og uavhengig variabel

Answer 3

Avhengig variabel er det som måles, altså resultatet på et eksperiment. Det får man ikke endret på. Uavhengig variabel er noe man kan endre på, for å kunne se om det endrer den avhengig variabelen. Eks. for å se hvordan studenter presterer på en skoleoppgave i et bråkete rom kontra et stille rom. Man kan da endre på støyet rundt studentene, dette vil da være den uavhengige variabelen. Prestasjonen deres i skoleoppgaven vil være den avhengige variabelen.

Question 4

Tilskuereffekten

Answer 4

Beskriver en ansvarsfråskriving når vi observerer en hendelse man burde gjøre noe med, men velger ikke å gjøre noe med når man observerer i en gruppe. (S. 40)

Question 5

Forskningsprosessen

Answer 5

1. En observasjon eller et spørsmål: Noe som har skjedd som man er usikker på, noe som skaper et spørsmål. Eks (fra eksempel drapet på Kitty Genovese, tilskuereffekten) hvorfor hjalp ingen? - 2. Tilegne informasjon og danne en hypotese (Operationalizing spørsmålet; Generelle spørsmål->prøvbart og målbart): Se på andre lignende studier og prøve å forutsi hva resultatet av forskningen skal være. En hypotese skal gjerne før et “hvis” til et “da”. Eks. hvis flere tilskuere er tilstede. Da vil sjansen for at en av tilskuerne responderer synke. - 3. Teste hypotesen (utføre forskning): Teste ut hva som skal testes, og observere/måle resultatet. Eks. lage en falsk krise i et kontrollert miljø, mål antall som responderer ved å hjelpe. - 4. Analysere data og lag foreløpig konklusjon - 5. Rapporter funnene inn til forsker miljøet. - 6. Videre forskning og teori bygging. - 7. Nye hypoteser kommer fra teorien.
   (S. 43-44)

Question 6

Teori

Answer 6

Et sett med formelle uttalelser som forklarer hvordan og hvorfor visse hendelser er relatert til hverandre. (S. 44)

Question 7

Case studie/kasusstudie

Answer 7

Studier hvor et enkelt individ blir studert. Problematisk fordi at de ikke kan bli repetert. (Vid) Positiv : Kvalitativ informasjon

Question 8

Representativt utvalg og ikke-representativt utvalg, tilfeldig utvalg og stratified random sampling

Answer 8

Ved et ikke- representativt utvalg er ikke test gruppen representerende for dem man forsker på. Det vil si at man har valgt ut en gruppe mennesker som alle har en lignende tanke om det samme uten at nødvendigvis den gruppen som forskes på har det samme. I et representativt utvalg vil man si at gruppen er representerende. Eks. hvis man skal forske på hvordan nordmenn anser Woke-kultur, men velger å plukke ut ti mennesker som alle er LGBT-Q medlemmer vil man ikke få et representativt utvalg for nordmenn og deres tanker. (Vid). Tilfeldig utvelging innebærer at deltagerne er valgt helt tilfeldig. Ved stratified random sampling vil deltagerne være valgt prosentvis slik at de speiler populasjonen de skal representere. 55% av en populasjon er kvinner, da skal 55% av gruppen være kvinner.

Question 9

Etterpåklokskap (Hindsight)

Answer 9

Komme til en konklusjon etter å høre en fakta. Kan være problematisk da i noen tilfeller kan man ende opp med en konklusjon som er feil. (S. 45)

Question 10

Post hoc

Answer 10

Refererer til noe som har skjedd etter en hendelse. Post hoc analyse eksempelvis, en analyse av og etter en hendelse. (S. 45)

Question 11

Post hoc, ergo propter hoc

Answer 11

Betyr “etter dette, altså på grunn av dette”. (S. 45)

Question 12

Principle of parsimony/Occams razor

Answer 12

Vitenskapelig prinsipp om at ting vanligvis henger sammen og oppfører seg i den simpleste eller mest økonomiske måten mulig. (S. 46)

Question 13

Variabel

Answer 13

Alle karakteristiker eller faktorer som kan variere. (S. 46)

Question 14

Operasjonell definisjon

Answer 14

Definerer en variabel i form av den spesifikke fremgangsmåten man skal produsere eller måle den i, eller definere en variabel i form av en menneskelig kvalitet eller status (sivil status, akademisk grad etc.).

Eksempelvis abstrakte variabler som kan variere fra person til person som depresjon. Fremgangsmåten for å måle depresjon hos et dyr kan være å putte det i en beholder med vann og måle hvor lenge dyret svømmer for å kunne holde hodet over vann før det gir opp. (Verb: Operationalize) I et eksperiment skiller man mellom conseptual level og operational level. Hvor først nevne beskriver ganske overfladisk hva det er man ønsker, eks. læring. Og sist nevnte beskriver i mye mer detalj, eks. memorering av pusle spill. (S. 47, 62)

Question 15

Elektroencefalografi(EEG)

Answer 15

Hjerne scanning; måler aktivitet hos en stor gruppe av nevroner gjennom en serie av store elektroder plassert på hodebunnen. (S. 47)

Question 16

Selv rapportering og rapportering fra andre

Answer 16

Selv rapportering foregår ved at subjektet selv rapporterer inn til forsknings eksperimentet igjennom en spørreundersøkelse eller dybdeintervju. Problematisk med dette er at subjektet selv da kan velge å ikke svare ærlig og heller velge å lyve seg til et mer sosialt akseptabel svar. For å redusere risikoen for dette kan man velge å la subjektet teste anonymt eller at andre som kjenner subjektet svarer ut i fra sånn h*n kjenner subjektet. Sist nevnte kalles rapportering fra andre. (S. 47)

Question 17

Observere og filme åpenlys adferd

Answer 17

Observere synlig adferd. Man kan også lage et kode system med ulike adferds koder, som ved å observere en mor og et barn hvor barnet bygger lego med koder som “heier på baret”, “hjelper barnet” og “kritiserer barnet”.

Question 18

Usynlige målinger

Answer 18

Målinger hvor ikke subjektet er viten om at det blir forsket på.

Question 19

Arkiv studier

Answer 19

Bruke statistikk, dokumenter og filmer som allerede finnes i forskning.

Question 20

Psykologiske tester

Answer 20

Personlighetstester(Ja/Nei og stimuli), intelligenstester og nevropsykologisketester. (S. 48)

Question 21

Fysiologiske målinger

Answer 21

Bpm, blodtrykk, respirasjon rate, hormon nivå, og elektriske og biokjemikale prosesser.

Question 22

Etiske prinsipper innen forskning

Answer 22

Kompetanse; opprettholdes med mye trening og opererer innen egne grenser,

ansvar; utføre på profesjonelt nivå med forsiktighet,

integritet; være ærlig og nøyaktig,

respekt; respektere andres verdi og rettigheten deres til å bestemme selv.

Question 23

Informert samtykke

Answer 23

Før studien skal gjennomføres bør subjektene være innforstått om studiens formål og fremgangsmåte, studiens fordeler og ulemper, subjektets rettigheter til å avbryte forsøket når dem ønsker og hva som er konfidensielt og ikke. Når man jobber med barn eller andre som ikke har mulighet til gi ekte informert samtykke (eks. mentalt syke) vil man være avhengig av å hente samtykke fra foreldre eller foresatt. (S 49-50)

Question 24

“Villedene informasjon” (Deception)

Answer 24

Oppstår når deltagerne av en studie blir lurt/er ukjent med en studies formål og/eller fremgangsmåte. De er kjent med at de blir forsket på men vet ikke hva eller tror det er noe annet. Bryter med informert samtykke. (S. 50)

Question 25

Bruk av dyr innen forskning

Answer 25

Man kan bruke dyr innen forskning på flere forskjellige måter. Man kan se etter adferd som speiler menneskers og man kan teste medikamenter, generelt ting som er for etisk brytende for å utføre på mennesker. Allikevel følger det visse etiske sider også ved slik forskning. Man skal også være ekstra obs på hvordan ting rundt påvirker dyr i forskning hvor målet er å forstå seg mer på menneske. Dette utarter seg ved tilfeller når andre faktorer ikke menneske blir utsatt for påvirker resultatet i forskningen på dyret. Som boforhold og stress. (S. 51-52)

Question 26

Deskriptiv forskning

Answer 26

Prøver å identifisere hvordan mennesker og andre dyr oppfører seg, hovedsaklig i naturlige settinger. (S. 54)

Question 27

Naturlig observasjon

Answer 27

Teknikk hvor forskeren observerer adferd i en naturlig setting. Vil også innebære å unngå å bli sett, ettersom tilstedeværelsen kan være med å påvirke resultatet. (S. 54)

Question 28

Tilvenning (Eng. habituation)

Answer 28

Prosessen hvor man blir vant til tilstedeværelsen til noen (her: en observatør). Innen forskning brukes det til forskernes gode ved at observatøren oppholder seg rundt subjektet i forkant av observasjonen slik at subjektet blir vant med observatørens tilstedeværelse og begynner å ignorere observatøren. På den måte kan man gjennomføre naturlig observasjon og forsatt være tilstede å observere. (S. 55)

Question 29

Populasjon og sample

Answer 29

Dem vi ønsker å få en forståelse om gjennom forskningen. Sample er den gruppen samlet fra populasjonen. (Se: Representation sample og unrepresentation sample) (S. 55)

Question 30

Tverrsnittstudie (Cross-sectional study)

Answer 30

Studie hvor all empiri er innhentet på et tidpunkt eller over et definert tidsrom. Studien har derfor som evne å vise hvordan ting er på det ene tidspunktet. (S. 55)

Question 31

Korrelasjon(-forskning) (Eng. Correlational research) og spredningskartlegging

Answer 31

Måler en variabel opp mot en annen variabel for å se om de er relatert. Eks. stiger antall is med temperaturen? X->Y. Man kan ikke trekke kausale konklusjoner ved en korrelasjonsstudie, dette på grunn av tredje variabel-problem. Spredningskartlegging er grafer som viser korrelasjon mellom to variabler. (S. 58, 67, 60)

Question 32

Bidirectionality problem

Answer 32

Et problem hos noen korrelasjons studier, er at de ikke tar høyde for begge veis påvirkning av variablene. Man ser bare på hvordan den ene påvirker den andre og dermed konkluderer etter det. Ved for eksempel ved SAD-studien(Seasonal affektive disorder, k.f. hvordan antall timer sollys påvirker menneske) konkluderte forskerne bl.annet med at økt sollys førte til at folk var mer ute og dermed følte seg bedre. Men man skal ikke se bort i fra påvirkningen av at det å føle seg bedre gjorde at folk ville være mer ute også. X<->Y. (S. 58)

Question 33

Tredje-variabel problem

Answer 33

En tredje-variable(Z), eks. personlighet, er med på å påvirke resultat av en korrelasjon. X<->Z<->Y. (S. 58-59)

Question 34

Positiv og negativ korrelasjon

Answer 34

Ved en positiv korrelasjon er begge sider økende. I en negativ korrelasjon øker den ene mens den andre synker. (S. 59)

Question 35

Korrelasjons koeffisient

Answer 35

Statistikk som indikerer direksjonen og styrken mellom to variabler. (S. 59)

Question 36

Eksperimentell- og kontroll grupper, og tilfeldig plassering

Answer 36

Den eksperimentelle gruppen er den som blir gitt behandlingen/blir utsatt for den avhengige variabelen. Kontroll gruppen er med for å teste om det utgjør noen forskjell fra å ikke bli utsatt for behandling/null nivå av den avhengige variabelen. Man kan bruke tilfeldig plassering når man velger ut hvem som skal i hvilken gruppe, på den måten er det tilfeldig hvem som har egenskaper som kan gjøre at forskningen ikke stemmer. Eks. gode lese egenskaper i en studie som innebærer lesning som avhengig variabel. (S. 62-63)

Question 37

Avbalansering

Answer 37

En måte å redusere sjansen for at andre faktorer er med å spille inn på resultatet. Både den eksperimentelle og kontroll gruppen blir utsatt for de samme avhengige variablene, men i motsatt rekkefølge. (S. 63)

Question 38

Kvalitativ og kvantitativ studie

Answer 38

Forskjellen mellom kvalitativ og kvantitativ studier er at ved kvantitativ studier så fokuseres det på et høyere antall subjekter mens ved kvalitative bruker man mer tid på hver av subjektene. Eksempel på studier brukt i kvantitative studier er spørreundersøkelser, mens ved kvalitative studier in-depth intervjuer. Begge metodene kan brukes om hverandre i mixed method design, hvor man bruker aspekter fra begge typene. (S. 64)

Question 39

Indre validitet

Answer 39

I hvilken grad et eksperiment fører til klare kausale konklusjoner. Den indre validiteten er høy når det ikke er noen mulig tredjevariabel. (S. 66-67)

Question 40

Forstyrrende variabler

Answer 40

To variabler som man ikke vet hvilken som er med å påvirke den avhengige variabelen. (S. 67)

Question 41

Krav-karakteristika

Answer 41

Feilkilder deltakerne av et eksperiment får med seg, om hva som forventes av adferden deres. Dette være med på å påvirke det endelige resultatet på hvordan deltageren oppfører seg. For eksempel hvis deltagerne blir fortalt at de skal drikke ikke-alkoholholdig drikke kan det føre dem til å prøve å oppføre seg mer edru, eller motsatt oppføre seg fulle for å bidra til ønsket resultat. (S. 67-68)

Question 42

Placebo og placebo effekt

Answer 42

En opplevelse av at noe funker uten at det faktisk funker, fordi mottakeren forutser at det skal funke. (S. 68)

Question 43

Forventningseffekt (EEEs, experimenter expectancy effects)

Answer 43

Forventningseffekt refererer til uheldige og unintensjonelle påvirkninger forskeren kan ha på subjektet under forskningen, slik at det bekrefter ens hypotese. (S. 64)

Question 44

Dobbel-blind prosedyre

Answer 44

Både forskere og deltagere er uviten om hvem som får/gjør hva. På den måten reduserer man sjansen for EEEs og placebo. Deltageren er uviten om hva den er gitt (ved et medisin teste-scenario) og den som gir medisinen er også ukjent med hvem som får hva. (S. 69)

Question 45

Ekstern validitet

Answer 45

Til hvilken grad resultater fra en studie kan generaliseres til andre populasjoner, settinger og forhold. (S. 69)

Question 46

Replikasjon

Answer 46

Prosessen med å gjenta en undersøkelse for å avgjøre hvorvidt de originale resultatene kan bli duplisert/oppnådd på nytt. (S. 64)

Question 47

“Beskrivende statistikk” (Descriptive statistics)

Answer 47

Statistikk som oppsummerer og beskriver egenskaper ved et sett (eller en fordeling) av data. (S. 74)

Question 48

Sentral tendens mål

Answer 48

Typetall(mode), median og gjennomsnitt(mean); alle mål på å finne et tall som er “typisk for fordelingen”. (S. 74)

Question 49

Variasjons mål

Answer 49

Variasjonsbredde(range) og standardavvik(SD, standard deviation) (S. 75)

Question 50

Slutningsstatistikk (Inferential statistics)

Answer 50

Sannsynlighetsbasert statistikk som forteller oss hvor sikre vi kan være på å trekke konklusjoner om populasjonen basert på data levert fra et utvalg fra den fordelingen. (S. 75)

Question 51

Statistikk signifikans (Statistical significance)

Answer 51

Sannsynligheten for at et funn ikke skyldes tilfeldigheter. I psykologisk forskning er det vanlig å si at et resultat er statistisk signifikant hvis det kunne oppstått ved tilfeldighet sjeldnere enn 5 ganger på 100 forsøk. (S. 75-76)

Question 52

Meta-analyse

Answer 52

Statistisk fremgangsmåte for å kombinere resultater fra ulike studier som undersøker samme emne.

Question 53

Komparativ metode

Answer 53

Sammenligne et studieobjekt over tid, mellom kulturer, arter m.m. (Forelesning)