Kap. 11 Natur og natursyn Flashcards
teleologi
Lære som forklarer prosesser ved å vise til målet prosessene utvikler seg mot, og som de dermed realiserer.
organismer
Levende ting, nevnes i sammenheng med Aristoteles da naturen består av levende ting ifølge han.
det teleologiske natursynet
Tilknyttet antikken og den systematiske læren om naturen som filosofen Aristoteles utviklet. Natursynet går ut på at prosessene i naturen er rettet mot å realisere visse mål, og at man kan forklare prosessene som foregår ved å kjenne til disse målene.
substans
Tingen som har selvstendig eksistens, som ikke er avhengig av noe annet for å eksistere, ifølge Aristoteles. Enhver substans oppfattes som en enhet av form og stoff:
- Form: Hva slags type ting det dreier seg om
- Stoff: uttrykker tingens individualitet
EKS: kattene Salt og Pepper - Deler samme form (katter), men består av ulikt stoff (to individuelle katter).
Hvilke 4 typer forandring finnes ifølge Aristoteles?
- Stedsbevegelse
- Kvalitativ bevegelse
- Kvantitativ bevegelse
- Radikal bevegelse: tilblivelse og tilintetgjørelse av ting
Forklar de 4 typene forandring med eple-eksemplet.
- Hvor eplet ble til og hang på greina, til stedet det falt ned og råtner og til slutt blir til intet.
- Endringen fra grønt til rødt, også brunt.
- Endringen i størrelse og vekt.
- Eplets eksistens: Fra det først viste seg som eplekart til det har mistet all epleform og blitt til jord.
mekanisme
Ting der bevegelse av en eller flere deler fører til forutsigbar bevegelse av andre deler.
det mekanistiske natursynet
Natursyn hvor naturen forstås analogt til en mekanisme eller maskin, og der formålårsaker, tanken om naturen som et kosmos og Gud mister forklarende kraft og forsvinner. Galileo Galilei spiller en stor rolle i utviklingen av dette natursynet. Kan systematisk framstilles slikt:
1. Naturen består av materie.
2. Materielle ting skiller seg fra hverandre kun kvantitativt.
3. Materielle ting har treghet.
4. Kun én type årsak aksepteres, bevirkende årsaker.
5. Kun én type bevegelse finnes i universet, stedsbevegelse, der materie forflytter seg i rommet.
6. Lover som beskriver hvordan materielle ting beveger seg, gjelder universelt, overalt i universet.
Førte til enorme framskritt innen naturvitenskapelig forskning og teknologiutvikling, og har hatt innflytelse på måten vi forholder oss til naturen på i vårt moderne samfunn.
Demokrits atomisme
Demokrit benektet at atomene atskilte seg fra hverandre på annen måte enn rent kvantitativt, de var bare forskjellige når det gjaldt størrelse og figur. Synlige forandringer skyldtes bare endringer i atomenes sammensetning, selv var de uforanderlige.
(“Atomisme er den oppfatning at den materielle virkelighet består av minstepartikler som er uforgjengelige og uforanderlige. All forandring i den virkelighet vi opplever må derfor føres tilbake til forandringer i forholdet mellom minstepartiklene.”)
materie
naturens bestanddeler i et mekanistisk natursyn. materien har utstrekning, størrelse, form, masse og vekt.
evolusjonsteorien
Utviklet av Charles Darwin. Teori om hvordan endring i biologiske arter og danning av nye foregår.
kvantemekanikken
Kvantemekanikk er en del av kvantefysikken og utgjør den formelle, matematiske beskrivelsen av grunnleggende partiklers oppbygging og dynamikk. Startet sammen med relativitetsteorien store omveltninger i det mekanistiske natursynet i det 20. århundre.
relativitetsteorien
Består av to teorier, den spesielle og den generelle relativitetsteorien. Ble framsatt av Albert Einstein. Teoriene gir oss en bevegelseslære som erstatter den klassiske mekanikken. Det er en teori som hevder at materie, rom og tid henger internt sammen.
den spesielle relativitetsteorien
Fra 1905 er en bevegelseslære bygget på to prinsipper. Det ene er det spesielle relativitetsprinsippet som sier at naturlovene er like for alle observatører som beveger seg jevnt og rettlinjet i forhold til hverandre. Det andre er at lyshastigheten i tomt rom er konstant og uavhengig av lyskildens bevegelse.
den generelle relativitetsteorien
Fra 1915 er en bevegelseslære hvor Einstein viser at rommet er det noe masset ligger i, og som krummer seg rundt det. Er massen stor nok, slik f.eks. massen til en planet er, vil denne krummingen kunne måles.